118832
118832
forskning
2010-12-13T07:00:00.000Z
no

Hvor mange besteforeldre har norske barn?

Publisert:

Mange barn håper på gave fra besteforeldrene sine til jul. Hvor mange besteforeldre har egentlig barn i Norge, og hvor gamle er besteforeldrene?

Forskerne Lars Dommermuth, Jan Lyngstad og Turid Noack har benyttet spesielt tilrettelagte opplysninger fra Folke­registeret for å se om de kan svare på hvor mange besteforeldre av norske barn som er i live.  Registeret gir ikke informasjon om besteforeldre bosatt utenlands (se tekstboks).

Nesten halvparten av de yngste har alle fire besteforeldre i live

De yngste barna har mest å håpe på når det gjelder gave fra besteforeldre. Blant førskolebarna , det vil si blant dem som er under seks år, har nesten halvparten (49 prosent) alle sine fire besteforeldre i live, 21 prosent har tre, 16 prosent har to og 4 prosent har én. For de resterende 10 prosent er besteforeldrene enten døde eller de bor i et annet land.

Naturlig nok har de eldre barna færre besteforeldre i live enn førskolebarna. Vel en tredel (37 prosent) av barna i alderen seks til tolv år har alle fire i live, 27 prosent har tre, 18 prosent har to besteforeldre og 7 prosent har bare én. 11 prosent har ingen besteforeldre bosatt i Norge, men kan ha besteforeldre i utlandet. 

Av tenåringene (13-17 år) er det enda færre som har alle fire besteforeldre i live, knapt en av fire (23 prosent), 28 prosent har tre, 24 prosent har to besteforeldre og 12 prosent har bare én. 13 prosent har enten ingen besteforeldre i live eller bare besteforeldre bosatt i utlandet.

Figur 1. Barn 0-17 år etter antall besteforeldre. 2009. Prosent

Hvor gamle er besteforeldrene?

Av besteforeldrene er mormor gjennomgående den yngste og farfar den eldste (se figur 2). Dette skyldes at kvinner vanligvis får barn tidligere i livet enn menn, et mønster som forplanter seg gjennom generasjonene, og dermed blir kvinner mormor tidligere enn menn blir farfar.

For 0-åringene er gjennomsnittsalderen for alle besteforeldrene godt under pensjonsalder, fra 57 år for mormor til 62 år for farfar. For 17-åringene er gjennomsnittsalderen for samtlige besteforeldre mer enn 70 år, fra 71 for mormor til 75 for farfar. Her vil det selvsagt kunne være store forskjeller fra familie til familie.

Figur 2. Barn 0-17 år etter besteforeldrenes gjennomsnittsalder. 2009

Tre av fire har mormor

Tre av fire eller 76 prosent av alle barn har en mormor, mens bare 58 prosent har en farfar (tabell 1). Andelen med farmor og andelen med morfar er henholdsvis 71 og 64 prosent.

67 prosent av førskolebarna har farfar mot 59 prosent av barn 6-12 år. Blant tenåringene har mindre enn halvparten (46 prosent) farfar, mens 71 prosent har en mormor.

 

Tabell 1. Barn i ulike aldere etter besteforeldre bosatt i Norge
  Alle 0-5 år 6-12 år 13-17 år
Mormor 76 79 77 71
Morfar 64 72 65 54
Farmor 71 76 72 65
Farfar 58 67 59 46

 

3 millioner julegaver?

Dersom vi antar at alle disse besteforeldrene i snitt kjøper én julegave til hvert av barnebarna sine, ville det bli nesten tre millioner gaver! Mer eksakt hvor mange julegaver som kommer fra besteforeldre er ikke godt å anslå. Som oftest vil vel mormor og morfar og farmor og farfar gi gaver i fellesskap.  Men besteforeldre er jo snille, så kanskje vanker det både en ”hard” og en ”myk” pakke om ikke flere?

En del barn vil også ha besteforeldrene sine i andre land, for eksempel barn av første­generasjons innvandrere hvor besteforeldrene bor i hjem­landet. Men hvor mange som kan vente seg pakke fra utlandet er ikke mulig å beregne, fordi vi ikke vet om besteforeldrene som ikke bor i Norge, er i live eller ikke.

Om besteforeldre eller foreldre har funnet seg en ny partner, kan familien også omfatte en eller flere stebesteforeldre i tillegg til eller istedenfor de biologiske besteforeldrene. Hvor mange barn dette gjelder viser heller ikke de dataene vi benytter her.

 

Datasettet som er benyttet, Slekts- og generasjonsdata, bygger på opplysninger i Det sentrale folkeregister om personen selv og personens mor og far. Det sentrale folkeregister ble dannet i 1964 med utgangspunkt i data fra Folke og boligtellingen 1960 og er nær heldekkende når det gjelder foreldreopplyninger for personer som er født i Norge i 1954 og senere. For utenlandskfødte finnes det kun henvisning til foreldre hvis disse er eller har vært bosatt i Norge etter 1960.

Alle beregninger er gjort med barn som enhet. Dette tallgrunnlaget kan ikke brukes til å vise hvor mange besteforeldre det finnes i befolkningen.

 

Arbeidet med tilrettelegging av datafiler og analyse av data er finansiert av Norges forsknings­råd innenfor rammen av et felles prosjekt mellom Norsk institutt for forskning om velferd og arbeid (NOVA) og Statistisk sentralbyrå.

I Samfunnsspeilet 1/2011 kommer en artikkel om besteforeldreerfaringer for kvinner og menn født 1940-44.  

Kontakt