Lavere vannkraftproduksjon i 3. kvartal kan ses i sammenheng med betydelig lavere fyllingsgrad i vannmagasinene i 3. kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2020. Fyllingsgraden sank mye gjennom 3. kvartal og lå ved utgangen av kvartalet hele 18 prosentpoeng under medianverdien for perioden 2001-2020, se NVEs kraftsitasjonsrapporter. Det er stor forskjell fra situasjonen i 3. kvartal i fjor da det var historisk høy fyllingsgrad i vannmagasinene.

Til tross for at kraftproduksjonen var lavere i 3. kvartal 2021 enn samme kvartal året før, var produksjonen over gjennomsnittet for 3. kvartal siste 10 år. Selv om det er svingninger i kraftproduksjonen fra år til år, har investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg ført til høyere kraftproduksjon over tid. Blant annet har vindkraftproduksjonen steget kraftig de siste årene, se figur 1. I 3. kvartal 2021 var produksjonen fra vindkraft på 2,3 TWh. Det er 26 prosent høyere enn samme kvartal året før, og bidrar til å kompensere for noe av nedgangen i vannkraftproduksjonen i kvartalet.


Figur 1. Vindkraftproduksjon i TWh



Vannkraft dominerer kraftproduksjonen

Selv om vindkraften har hatt en betydelig vekst i de siste årene, er det fortsatt vannkraft som er dominerende i det norske kraftsystemet. Vannkraft utgjorde 91,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 32,7 TWh i 3. kvartal, mens vind- og varmekraft utgjorde henholdsvis 7 og 1,3 prosent.


Figur 2. Produksjon av elektrisitet i 3. kv. 2021. TWh og prosentandeler



Eksportoverskudd av strøm

I 3. kvartal eksporterte Norge 6,5 TWh strøm, mens det ble importert 1,4 TWh. Det ga et eksportoverskudd på 5,1 TWh. Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.

I slutten av mars i år ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift. Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021 og ble satt i prøvedrift fra 1. oktober.


Figur 3. Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i TWh



Litt lavere forbruk i alminnelig forsyning

Forbruket i alminnelig forsyning var 13,9 TWh i 3. kvartal 2021. Det er 1,2 prosent lavere sammenlignet med samme kvartal året før.

Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige forbruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk, medregnet hytter og fritidshus, om lag halvparten. En viktig forklaringsvariabel for strømforbruket i alminnelig forsyning er temperatur. Det kommer av at en stor andel av elektrisiteten brukes til oppvarming.

Lavere forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass, var 1,9 TWh i 3. kvartal 2021. Det er 13 prosent lavere sammenlignet med samme kvartal året før. Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet.

Oppgang i strømforbruket i kraftintensiv industri

Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri var 9,7 TWh i 3. kvartal 2021. Det er 9,1 prosent høyere enn i 3. kvartal 2020, og det høyeste nivået som er registrert i statistikken. Det var særlig økt forbruk i næringen produksjon av ikke-jernholdige metaller som bidro til denne veksten. Kraftintensiv industri stod for om lag 38 prosent av det samlede nettoforbruket av elektrisk kraft i Norge i dette kvartalet.