Økt bruk av dagens biodrivstoff sikrer ikke overgang til andre generasjons biodrivstoff

Det viser rapporten Klimapolitikk og andre generasjons biodrivstoff: Status og fremtidige utfordringer av Håkan Eggert, Mads Greaker og Emily Potter.

Bør myndighetene støtte andre generasjons biodrivstoff?

Myndighetene i USA, EU og Norge ønsker å fremme forskning og utvikling (FoU) av utslippsfrie alternativer til dagens fossilbaserte drivstoffer. Et mulig alternativ er såkalt biodrivstoff. Fordelen med biodrivstoff er at det er lett å tilpasse til dagens transportteknologi og infrastruktur. Gitt at myndighetene ønsker å fremme FoU av utslippsfrie alternativer til dagens fossilbaserte drivstoffer, analyserer rapporten hvordan dette kan innrettes.

Rapporten ser nærmere på potensialet til såkalt andre generasjons biodrivstoff. Dette drivstoffet benytter cellulose som råvare, noe som øker råvaretilgangen betydelig. Det blir også hevdet at potensialet for utslippsreduksjoner er høyere med andre generasjons enn første generasjons biodrivstoff. På den annen side ligger kostnadene for andre generasjons biodrivstoff fortsatt over første generasjons biodrivstoff, spesielt etanol basert på sukkerrør.

Rapporten analyserer følgende to spørsmål:

• Bør FoU av andre generasjons biodrivstoff støttes av myndighetene på lik linje med andre utslippsfrie alternativer til fossilbaserte drivstoffer som hydrogen? 
• Hvordan bør den offentlige støtten eventuelt innrettes?

Teknologiutvikling gjennom FoU-støtte

Det er blitt hevdet at høy produksjon og bruk av førstegenerasjons biodrivstoff øker sannsynligheten for at andre generasjons biodrivstoff vil lykkes. Rapporten stiller imidlertid spørsmålstegn ved om det er noen sammenheng mellom utviklingen av andre generasjons biodrivstoff og bruken av første generasjons biodrivstoff. Begge deler er lett å tilpasse til dagens transportteknologi og infrastruktur. Men produksjonsprosessene er forskjellige. De problematiske stadiene i produksjonen av andre generasjons biodrivstoff er fraværende i produksjonen av første generasjons biodrivstoff. Ifølge rapporten trengs FoU, og ikke økt produksjon og bruk av førstegenerasjons biodrivstoff, for å sikre overgang til andre generasjons drivstoff.

Beskytte mot import?

Enkelte ønsker også å beskytte andre generasjons biodrivstoff mot konkurranse fra import av billige første generasjons biodrivstoff produsert i utviklingsland. Med målrettet støtte til FoU av andre generasjons biodrivstoff er behovet for å beskytte denne industrien med handelstiltak og lignende ikke tilstede. Det er på ingen måte sikkert at andre generasjons biodrivstoff vil spille noen sentral rolle når det gjelder å redusere utslippene fra transportsektoren. Kostnadene kan forbli høye, råstofftilgangen kan vise seg å være utilstrekkelig og mulighetene for utslippsreduksjoner begrenset. Denne usikkerheten tilsier at myndighetene ikke oppretter støtteformer det er vanskelig å trekke tilbake.

Potensialet størst for biokjemisk etanol

Andre generasjons biodrivstoff kan inndeles i termokjemisk biodiesel og biokjemisk etanol. For termokjemisk biodiesel synes mulighetene for kostnadsreduksjoner å være små. Biokjemisk etanol er på den annen side en langt mer umoden teknologi. En kombinasjon av forskning og utvikling og prøving og feiling (learning-by-doing) synes nødvendig for å få ned kostnadene. Dette tilsier at FOU knyttet til utvikling av biokjemisk etanol støttes på linje med andre umodne, utslippsfrie alternativer til fossilbaserte drivstoffer.

Offentlig støtte til FoU av andre generasjons biodrivstoff kan også gis på en indirekte måte. Det viktigste tiltaket i så måte er å sikre en riktig prising av fossilt drivstoff nå og i framtiden slik at det skapes et varig marked for utslippsfrie alternativer til fossilbaserte drivstoffer.