Energibruk i industrien

Oppdatert: 19. mai 2021

Neste oppdatering: 18. mai 2022

Totalt energiforbruk i norsk industri og bergverk
Totalt energiforbruk i norsk industri og bergverk
2020
79 691
GWh

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.1
2020
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (kr/M1 og øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
Totalt energibruk (M1 = GWh ).79 691100,0...
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).66 08882,921 179.32,0
Elektrisk kraft (M1 = GWh )2 46 33446 33458,114 68231,731,7
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )197 8712 2892,91 3756 94960,1
Parafin (M1 = tonn )1 55120159 67175,0
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )39 8514793208 03066,8
Tungdestillater (M1 = tonn )8---.
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )3 12235113 52331,4
Spillolje (M1 = tonn )42 758428872 03520,3
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )110 5811 3279418 51070,9
Gass (M1 = GWh )6 0206 0207,61 817.30,2
Flytende propan og butan (M1 = tonn )188 8402 4209144 84037,8
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )137 7221 8596144 45833,0
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )121 0471 1872702 23122,7
Brenngass (M1 = tonn )36 683509102732,0
CO-gass (M1 = GWh )4444818,218,2
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )3 1 027 4598 43710,62 2542 19426,7
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )3 72 5085666589611,5
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )3 11 98895463 83748,4
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3 645 7975 0411 1141 72522,1
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3 297 1662 3547922 66533,6
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3 4 13 255129161 20712,4
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )32 3982532226 85287,7
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 3501 3501,739929,629,6
Damp (M1 = GWh )1 0921 09227024,724,7
Fjernvarme (M1 = GWh )25925912949,849,8
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )1 0821 0821,2138.12,8
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )461 19292244954,8
Annet biobrensel (M1 = GWh )87877889289,7
Pellets (M1=tonn)11 64472151 28820,8
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )57 7405760,75158 91989,4
Bensin (M1 = 1 000 liter )1 664142112 620150,0
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )35 73735740811 417114,3
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )20 339205854 17941,5
Egentilvirket energi (M1 = GWh )13 60313 60317,1-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )649 9661 625-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )9393-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )602602-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )361361-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor.
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003. Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Standardtegn i tabeller
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.1
2020
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2 Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3 Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transportEgentilvirket bioenergiEgentilvirket kraftEgentilvirket gass
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk79 69146 3342 2896 0208 4371 3501 0825762 31936110 923
05,07,08,09.9 Bergverk1 19742865653---58-1-
10-33 Industri78 49445 9051 6335 9678 4371 3501 0825182 31936010 923
10-12 Nærings- og nytelsesmidler5 2383 1773461 097-26464251381-
16 Trelast- og trevareindustri2 3307678922-84209201 139--
17 Papirmasse, papir og papirvarer4 9643 34572211-17161618--
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri26 3718 2741882 6943 034870332913227010 847
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 0331 2696041 0196471049523803-
24 Metallindustri32 70826 7971758064 75614-1-8476
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 8502 279158118-10710164122-
1Publisert på bakgrunn av SN2007
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
Standardtegn i tabeller
Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.
Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.1
2020
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2 Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3 Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk21 17914 6821 3751 8172 254399138515
05,07,08,09.9 Bergverk72018845426---52
10-33 Industri20 45914 4949211 7902 254399137463
10-12 Nærings- og nytelsesmidler2 3591 344256457-10428170
16 Trelast- og trevareindustri5193686210-233224
17 Papirmasse, papir og papirvarer9077883562-1201
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri4 1702 37192574923184818
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri1 3565452603739661758
24 Metallindustri9 4257 827992541 2368-1
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon1 7231 25111660-7332191
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
Standardtegn i tabeller
Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.
Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.1
2020
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2 Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3 Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk26,631,760,130,226,729,512,789,4
05,07,08,09.9 Bergverk60,243,969,149,1::144,789,6
10-33 Industri26,131,656,430,026,729,512,789,4
10-12 Nærings- og nytelsesmidler45,042,373,941,7:39,344,367,7
16 Trelast- og trevareindustri22,348,069,946,0:27,715,4119,5
17 Papimasse, papir og papirvarer18,323,648,829,3:60,12,899,1
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri15,828,749,021,330,421,123,562,8
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri33,643,043,136,614,860,335,4113,1
24 Metallindustri28,829,256,731,526,060,6:124,3
13-15,18,25-33 Annen industri60,554,973,751,2:68,1308,1116,1
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
Standardtegn i tabeller
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.1
2019
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
Totalt energibruk (M1 = GWh ).80 693100,0...
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).66 26882,124 428.36,9
Elektrisk kraft (M1 = GWh )2 45 79545 79556,817 07637,337,3
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )199 6952 3042,91 5057 53665,3
Parafin (M1 = tonn )2 373302610 95786,7
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )36 5584423319 05474,9
Tungdestillater (M1 = tonn )7 36888354 75039,8
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )4 15447215 05544,7
Spillolje (M1 = tonn )47 0704711062 25222,5
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )102 1721 2269869 65080,4
Gass (M1 = GWh )6 4956 4958,02 114.32,5
Flytende propan og butan (M1 = tonn )188 7682 4189575 07039,6
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )151 2972 0437414 89836,3
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )140 9681 3833592 54726,0
Brenngass (M1 = tonn )31 894443123762,7
CO-gass (M1 = GWh )2082084421,221,2
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )3 1 085 9208 82410,92 5222 32228,6
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )87 2026817990611,6
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )18 374146723 91949,3
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3 608 4554 7491 0371 70421,8
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3 333 3422 6401 0423 12639,5
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )4 38 547375982 54226,1
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )29 9762341946 47282,9
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 4531 4531,854437,437,4
Damp (M1 = GWh )1 1041 10434231,031,0
Fjernvarme (M1 = GWh )34934920257,957,9
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )8808801,1137.15,6
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )379 5567597720310,1
Annet biobrensel (M1 = GWh )72724663,963,9
Pellets (M1=tonn)6 92349131 87826,5
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )51 9635180,653110 219102,5
Bensin (M1 = 1 000 liter )1 798152312 792153,3
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )36 39536443611 980119,8
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )13 771139725 22851,8
Egentilvirket energi (M1 = GWh )14 42514 42517,9-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )820 2742 051-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )113113-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )888888-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )214214-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003.Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor norsk industri og bergverk.

Energibruk: Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff er ikke inkludert i statistikken. I statistikken skilles det mellom bruk av innkjøpt energi og egentilvirket energi. Egentilvirket energi omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), dampgjennvinning, egen elektrisitetsproduksjon i virksomheten, ol. Egentilvirket elektrisitet i industrikraftverk når maskineffekten er større enn 500 kW, samles inn i den årlige elektrisitetsstatistikken, og holdes derfor utenfor denne statistikken.

Gigawattimer (GWh) = million kWh

Terrawattimer (TWh) = milliard kWh

Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer innen norsk industri, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og totalt forbruk for virksomheten, har vi også regnet om energivarene til den felles enheten GWh (milliard watt). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene.

Vi har delt energivarene inn i 10 grupper, 7 grupper for innkjøpt energi og 3 for egentilvirket energi.

Innkjøpt energi:

Elektrisk kraft = Innkjøpt elektrisk kraft

Petroleumsprodukter = Innkjøpt lett fyringsolje, tungdestilat, tungolje, parafin, spillolje og avgiftsfri diesel

Gassprodukter = Innkjøpt LPG (propan og butan), flytende naturgass (LNG), naturgass i gassform (NGG), brenngass og CO-gass

Kullprodukter = Innkjøpt kull, koks og petroleumskoks brukt som brensel og reduksjonsmiddel

Damp og fjernvarme = Innkjøpt fjernvarme og damp

Treavfall og spesialavfall = Innkjøpt trevirke, organisk avfall og annet avfall

Petroleumsprodukter til transport = Innkjøpt bensin, avgiftspliktig diesel og marine gassoljer

 

Egentilvirket energi:

Treavfall, avlut og spesialavfall = Eget trevirke, avlut og annet avfall

Elektrisk kraft = Egentilvirket elektrisk kraft

Gass = Egentilvirket CO-gass, brenngass, raffinerigass og annen egentilvirket gass

Virksomhet: Statistikken har virksomhet som observasjonsenhet og analyseenhet. Virksomhet er definert som en lokalt funksjonell avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Virksomheten vil enten tilsvare foretaksenheten eller være en av flere virksomheter i et foretak. Foretaket er den organisatoriske og oppgavepliktige enheten, og den som plikter å utføre regnskap.

Følgende retningslinjer benyttes for å dele foretaket opp i virksomheter: virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte virksomheter som hører til forskjellige næringsgrupper (4-sifret) kan regnes som særskilte virksomheter selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere virksomheter, kreves at hver av virksomhetene har minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet.

Standard for næringsgruppering 2002 (SN02) t.o.m. 2003. SN2007 fra og med 2003.

Energibruk i industrien

18. mai 2022

425 Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonalt nivå, men det kan ved forespørsel lages fylkestall

Årlig publisering. Foreløpige tall publiseres ordinært ca. et halvt år etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Statistikken inngår i energibalansen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Energibalansen brukes i årlig rapportering til Eurostat, IEA og OECD

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Reviderte mikrodata og rådata lagtidslagres som tekstfiler

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden midten av 70-tallet innhentet opplysninger om energibruk som en del av strukturstatistikken for industrien. Fra 1998 ble opplysningene om energibruk skilt ut i en egen undersøkelse. Bakgrunnen for dette er et utviklingsprosjekt som SSB gjennomfører i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (Enova fra 2003), der formålet er å styrke statistikken over industriens energibruk, både når det gjelder innhold, kvalitet, aktualitet og nye statistikkprodukter.

Felles datafangst

Fra og med 2011-årgangen av statistikken ble revidert databehandlingsavtale inngått med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven brukes som grunnlag for innsamlingen av både mengde- og kostnadsopplysninger. Gjennom statistikkloven, beholder Statistisk sentralbyrå kopi av opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk. NVE utleverer mengdedata for energibruk til Miljødirektoratet og Enova. Felles innsamling på vegne av avtalepartneren er et ledd i å redusere oppgavebyrden i næringslivet.

Statistikken over industriens energibruk benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (NVE, departementene m.fl.), ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i SSB er statistikken viktig som grunnlag for nasjonalregnskapet, energiregnskapet, energibalansen og utslippsregnskapet. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no.

Statistikken over industriens energibruk har samme populasjonsavgrensing som den årlige industristatistikken. Denne koblingen gjør det mulig å fremskaffe ulike energiindikatorer, der energibruk blir sett i forhold til ulike aktivitetsmål, f.eks. utførte timeverk, sysselsetting, bearbeidingsverdi (verdiskaping), bruttoproduksjonsverdi, o.l.

Statistikken over industriens energibruk er viktig for beregning av energibruk i energiregnskapet og energibalansen. Energi brukt til transportformål (bensin, avgiftspliktig diesel, marine gassoljer) flyttes over til transportsektoren. Forbruk av energi i raffinerier og kullutvinning flyttes også ut, og havner inn under forbruk i energiproduserende næringer. Noe av forbruket av koks i jernverksnæringen, settes som input ved produksjon av jernverksgass i energisektoren. Tallene for industri og bergverk i energiregnskapet og energibalansen vil derfor ligge noe under tallene i statistikken over industriens energibruk.

Statistikken er også viktig for beregning av utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.juni 1990 nr. 50 § 10-1 tredje ledd første punktum. Statistisk sentralbyrå vil i henhold til lov av 21 juni 2019 nr 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Dersom SSB ikke mottar opplysningene innen fristen, vil NVE treffe vedtak som pålegger innsending av ovennevnte opplysninger og vedtak om tvangsmulkt dersom opplysningene ikke er sendt innen fristen jf. energiloven §§ 10-1 første og tredje ledd og § 10-3 første ledd.

Ikke relevant

Populasjonen i statistikken omfatter fra 1998 alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk, dvs. næring 05, 07,08, 09.9 og 10-33 etter Standard for næringsgruppering 2007. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomheter. For de øvrige virksomhetene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 18 000 virksomheter.

Før 1998 ble enkeltmannsforetak der kun eieren arbeider, og virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk hold utenfor populasjonen. Omleggingen fra 1998 gir et brudd i statistikken. Ved forespørsel kan vi levere oversikt over energibruk eksklusiv enkeltmannsforetak også for årene etter 1997.

Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomhetene innen industri og bergverk. Omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (ved foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall) benyttes ved estimering av energibruk for virksomheter utenfor utvalget. For øvrig hentes opplysninger om næringskode, adresser og andre kjennemerker om virksomhetene fra Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret i SSB.

Det trekkes et utvalg på om lag 2 300 virksomheter. Utvalget består av de største virksomhetene i hver næring, definert ved antall ansatte, samt et utvalg av små og mellomstore virksomheter. De små virksomhetene blir trukket tilfeldig på bakgrunn av et stratifisert utvalg innenfor hver næring. Virksomhetene i utvalget står for om lag 95 prosent av den samlede energibruken og 90 prosent av de samlede energikostnadene innenfor industri og bergverk. Vi passer på at det blir inkludert et tilstrekkelig antall av små og store virksomheter i alle næringer og at et visst antall av virksomhetene blir trukket tilfeldig. Dette gjøres for å ha et best mulig grunnlag for beregning av energibruken til virksomhetene utenfor utvalget og for ikke å skape systematiske feil under estimeringen.

Undersøkelsen er skjemabasert innrapportering via Altinn klargjort for besvarelse i januar året etter referanseåret. Det benyttes samme skjema for alle virksomheter, men de største virksomhetene (om lag 25 prosent) må svare på noe mer omfattende spørsmål enn de små og mellomstore virksomhetene. Energiloven benyttes, og foretakene er oppgavepliktige til å levere opplysninger for en eller flere av sine virksomheter. Frist for innsending av opplysninger er i februar. NVE sender ut brev med vedtak om opplysningsplikt og varsel om tvangsmulkt i mars. Siste frist for å unngå tvangsmulkt er vanligvis i slutten av april. Foretakene fritas ikke fra oppgaveplikten for de utvalgte virksomhetene selv om tvangsmulkten er betalt.

Editering av rådata skjer etter "top down" prinsippet. Med dette menes at man reviderer de viktigste og største enhetene først. Virksomhetene er allerede gruppert i to grupper etter hvilken skjematype de har mottatt. De om lag 600 største virksomhetene, som står over 90 prosent av den total energibruken, sorteres og kontrolleres synkende rekkefølge etter de forskjellige energivarene og samlet energibruk.

For å selektere editeringen ytterligere, går skjemaene også gjennom et sett med kontroller. Kontrollene flagger uteliggere og andre mistenkelige verdier. Skjema med mulige feil havner da i en egen gruppe som kontrolleres nærmere. Dette gjelder omtrent 30 prosent av skjemaene. Virksomhetene kontrolleres blant annet for innsamlingsfeil og mot hva de rapporterte året før. Eksempler på innsamlingsfeil er 1000-feil (f.eks. at opplysningene er rapportert i KWh i stedet for i MWh), eller at energibruken er rapportert i feil fysisk enhet (f.eks. i liter i stedet for i tonn). Vi har også priskontroller som gir feilmelding dersom den utledede energiprisen ligger utenfor et bestemt intervall. Prisintervallene bestemmes ut ifra referansepriser i markedet og historiske priser fra tidligere årganger av statistikken. Dersom vi vurderer at opplysningene er rapportert feil, tar vi kontakt med virksomhetene.

I tillegg til mikroeditering, gjør vi også kontroll på makronivå. Da kontrollerer vi for eksempel summen av energiforbruket i forskjellige næringsgrupper mot året før. Deskriptiv statistikk som median, standardavvik og spredingsplot brukes også til å kontrollere de ulike energivarene.

For virksomhetene som ikke er med i utvalget estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til virksomhetene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).

Ikke relevant

Statistikklovens §2-6 innebærer at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver. Næringer som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer. Det samme gjelder hvis en virksomhet alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring, eller to virksomheter til sammen står for over 95 prosent av forbruket.

Fra referanseåret 1998 er statistikken over industriens energibruk utvidet til å omfatte alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk. Tidligere år ble enmannsvirksomheter og andre virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk holdt utenfor statistikken, på samme måte som i strukturstatistikken for industrien. Omlegging av editeringsrutiner og flere ressurser i editeringen gir også en bedre kvalitet i statistikken fra 1998. Det vil derfor være et brudd i statistikken fra 1997 til 1998. Det vil imidlertid være mulig å videreføre gamle tidsserier, med samme omfang og innhold, også fra 1998 og fremover.

Ny standard for næringsgruppering SN2007 (basert på NACE Rev.2) gir et brudd i statistikken over energibruk i industrien i 2003. For årene 1990-2003 er statistikken etter standard for næringsgruppering SN2002 (basert på NACE Rev. 1.1). Begge tidsseriene er publisert i statistikkbanken.

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette ble tidligere betraktet som råstoff, men blir nå regnet som brensel i energibalansen. Kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2003. Kostnader for kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2011.

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feilvurderinger ved editering av utvalget.

I spørreskjemaet skal oppgavegiverne oppgi energibruk og energikostnader for ulike energivarer. Mangelfulle kunnskaper om de ulike energivarene, uklarheter i spørreskjema og rettledning, ulike tolkninger av postene i spørreskjemaet og bruk av anslag ved utfyllingen gir en viss usikkerhet omkring resultatene i undersøkelsen.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget. For eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Det er ikke foretatt noen måling av usikkerheten forårsaket av at tallene er produsert på bakgrunn av et utvalg enheter. Fordi utvalget dekker en så høy andel av det samlede energibruken, er usikkerheten liten.

I forbindelse med editering av utvalget i statistikken over industriens energibruk, og ved editering av utvalgsvirksomheter i andre undersøkelser, oppdages en del feil i virksomhetenes næringsklassifisering. Disse feilene blir rettet opp i Det sentrale Virksomhets- og foretaksregisteret.

Ikke relevant

I forbindelse med publiseringen av statistikken publiseres det både foreløpige og endelige tall. De foreløpige tallene gjelder for året t-1 mens de endelige tallene publiseres for året t-2. Det som da før denne publiseringen var foreløpige tall blir erstattet av endelige tall.

I publiseringen av foreløpige tall brukes omsetningstallene fra den terminvise omsetningsstatistikken som oppblåsningsgrunnlag for virksomheter utenfor utvalget. Det er ikke nødvendigvis en god sammenheng mellom omsetning og energibruk, og dette medfører at estimeringen av energibruken til virksomheter utenfor utvalget blir noe usikkert ved publisering av foreløpige tall. Ved publisering av endelige tall har vi imidlertid energikostnader fra industriens strukturstatistikk og næringsoppgaven, noe som gir sikrere estimater. Avviket mellom foreløpige og endelige tall er i midlertidig mindre enn 1-2 prosent for total energibruk og mindre enn 3-4 prosent for totale energikostnader. Avviket skyldes som regel etterslep i registrering og editering av data.





Kontakt

Tove Helene Løvbak

tove.lovbak@ssb.no

40 02 08 94

John Sondre Sikkeland

john.sikkeland@ssb.no

40 81 14 86