336518
/energi-og-industri/statistikker/indenergi/aar
336518
statistikk
2018-05-23T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
indenergi, Energibruk i industrien, industrinæringer, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsoljer, fjernvarme), energipriser, energikostnader, kraftintensiv industri, egenprodusert energi, innkjøpt energi, egentilvirket energiIndustri og bergverksdrift, Energi, Energi og industri
true

Energibruk i industrien

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

79 049

GWh totalt energiforbruk i norsk industri og bergverk i 2017

Energibruk og kostnader for bedrifter i industri og bergverk1
Total energibrukEnergikostnader
GWhProsentMill.krProsent
201722016 - 2017201722016 - 2017
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Foreløpige tall.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk79 0493,820 3118,5
05,07,08,09.9 Bergverk1 193-14,7714-8,3
10-33 Industri77 8564,219 5979,2
10-12 Nærings- og nytelsesmidler5 20510,42 47615,5
16 Trelast- og trevareindustri1 942-2,5442-2,6
17 Papir- og papirvareindustri5 3899,51 28610,7
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri24 6764,13 8041,0
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 7187,01 39024,3
24 Metallindustri33 0023,08 50610,5
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 924-1,61 6935,2

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.1
2017
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (kr/M1 og øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor.
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003. Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Totalt energibruk (M1 = GWh ).79 049100,0...
 
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).65 44482,820 311.31,0
Elektrisk kraft (M1 = GWh )245 22145 22157,214 71732,532,5
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )209 0442 4103,01 3116 27154,4
Parafin (M1 = tonn )1 77823168 99969,6
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )52 4716313907 43361,8
Tungdestillater (M1 = tonn )6 52778304 59638,5
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )14 616165664 51640,0
Spillolje (M1 = tonn )45 721457932 03420,4
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )87 9311 0567158 13167,7
Gass (M1 = GWh )6 1386 1387,81 931.31,5
Flytende propan og butan (M1 = tonn )157 7942 0227915 01339,1
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )126 5991 7096144 85035,9
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )172 0861 6883702 15021,9
Brenngass (M1 = tonn )32 7954551053 20223,1
CO-gass (M1 = GWh )2632635119,419,4
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )31 094 2769 07311,51 3251 21114,6
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )3111 265868827379,4
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )333 479265561 67321,1
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3576 9524 50357599712,8
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3372 5802 9515541 48718,8
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3424 730240301 21312,5
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )31 4032452889211,4
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 2141 2141,541734,334,3
Damp (M1 = GWh )82882824629,729,7
Fjernvarme (M1 = GWh )38538517144,444,4
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )8348341,080.9,6
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )388 446777521346,7
Annet biobrensel (M1 = GWh )32321959559,4
Pellets (M1=tonn)4 6712691 92734,6
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )55 5205530,75309 54695,8
Bensin (M1 = 1 000 liter )1 834162312 541143,8
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )38 79738742210 877109,0
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )14 890150855 70956,7
Egentilvirket energi (M1 = GWh )13 60513 60517,2-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )676 1341 690-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )118118-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )846846-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )356356-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..

Tabell 2 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.1
2017
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transportEgentilvirket bioenergiEgentilvirket kraftEgentilvirket gass
1Publisert på bakgrunn av SN2007
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk79 04945 2212 4106 1389 0731 2148345532 65535610 595
05,07,08,09.9 Bergverk1 19341162856---83-14-
10-33 Industri77 85644 8101 7826 0829 0731 2148344702 65534110 595
10-12 Nærings- og nytelsesmidler5 2052 9654391 232-3452518019--
16 Trelast- og trevareindustri1 9426147647-9015222941--
17 Papirmasse, papir og papirvarer5 3893 770177129-3533619366-
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri24 6767 7923302 5402 7494052912514525510 144
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 7181 2284311 2641 074102482606--
24 Metallindustri33 00226 2911507645 25013-3-80451
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 9242 151180106-31581568--

Tabell 3 
Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.

Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.1
2017
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk20 31114 7171 3111 9311 32541780530
05,07,08,09.9 Bergverk71418642027---81
10-33 Industri19 59714 5318911 9041 32541780449
10-12 Nærings- og nytelsesmidler2 4761 474250453-14214143
16 Trelast- og trevareindustri4423165416-211025
17 Papirmasse, papir og papirvarer1 2861 1606449-1111
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri3 8042 5621495943031453416
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri1 3905131555091095989
24 Metallindustri8 5067 2559423091211-3
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon1 6931 25112553-912172

Tabell 4 
Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.

Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.1
2017
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk25,732,554,431,514,634,49,695,9
05,07,08,09.9 Bergverk59,945,366,848,6:160,0:97,3
10-33 Industri25,232,450,031,314,634,49,695,6
10-12 Nærings- og nytelsesmidler47,649,757,036,8:41,256,679,2
16 Trelast- og trevareindustri22,851,570,934,4:23,26,3112,6
17 Papimasse, papir og papirvarer23,930,836,437,9:4,03,394,8
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri15,432,945,123,411,035,811,664,4
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri29,541,836,040,310,255,239,7108,6
24 Metallindustri25,827,662,730,117,486,9:116,7
13-15,18,25-33 Annen industri57,958,269,450,0:28,821,7110,0

Tabell 5 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.1
2016
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003.Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Totalt energibruk (M1 = GWh ).76 180100,0...
 
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).64 49384,718 727.29,0
Elektrisk kraft (M1 = GWh )244 75144 75158,713 92931,131,1
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )239 6262 7633,61 3525 64248,9
Parafin (M1 = tonn )1 0151387 88261,5
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )54 5066563566 53154,3
Tungdestillater (M1 = tonn )9 516114424 41436,8
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )11 874134514 29538,1
Spillolje (M1 = tonn )52 906529971 83318,3
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )109 8091 3187977 25860,5
Gass (M1 = GWh )5 6945 6947,51 525.26,8
Flytende propan og butan (M1 = tonn )152 5981 9576124 01131,3
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )104 0841 4054534 35232,2
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )161 1341 5813131 94219,8
Brenngass (M1 = tonn )34 097474932 72819,6
CO-gass (M1 = GWh )2772775419,519,5
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )31 088 5068 82911,61 05096511,9
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )96 330752666858,8
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )25 645203341 32616,7
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3549 5724 29043579210,1
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3387 1533 0664681 20915,3
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )429 806290268729,0
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )29 259228206848,8
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 1571 1571,535030,330,3
Damp (M1 = GWh )80780719824,524,5
Fjernvarme (M1 = GWh )35035015243,443,4
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )7527521,079.10,5
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )346 444693541567,8
Annet biobrensel (M1 = GWh )57572442,142,1
Pellets (M1=tonn)360212 77850,0
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )54 9375470,74448 08281,2
Bensin (M1 = 1 000 liter )3 002263110 326119,2
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )32 97933033610 188101,8
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )18 956191764 00939,8
Egentilvirket energi (M1 = GWh )11 68711 68715,3-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )543 1211 358-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )136136-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )870870-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )287287-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..

Om statistikken

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor norsk industri og bergverk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energibruk: Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff er ikke inkludert i statistikken. I statistikken skilles det mellom bruk av innkjøpt energi og egentilvirket energi. Egentilvirket energi omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), dampgjennvinning, egen elektrisitetsproduksjon i virksomheten, ol. Egentilvirket elektrisitet i industrikraftverk når maskineffekten er større enn 500 kW, samles inn i den årlige elektrisitetsstatistikken, og holdes derfor utenfor denne statistikken.

Gigawattimer  (GWh) = million kWh

Terrawattimer (TWh) = milliard kWh  

Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer innen norsk industri, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og totalt forbruk for virksomheten, har vi også regnet om energivarene til den felles enheten GWh (milliard watt). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene.

Vi har delt energivarene inn i 10 grupper, 7 grupper for innkjøpt energi og 3 for egentilvirket energi.

Innkjøpt energi:

Elektrisk kraft = Innkjøpt elektrisk kraft

Petroleumsprodukter = Innkjøpt lett fyringsolje, tungdestilat, tungolje, parafin, spillolje og avgiftsfri diesel

Gassprodukter = Innkjøpt LPG (propan og butan), flytende naturgass (LNG), naturgass i gassform (NGG), brenngass og CO-gass

Kullprodukter = Innkjøpt kull, koks og petroleumskoks brukt som brensel og reduksjonsmiddel

Damp og fjernvarme = Innkjøpt fjernvarme og damp

Treavfall og spesialavfall = Innkjøpt trevirke, organisk avfall og annet avfall

Petroleumsprodukter til transport = Innkjøpt bensin, avgiftspliktig diesel og marine gassoljer

 

Egentilvirket energi:

Treavfall, avlut og spesialavfall = Eget trevirke, avlut og annet avfall

Elektrisk kraft = Egentilvirket elektrisk kraft

Gass = Egentilvirket CO-gass, brenngass, raffinerigass og annen egentilvirket gass

Virksomhet: Statistikken har virksomhet som observasjonsenhet og analyseenhet. Virksomhet er definert som en lokalt funksjonell avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Virksomheten vil enten tilsvare foretaksenheten eller være en av flere virksomheter i et foretak. Foretaket er den organisatoriske og oppgavepliktige enheten, og den som plikter å utføre regnskap.

Følgende retningslinjer benyttes for å dele foretaket opp i virksomheter: virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte virksomheter som hører til forskjellige næringsgrupper (4-sifret) kan regnes som særskilte virksomheter selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere virksomheter, kreves at hver av virksomhetene har minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering 2002 (SN02) t.o.m. 2003. SN2007 fra og med 2003.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, men det kan ved forespørsel lages fylkestall

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Foreløpige tall publiseres ordinært ca. et halvt år etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i energibalansen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Energibalansen brukes i årlig rapportering til Eurostat, IEA og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Reviderte mikrodata og rådata lagtidslagres som tekstfiler

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden midten av 70-tallet innhentet opplysninger om energibruk som en del av strukturstatistikken for industrien. Fra 1998 ble opplysningene om energibruk skilt ut i en egen undersøkelse. Bakgrunnen for dette er et utviklingsprosjekt som SSB gjennomfører i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (Enova fra 2003), der formålet er å styrke statistikken over industriens energibruk, både når det gjelder innhold, kvalitet, aktualitet og nye statistikkprodukter.

Felles datafangst

Fra og med 2011-årgangen av statistikken ble revidert databehandlingsavtale inngått med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven brukes som grunnlag for innsamlingen av både mengde- og kostnadsopplysninger. Gjennom statistikkloven, beholder Statistisk sentralbyrå kopi av opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk. NVE utleverer mengdedata for energibruk til Miljødirektoratet og Enova. Felles innsamling på vegne av avtalepartneren er et ledd i å redusere oppgavebyrden i næringslivet.

Brukere og bruksområder

Statistikken over industriens energibruk benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (NVE, departementene m.fl.), ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i SSB er statistikken viktig som grunnlag for nasjonalregnskapet, energiregnskapet, energibalansen og utslippsregnskapet. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over industriens energibruk har samme populasjonsavgrensing som den årlige industristatistikken. Denne koblingen gjør det mulig å fremskaffe ulike energiindikatorer, der energibruk blir sett i forhold til ulike aktivitetsmål, f.eks. utførte timeverk, sysselsetting, bearbeidingsverdi (verdiskaping), bruttoproduksjonsverdi, o.l.

Statistikken over industriens energibruk er viktig for beregning av energibruk i energiregnskapet og energibalansen. Energi brukt til transportformål (bensin, avgiftspliktig diesel, marine gassoljer) flyttes over til transportsektoren. Forbruk av energi i raffinerier og kullutvinning flyttes også ut, og havner inn under forbruk i energiproduserende næringer. Noe av forbruket av koks i jernverksnæringen, settes som input ved produksjon av jernverksgass i energisektoren. Tallene for industri og bergverk i energiregnskapet og energibalansen vil derfor ligge noe under tallene i statistikken over industriens energibruk.

Statistikken er også viktig for beregning av utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet

Lovhjemmel

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.juni 1990 nr. 50 § 10-1 tredje ledd første punktum. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Dersom SSB ikke mottar opplysningene innen fristen, vil NVE treffe vedtak som pålegger innsending av ovennevnte opplysninger og vedtak om tvangsmulkt dersom opplysningene ikke er sendt innen fristen jf. energiloven §§ 10-1 første og tredje ledd og § 10-3 første ledd.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen i statistikken omfatter fra 1998 alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk, dvs. næring 05, 07,08, 09.9 og 10-33 etter Standard for næringsgruppering 2007. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomheter. For de øvrige virksomhetene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 18 000 virksomheter.

Før 1998 ble enkeltmannsforetak der kun eieren arbeider, og virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk hold utenfor populasjonen. Omleggingen fra 1998 gir et brudd i statistikken. Ved forespørsel kan vi levere oversikt over energibruk eksklusiv enkeltmannsforetak også for årene etter 1997.

Datakilder og utvalg

Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomhetene innen industri og bergverk. Omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (ved foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall) benyttes ved estimering av energibruk for virksomheter utenfor utvalget. For øvrig hentes opplysninger om næringskode, adresser og andre kjennemerker om virksomhetene fra Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret i SSB.

Det trekkes et utvalg på om lag 2 300 virksomheter. Utvalget består av de største virksomhetene i hver næring, definert ved antall ansatte, samt et utvalg av små og mellomstore virksomheter. De små virksomhetene blir trukket tilfeldig på bakgrunn av et stratifisert utvalg innenfor hver næring. Virksomhetene i utvalget står for om lag 95 prosent av den samlede energibruken og 90 prosent av de samlede energikostnadene innenfor industri og bergverk. Vi passer på at det blir inkludert et tilstrekkelig antall av små og store virksomheter i alle næringer og at et visst antall av virksomhetene blir trukket tilfeldig. Dette gjøres for å ha et best mulig grunnlag for beregning av energibruken til virksomhetene utenfor utvalget og for ikke å skape systematiske feil under estimeringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er skjemabasert innrapportering via Altinn klargjort for besvarelse i januar året etter referanseåret. Det benyttes samme skjema for alle virksomheter, men de største virksomhetene (om lag 25 prosent) må svare på noe mer omfattende spørsmål enn de små og mellomstore virksomhetene. Energiloven benyttes, og foretakene er oppgavepliktige til å levere opplysninger for en eller flere av sine virksomheter. Frist for innsending av opplysninger er i februar. NVE sender ut brev med vedtak om opplysningsplikt og varsel om tvangsmulkt i mars. Siste frist for å unngå tvangsmulkt er vanligvis i slutten av april. Foretakene fritas ikke fra oppgaveplikten for de utvalgte virksomhetene selv om tvangsmulkten er betalt.

Editering av rådata skjer etter "top down" prinsippet. Med dette menes at man reviderer de viktigste og største enhetene først. Virksomhetene er allerede gruppert i to grupper etter hvilken skjematype de har mottatt. De om lag 600 største virksomhetene, som står over 90 prosent av den total energibruken, sorteres og kontrolleres synkende rekkefølge etter de forskjellige energivarene og samlet energibruk.

For å selektere editeringen ytterligere, går skjemaene også gjennom et sett med kontroller. Kontrollene flagger uteliggere og andre mistenkelige verdier. Skjema med mulige feil havner da i en egen gruppe som kontrolleres nærmere. Dette gjelder omtrent 30 prosent av skjemaene. Virksomhetene kontrolleres blant annet for innsamlingsfeil og mot hva de rapporterte året før. Eksempler på innsamlingsfeil er 1000-feil (f.eks. at opplysningene er rapportert i KWh i stedet for i MWh), eller at energibruken er rapportert i feil fysisk enhet (f.eks. i liter i stedet for i tonn). Vi har også priskontroller som gir feilmelding dersom den utledede energiprisen ligger utenfor et bestemt intervall. Prisintervallene bestemmes ut ifra referansepriser i markedet og historiske priser fra tidligere årganger av statistikken. Dersom vi vurderer at opplysningene er rapportert feil, tar vi kontakt med virksomhetene.

I tillegg til mikroeditering, gjør vi også kontroll på makronivå. Da kontrollerer vi for eksempel summen av energiforbruket i forskjellige næringsgrupper mot året før. Deskriptiv statistikk som median, standardavvik og spredingsplot brukes også til å kontrollere de ulike energivarene.

For virksomhetene som ikke er med i utvalget estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til virksomhetene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikklovens §2-6 innebærer at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver. Næringer som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer. Det samme gjelder hvis en virksomhet alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring, eller to virksomheter til sammen står for over 95 prosent av forbruket.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra referanseåret 1998 er statistikken over industriens energibruk utvidet til å omfatte alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk. Tidligere år ble enmannsvirksomheter og andre virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk holdt utenfor statistikken, på samme måte som i strukturstatistikken for industrien. Omlegging av editeringsrutiner og flere ressurser i editeringen gir også en bedre kvalitet i statistikken fra 1998. Det vil derfor være et brudd i statistikken fra 1997 til 1998. Det vil imidlertid være mulig å videreføre gamle tidsserier, med samme omfang og innhold, også fra 1998 og fremover.

Ny standard for næringsgruppering SN2007 (basert på NACE Rev.2) gir et brudd i statistikken over energibruk i industrien i 2003. For årene 1990-2003 er statistikken etter standard for næringsgruppering SN2002 (basert på NACE Rev. 1.1). Begge tidsseriene er publisert i statistikkbanken.

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette ble tidligere betraktet som råstoff, men blir nå regnet som brensel i energibalansen. Kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2003. Kostnader for kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2011.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feilvurderinger ved editering av utvalget.

I spørreskjemaet skal oppgavegiverne oppgi energibruk og energikostnader for ulike energivarer. Mangelfulle kunnskaper om de ulike energivarene, uklarheter i spørreskjema og rettledning, ulike tolkninger av postene i spørreskjemaet og bruk av anslag ved utfyllingen gir en viss usikkerhet omkring resultatene i undersøkelsen.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget. For eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Det er ikke foretatt noen måling av usikkerheten forårsaket av at tallene er produsert på bakgrunn av et utvalg enheter. Fordi utvalget dekker en så høy andel av det samlede energibruken, er usikkerheten liten.

I forbindelse med editering av utvalget i statistikken over industriens energibruk, og ved editering av utvalgsvirksomheter i andre undersøkelser, oppdages en del feil i virksomhetenes næringsklassifisering. Disse feilene blir rettet opp i Det sentrale Virksomhets- og foretaksregisteret.

Revisjon

I forbindelse med publiseringen av statistikken publiseres det både foreløpige og endelige tall. De foreløpige tallene gjelder for året t-1 mens de endelige tallene publiseres for året t-2. Det som da før denne publiseringen var foreløpige tall blir erstattet av endelige tall.

I publiseringen av foreløpige tall brukes omsetningstallene fra den terminvise omsetningsstatistikken som oppblåsningsgrunnlag for virksomheter utenfor utvalget. Det er ikke nødvendigvis en god sammenheng mellom omsetning og energibruk, og dette medfører at estimeringen av energibruken til virksomheter utenfor utvalget blir noe usikkert ved publisering av foreløpige tall. Ved publisering av endelige tall har vi imidlertid energikostnader fra industriens strukturstatistikk og næringsoppgaven, noe som gir sikrere estimater. Avviket mellom foreløpige og endelige tall er i midlertidig mindre enn 1-2 prosent for total energibruk og mindre enn 3-4 prosent for totale energikostnader. Avviket skyldes som regel etterslep i registrering og editering av data.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB