Miljøpolitikken bør ta hensyn til nettverkseffekter
En ny teoretisk studie viser at høye subsidier til rene teknologier eller høye skatter på skitne teknologier i en tidsavgrenset periode kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette med utgangspunkt i at mange rene teknologier kjennetegnes av positive nettverkseffekter.
Hva er nettverkseffekter?
Positive nettverkseffekter oppstår når en aktørs kjøp av et gode øker nytten til alle andre kjøpere av godet. Dette kan være en direkte effekt; jo flere som bruker en type plattform for videomøter, jo bedre er det for alle brukerne av denne plattformen da mulighetene for å erstatte flyreiser med videomøter øker. Det kan også være en indirekte effekt i den grad nytten av et gode avhenger av tilbudet av et annet komplementært gode. Et eksempel er karbonfangst fra kraftverk og industri hvor nytten for den enkelte bedrift avhenger av tilgjengeligheten til rør for transport av CO2. Et annet eksempel er elbiler hvor nytten avhenger av tettheten av ladestasjoner og da særlig såkalte hurtigladestasjoner.
Velger markedet riktig?
Den teoretiske studien fra SSB-forsker Mads Greaker og Kristoffer Midttømme i Menon Economics viser at dersom myndighetene ikke tar hensyn til nettverkseffektene, så kan «markedet» velge «feil» teknologi. Teknologien som av en eller annen grunn kom først, har en fordel i et allerede godt utbygd nettverk, og markedet forblir i den etablerte teknologien selv om en ny, og potensielt velferdsfremmende teknologi, blir tilgjengelig. Dette blir gjerne omtalt som teknologisk innlåsing.
Skattlegging av den skitne teknologien som kun tar hensyn til miljøeffekten kan med andre ord føre til teknologisk innlåsing. Dette kan skje selv om den rene teknologien er patentert av en monopolist som har mulighet til å sette lave introduksjonspriser for å penetrere markedet. Årsaken er at monopolisten kan finne det mer lønnsomt å skumme markedet ved å selge til de mest betalingsvillige konsumentene istedenfor å investere videre i et større nettverk.
Prisvinnende forskning
Greaker og Midttømme har blitt tildelt den internasjonale Erik Kempe-prisen for forskningen sin. De vant prisen for beste vitenskapelige artikkel innen miljø- og ressursøkonomi publisert de siste to årene. Artikkelen «Optimal Environmental Policy with Network Effects: Will Pigouvian Taxation Lead to Excess Inertia? », ble publisert i Journal of Public Economics i 2016.
Forskerne Mads Greaker i SSB og Kristoffer Midttømme i Menon Economics har blitt tildelt den internasjonale Erik Kempe-prisen for forskningen sin. Den prisbelønnede studien viser at dersom myndighetene ikke tar hensyn til nettverkseffektene, kan markedet velge «feil» teknologi.