Kraftintensiv industri

Viktig arbeidsgiver i distriktene

Publisert:

Tross en rekke nedleggelser de siste 10 årene er kraftintensiv industri stadig viktig for sysselsettingen i distriktene. I mange tilfeller er virksomhetene fremdeles hjørnesteinsbedrifter i lokalmiljøene.

Kraftintensiv industri er svært kapitalintensiv, og sysselsettingen i denne delen av industrien utgjør en beskjeden andel av sysselsettingen i norsk industri samlet sett. Likevel er mange av virksomhetene i kraftintensiv industri viktige arbeidsgivere i flere lokalsamfunn.

- Hovedvekten av virksomheter i kraftintensiv industri ligger i distriktene, som oftest med nærhet til vannkraftverk, forteller førstekonsulent i SSBs seksjon for industri og FoU-statistikk, Marte Claussen.

- De er i mange tilfeller hjørnesteinsbedrifter i mindre byer og tettsteder, legger hun til.

Sysselsettingen i kraftintensiv industri har i flere år hatt en avtakende trend. Mellom 2007 og 2014 falt sysselsettingen i kraftintensiv industri samlet sett med 26 prosent ifølge strukturstatistikken for industrien.

- Størst var fallet innenfor produksjon av papirmasse, papir og papp; med et fall på hele 56 prosent, opplyser Anel Finci som er rådgiver i samme SSB-seksjon. - Mellom 2014 og 2015 var det derimot en økning i sysselsettingen i alle delnæringene i kraftintensiv industri. Samlet sett økte sysselsettingen med 6,5 prosent i denne perioden, fortsetter han.

Noe av denne økningen skyldes imidlertid at en stor virksomhet byttet næring i 2015, fra en annen del av industrien til ikke-jernholdige metaller, og den ble dermed en del av kraftintensiv industri.

Figur 1

Figur 1. Antall sysselsatte i kraftintensiv industri og industri total

Ser vi på kraftintensiv industris betydning for samlet sysselsetting i industrien, har den også falt siden 2007. Sysselsettingsandelen har gått fra å utgjøre 8,7 prosent i 2007 til 7,3 prosent i 2015.

Arbeidsplasser forsvunnet både på Øst- og Vestlandet

Ser vi på enkeltfylker i perioden fra 2007 til 2015, er det Buskerud som har hatt den største prosentvise nedgangen i antallet sysselsatte i kraftintensiv industri: hele 67 prosent. I antall utgjorde nedgangen i overkant av 800 personer.

- Denne nedgangen skyldes særlig nedleggelser av virksomheter innenfor produksjon av papirmasse, papir og papp, forklarer Finci. – En slik utvikling har også Østfold opplevd, legger han til. Også her falt sysselsettingen med over 800 personer.

I samme periode har også Telemark opplevd en betydelig reduksjon i antall sysselsatte i kraftintensiv industri: Nedgangen på rundt 1 300 personer utgjør et fall på 43 prosent.

- Nedgangen i Telemark kan hovedsakelig knyttes til nedbemanninger innenfor kjemiske råvarer med blant annet nedturen i solcelleindustrien i 2012, forteller han.

Vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland har også hatt negativ sysselsettingsutvikling i perioden 2007-2015. I disse fylkene skyldes fallet i stor grad nedbygd produksjonskapasitet og konkurser innenfor ikke-jernholdige metaller samt i jern- og stålindustrien.

Figur 2

Figur 2. Antall sysselsatte i kraftintensiv industri i 2015, fordelt på fylke

Figur 3

Figur 3. Prosentvis endring i sysselsetting i kraftintensiv industri fra 2007 til 2015, fordelt på fylke

Sysselsetter også folk i byene

Tall fra statistikken registerbasert sysselsetting viser at i tillegg til flere mindre kommuner som Årdal, Sunndal og Farsund er det også noen av de større kommunene i landet som har mange sysselsatte i denne delen av industrien (se tabell 1).

- Det er likevel verdt å merke seg at en overveiende del av de sysselsatte i kraftintensiv industri i Oslo er ansatt ved hovedkontorer hvor det ikke foregår noen industriell produksjon, understreker Claussen. De regnes likevel som sysselsatte i kraftintensiv industri.

Porsgrunn er også en viktig kommune for kraftintensiv industri, hvor produksjon av kjemiske råvarer er dominerende.

Tabell 1. De ti kommunene med fleste sysselsatte i kraftintensiv industri i 2015

Til tabellen

Størst betydning i Årdal og Sørfold

- Skal man si noe om betydningen den kraftintensive industrien har for sysselsettingen i ulike kommuner, kan man se på andelen sysselsatte i kraftintensiv industri i forhold til den totale sysselsettingen, forklarer Claussen. - Vi ser på arbeidsstedskommune istedenfor bostedskommune for å ta hensyn til at det kan være pendling mellom kommunene, fortsetter hun. Alle de ti kommunene i tabell 2 er relativt små kommuner. Vestre Toten hadde flest sysselsatte i 2015: i overkant av 6 500 personer.

Tabell 2. De ti kommunene med størst andel av totalt antall sysselsatte sysselsatt i kraftintensiv industri i 2015

Til tabellen

Øverst på lista ligger Årdal i Sogn og Fjordane hvor 36 prosent av de 2 700 personene som arbeidet i kommunen, var sysselsatt i kraftintensiv industri i 2015. Tabell 2 ser også på andelen sysselsatte i kommunene i 2015 når vi holder offentlig forvaltning utenfor.

- Ser vi bare på sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak, så var nesten halvparten sysselsatt i kraftintensiv industri i Årdal i 2015, sier Claussen.

I Årdal er det produksjon av aluminium som er dominerende. På de neste plassene kommer Sørfold kommune i Nordland og Sunndal kommune i Møre og Romsdal, hvor henholdsvis 26 og 24 prosent av de rundt 850 og 3 700 som jobbet der, fikk sitt levebrød i kraftintensiv industri dette året. I Sørfold produserer de silisium, i Sunndal aluminium. Holder vi offentlig forvaltning utenfor, var andelen sysselsatte i kraftintensiv industri henholdsvis 43 og 35 prosent i disse kommunene. I alle disse tre kommunene ligger det vannkraftverk som forsyner de kraftintensive virksomhetene med elektrisk kraft.

Les en lengre artikkel om utviklingen til de enkelte næringene innenfor kraftkrevende industri.

Nytt datagrunnlag for sysselsettingsstatistikk fra 2015

Strukturstatistikken er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Dette felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. I Aa-registeret var ikke ansatte som arbeidet mindre enn 4 timer per uke i gjennomsnitt inkludert.

 

 

 

 

 

Kontakt