Viktig arbeidsgiver i distriktene

Kraftintensiv industri er svært kapitalintensiv, og sysselsettingen i denne delen av industrien utgjør en beskjeden andel av sysselsettingen i norsk industri samlet sett. Likevel er mange av virksomhetene i kraftintensiv industri viktige arbeidsgivere i flere lokalsamfunn.

- Hovedvekten av virksomheter i kraftintensiv industri ligger i distriktene, som oftest med nærhet til vannkraftverk, forteller førstekonsulent i SSBs seksjon for industri og FoU-statistikk, Marte Claussen.

- De er i mange tilfeller hjørnesteinsbedrifter i mindre byer og tettsteder, legger hun til.

Sysselsettingen i kraftintensiv industri har i flere år hatt en avtakende trend. Mellom 2007 og 2014 falt sysselsettingen i kraftintensiv industri samlet sett med 26 prosent ifølge strukturstatistikken for industrien.

- Størst var fallet innenfor produksjon av papirmasse, papir og papp; med et fall på hele 56 prosent, opplyser Anel Finci som er rådgiver i samme SSB-seksjon. - Mellom 2014 og 2015 var det derimot en økning i sysselsettingen i alle delnæringene i kraftintensiv industri. Samlet sett økte sysselsettingen med 6,5 prosent i denne perioden, fortsetter han.

Noe av denne økningen skyldes imidlertid at en stor virksomhet byttet næring i 2015, fra en annen del av industrien til ikke-jernholdige metaller, og den ble dermed en del av kraftintensiv industri.

Ser vi på kraftintensiv industris betydning for samlet sysselsetting i industrien, har den også falt siden 2007. Sysselsettingsandelen har gått fra å utgjøre 8,7 prosent i 2007 til 7,3 prosent i 2015.

Arbeidsplasser forsvunnet både på Øst- og Vestlandet

Ser vi på enkeltfylker i perioden fra 2007 til 2015, er det Buskerud som har hatt den største prosentvise nedgangen i antallet sysselsatte i kraftintensiv industri: hele 67 prosent. I antall utgjorde nedgangen i overkant av 800 personer.

- Denne nedgangen skyldes særlig nedleggelser av virksomheter innenfor produksjon av papirmasse, papir og papp, forklarer Finci. – En slik utvikling har også Østfold opplevd, legger han til. Også her falt sysselsettingen med over 800 personer.

I samme periode har også Telemark opplevd en betydelig reduksjon i antall sysselsatte i kraftintensiv industri: Nedgangen på rundt 1 300 personer utgjør et fall på 43 prosent.

- Nedgangen i Telemark kan hovedsakelig knyttes til nedbemanninger innenfor kjemiske råvarer med blant annet nedturen i solcelleindustrien i 2012, forteller han.

Vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland har også hatt negativ sysselsettingsutvikling i perioden 2007-2015. I disse fylkene skyldes fallet i stor grad nedbygd produksjonskapasitet og konkurser innenfor ikke-jernholdige metaller samt i jern- og stålindustrien.

Sysselsetter også folk i byene

Tall fra statistikken registerbasert sysselsetting viser at i tillegg til flere mindre kommuner som Årdal, Sunndal og Farsund er det også noen av de større kommunene i landet som har mange sysselsatte i denne delen av industrien (se tabell 1).

- Det er likevel verdt å merke seg at en overveiende del av de sysselsatte i kraftintensiv industri i Oslo er ansatt ved hovedkontorer hvor det ikke foregår noen industriell produksjon, understreker Claussen. De regnes likevel som sysselsatte i kraftintensiv industri.

Porsgrunn er også en viktig kommune for kraftintensiv industri, hvor produksjon av kjemiske råvarer er dominerende.

Tabell 1. De ti kommunene med fleste sysselsatte i kraftintensiv industri i 2015

Til tabellen

Størst betydning i Årdal og Sørfold

- Skal man si noe om betydningen den kraftintensive industrien har for sysselsettingen i ulike kommuner, kan man se på andelen sysselsatte i kraftintensiv industri i forhold til den totale sysselsettingen, forklarer Claussen. - Vi ser på arbeidsstedskommune istedenfor bostedskommune for å ta hensyn til at det kan være pendling mellom kommunene, fortsetter hun. Alle de ti kommunene i tabell 2 er relativt små kommuner. Vestre Toten hadde flest sysselsatte i 2015: i overkant av 6 500 personer.

Tabell 2. De ti kommunene med størst andel av totalt antall sysselsatte sysselsatt i kraftintensiv industri i 2015

Til tabellen

Øverst på lista ligger Årdal i Sogn og Fjordane hvor 36 prosent av de 2 700 personene som arbeidet i kommunen, var sysselsatt i kraftintensiv industri i 2015. Tabell 2 ser også på andelen sysselsatte i kommunene i 2015 når vi holder offentlig forvaltning utenfor.

- Ser vi bare på sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak, så var nesten halvparten sysselsatt i kraftintensiv industri i Årdal i 2015, sier Claussen.

I Årdal er det produksjon av aluminium som er dominerende. På de neste plassene kommer Sørfold kommune i Nordland og Sunndal kommune i Møre og Romsdal, hvor henholdsvis 26 og 24 prosent av de rundt 850 og 3 700 som jobbet der, fikk sitt levebrød i kraftintensiv industri dette året. I Sørfold produserer de silisium, i Sunndal aluminium. Holder vi offentlig forvaltning utenfor, var andelen sysselsatte i kraftintensiv industri henholdsvis 43 og 35 prosent i disse kommunene. I alle disse tre kommunene ligger det vannkraftverk som forsyner de kraftintensive virksomhetene med elektrisk kraft.

Les en lengre artikkel om utviklingen til de enkelte næringene innenfor kraftkrevende industri.