Den rekordhøye vindkraftproduksjonen må ses i sammenheng med høye investeringer i vindkraft over flere år som har resultert i bygging av mange nye vindkraftanlegg. Vindkraftproduksjonen på 9,9 TWh i 2020 tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 620 000 husholdninger, viser tall fra statistikken Elektrisitet.

Tidenes høyeste kraftproduksjon

Produksjonen av kraft var på 154,2 TWh i 2020. Det er 14,3 prosent mer sammenlignet med 2019, og det høyeste nivået som er registrert i statistikken. Den store vannkraftkraftproduksjonen kan ses i sammenheng med mye nedbør og store tilsig til norske vannmagasiner i 2020. Fyllingsgraden i vannmagasinene var også høyere enn medianen i store deler av året og i andre halvår lå den i perioder over historisk maksimum for perioden 2000-2019. Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidrar også til høyere kraftproduksjon over tid.

Vannkraft dominerer fortsatt kraftproduksjonen

Selv om vindkraften øker mye, er fortsatt vannkraft dominerende i den norske kraftproduksjonen. Vannkraft utgjorde 91,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 154,2 TWh i 2020, mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 1,7 og 6,4 prosent. Sammenlignet med 2019 økte andelen vindkraft i kraftproduksjonen med 2,3 prosentpoeng.

Størst kraftproduksjon i Vestland

I 2020 ble det produsert mest elektrisitet i Vestland. Strømproduksjonen i dette fylket utgjorde 24,5 prosent av total kraftproduksjon. Andre fylker med stor produksjonsandel er Viken (11,2 prosent) og Agder (10,9 prosent), se kart med kraftproduksjon på fylkesnivå.

Figur 1. Kraftproduksjon. Fylke. 2020
Kjelde: Elektrisitet, Statistisk sentralbyrå.
Kartdata: Kartverket

Stor nettoeksport av kraft

Norge eksporterte 25 TWh i 2020, mens det ble importert 4,5 TWh. Det ga et eksportoverskudd på om lag 20,5 TWh, som er det høyeste som er registrert i statistikken. Den høye nettoeksporten kan ses i sammenheng med den rekordhøye produksjonen av elektrisitet og veldig lave strømpriser i Norge i 2020.

Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. I slutten av 2020 åpnet den nye utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink).

Liten nedgang i innenlandsk forbruk

Det totale Bruttoforbruk er definert som summen av kraftproduksjon og import fratrukket eksport. av strøm var 133,7 TWh i 2020, som er en reduksjon på 0,9 prosent sammenlignet med året før.

Ved publisering av tall for 2020 tas datakilden, Elhub i bruk for første gang. Tidligere var statistikken basert på eRapp, som er et administrativt register hos Norges vassdrags- og energidirektorat.

I arbeidet med å validere den nye datakilden har Statistisk sentralbyrå sammenlignet resultater basert på eRapp og Elhub for 2020. Oppsummert henger de to datakildene godt sammen, og det er kun marginale avvik på hovedstørrelsene i statistikken. For mer info om overgangen til Elhub, se «Om statistikken» for elektrisitet.

Statistikken Elektrisitet vil fremover bruke Elhub som datakilde, som gjør at denne statistikken kan publiseres med vesentlig høyere aktualitet i årene som kommer. Publisering av tall for 2021 er planlagt ultimo juni.

Elektrisitetsstatistikken er fra november 2021 delt i to statistikker. Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, investeringer og årlige kraftpriser publiseres nå i statistikken Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling.