Utsikter til kraftig investeringsfall i 2021

Publisert:

Virksomhetenes anslag for samlede investeringer i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning gir indikasjoner på en nedgang i 2020. For 2021 antydes det et kraftig fall for de samlede investeringene.

Forfatter: Edvard Andreassen

I investeringsundersøkelsen gjennomført i andre kvartal anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2020 til om 246,7 milliarder. Dette tilsvarer en nedgang på 4,7 prosent sammenlignet med anslaget for 2019, gitt på samme tid i fjor. Fallet kan hovedsakelig tilskrives en klar nedgang i industriinvesteringene, men investeringer innenfor kraftforsyning trekker også ned. Investeringer innenfor olje- og gassvirksomhet bidrar også negativt med en moderat nedgang på 1,9 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2019. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

Virksomhetenes siste anslag for samlede investeringer i 2021 antyder en kraftig nedgang på hele 15 prosent sammenlignet med tilsvarende 2020-anslag. Nedgangen i 2021 drives av et kraftig investeringsfall i olje- og gassvirksomhet. Lavere investeringer i industrien og kraftforsyning bidrar også i negativ retning.

De samlede anslagene for 2020 og investeringsanslagene i olje- og gassvirksomhet for 2021 er nedjustert sammenlignet med forrige måling. Nedjusteringene må ses i sammenheng med Korona-situasjonen og den lave oljeprisen.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2010 145447 19604 14653
2011 150104 19823 18735
2012 191543 20993 21696
2013 219668 20527 20681
2014 241387 21474 22495
2015 200262 20684 24783
2016 169896 23204 27345
2017 154381 22616 34780
2018 156454 25111 40032
2019 183738 33439 41684
2020 180314 27528 38877

Ifølge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020:

  • Olje og gass: 2,6 %
  • Industri: -6,5 %
  • Kraftforsyning: -8,8 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
1. kv. 2010 102.1 145.2 137.6
2. kv. 2010 100.6 164.7 148.4
3. kv. 2010 89.8 187.1 133.2
4. kv. 2010 99.4 178.1 144.7
1. kv. 2011 98.3 197.5 156.3
2. kv. 2011 99.2 204.1 161.1
3. kv. 2011 107.9 188.4 176.9
4. kv. 2011 104.5 214.5 183.4
1. kv. 2012 111 218.5 188.5
2. kv. 2012 109.3 206.8 195.9
3. kv. 2012 98.4 235 194.1
4. kv. 2012 106.1 245.3 214.9
1. kv. 2013 100.6 223.2 224.4
2. kv. 2013 110.7 234.7 235.9
3. kv. 2013 108 245 253.3
4. kv. 2013 103.5 253 253.1
1. kv. 2014 111.7 258.7 255.4
2. kv. 2014 112.3 275.8 253.3
3. kv. 2014 112.1 246.2 249.1
4. kv. 2014 117.8 248.5 237.1
1. kv. 2015 100.2 263.3 242.8
2. kv. 2015 103.9 269.4 230
3. kv. 2015 116.9 265.5 216.6
4. kv. 2015 108.4 288.6 203.5
1. kv. 2016 127.5 309.3 192
2. kv. 2016 123.8 287.1 186.9
3. kv. 2016 124.4 313.2 179.1
4. kv. 2016 129 323.5 171
1. kv. 2017 121.1 369.7 171
2. kv. 2017 110.3 313.4 170.4
3. kv. 2017 110.7 415.1 152.5
4. kv. 2017 123.1 376.1 165.3
1. kv. 2018 121.3 424.1 154.3
2. kv. 2018 133.7 473.4 161.8
3. kv. 2018 134 489.2 170.7
4. kv. 2018 137.7 479.5 183.2
1. kv. 2019 158.2 432.2 184.3
2. kv. 2019 164.4 443.7 192.3
3. kv. 2019 185.5 474.7 199.6
4. kv. 2019 170.8 476.3 208.7
1. kv. 2020 159.7 434.6 214.2

Investeringsnedgang i kraftforsyning i 2020 og 2021

De nye investeringsanslagene for 2020 indikerer at samlede investeringer i kraftforsyning vil beløpe seg til om lag 38,9 milliarder kroner i år, målt i løpende verdi. Dette anslaget er 6,7 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2019. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang i investeringer innenfor distribusjonsleddet. Investeringer i produksjonsleddet viser om lag samme nivå som 2019-anslag gitt på samme tid i fjor.

2021-anslaget for kraftforsyningsinvesteringene antyder en nedgang på 14 prosent sammenlignet med 2020-anslag, gitt i mai i fjor. Det er både produksjons- og distribusjonsleddet som har lavere investeringsanslag neste år, men det er produksjonsleddet som bidrar mest til denne nedgangen. Nedgangen i produksjonsleddet har sammenheng med at flere store vindkraftutbygginger blir ferdigstilt i 2020. Dette bildet kan imidlertid endres om det fattes beslutninger om å sette i gang nye store vindkraftprosjekter i 2021.

Figur 3. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 34355 34409 33415 28745
Aug t-1 34567 38069 33155
Nov t-1 37738 38412 35198
Feb t 41168 39849 40719
Mai t 40032 41684 38877
Aug t 41737 39961
Nov t 41112 39939
Feb t+1 39981 38963

Nedjusterte industriinvesteringer for 2020

Industriens investeringsanslag for 2020 indikerte ved forrige publisering en nedgang sammenlignet med 2019. Nye 2020-anslag er nedjustert som fører til at denne nedgangen nå har blitt forsterket. Nedjusteringen skyldes delvis at mange virksomheter har nedjustert sine investeringsanslag på grunn av koronapandemien.

Industriinvesteringer for 2020 er nå anslått til 26 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Dette er en nedgang på nesten 19 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2019. Det er særlig næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som står bak investeringsnedgangen i industrien. Store prosjekter som er i en avsluttende fase er hovedgrunnen til fallet i denne næringsgruppen. Maskinreparasjon og -installasjon og metallindustri viser også en nedgang. Investeringsvekst i næringsmiddelindustri er med å dempe nedgangen for i år.

Figur 4. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2018 2019 2020 2021
Mai t-1 17914 20759 22136 19283
Aug t-1 18006 22554 22593
Nov t-1 21618 27315 25970
Feb t 24776 32195 28967
Mai t 25111 33439 27528
Aug t 25997 35111
Nov t 24978 33902
Feb t+1 25590 33156

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2020/2019.¹ Utførte investeringer registrert 2. kvartal året etter

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -0.9
Maskinreparasjon og -installasjon -6.1
Annen verkstedsindustri -0.6
Bygging av skip og oljeplattformer -0.6
Maskinindustri 0.3
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri -0.9
Metallvareindustri -0.4
Metallindustri -2.4
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -0.2
Oljeraff., kjemisk farmas. industri -8.2
Trykking, grafisk industri -0.1
Papir- og papirvareindustri -2.1
Trelast- og trevareindustri -1.0
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. -0.2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 4.4
Industri -18.8

Investeringsnedgang for industrien i 2021

Industriens anslag for 2021 antyder en klar nedgang på hele 21 prosent sammenlignet med tilsvarende 2020-anslag. Den næringsgrupperingen som bidrar mest til nedgangen er næringsmiddelindustri, særlig innenfor bearbeiding og konservering av fisk. Årsaken til denne nedgangen er at store enkeltprosjekter går inn i en avsluttende fase i år og neste år. Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri melder om en liten investeringsvekst. Det lave anslaget for 2021 må sees i sammenheng med den usikkerheten koronapandemien og den lave oljeprisen gir. Endringer i tiltakspakker fra myndighetene og de generelle utsiktene til den økonomiske utviklingen vil kunne påvirke investeringsbeslutningene i stor grad i tiden som kommer.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 6. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2021/2020.¹ Investeringsanslag registrert 2. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri -0.6
Maskinreparasjon og -installasjon -1.4
Annen verkstedsindustri -0.3
Bygging av skip og oljeplattformer -0.1
Maskinindustri -3.9
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri -0.5
Metallvareindustri -0.4
Metallindustri -2.6
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -2.4
Oljeraff., kjemisk farmas. industri 0.5
Trykking, grafisk industri 0.0
Papir- og papirvareindustri 0.4
Trelast- og trevareindustri -0.4
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.0
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. -9.6
Industri -21.3

Sesongjusteringsmetoden justert - koronakrisen

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 som ekstremverdi. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Trendtallet for 1. kvartal som beregnes i sesongjusteringsrutinen vil kun være en fremskrevet verdi og er i 1. kvartal vanskelig å tolke.

Svarprosent i andre kvartal

Grunnet korona-situasjonen med blant annet permitteringer som følge av dette, er datagrunnlaget for dette kvartalet svakere enn normalt. Svarprosenten for industri, bergverksdrift og kraftforsyning av KIS ligger i 2.kvartal 2020 på 93 prosent mot 97 prosent i samme kvartal i fjor.  Dette gir noe større usikkerhet i tallene enn normalt.

Utvinning og rørtransport har en separat datafangst, og svarprosenten for denne delen av undersøkelsen lå på 94 prosent. Svarprosenten i tilsvarende periode i fjor var på 96 prosent.

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode