Årsendring i industriproduksjonen fra 2015 til 2016

Oljedrevet nedtur for industrien fortsatte i 2016

Publisert:

Fra 2015 til 2016 gikk produksjonen i norsk industri ned med 5 prosent. Redusert produksjon i den petroleumsrettede leverandørindustrien var hovedårsaken til produksjonsfallet, og nedgangen var størst i maskinindustrien.

Årsindeksen for industriproduksjonen var på 113,5 (2005=100) i 2016, mot 119,5 året før, ifølge produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.

Kalenderjusterte tall viser at norsk industriproduksjon falt med 5 prosent fra 2015 til 2016. Dermed tiltok fallet i styrke sammenlignet med nedgangen fra 2014 til 2015, da årsendringen var ned 3,4 prosent. Sesongjusterte tall viser at fallet i aktiviteten var størst i 2. og 3. kvartal.

Figur 1. Utviklingen i industriproduksjonen. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri total
1.kv. 2014 121.47
2.kv. 2014 123.17
3.kv. 2014 124.78
4.kv. 2014 125.56
1.kv. 2015 123.46
2.kv. 2015 120.37
3.kv. 2015 117.75
4.kv. 2015 116.1
1.kv. 2016 115.55
2.kv. 2016 114.17
3.kv. 2016 112.45
4.kv. 2016 112.34

Produksjonsindeks. Årsgjennomsnitt, etter næring og varetype. Kalenderjusterte serier. 2005=100

Til tabellen

Tydelig produksjonsnedgang i petroleumsrelaterte industrinæringer

Siden slutten av 2013 har investeringene i norsk olje- og gassnæring i hovedsak vært avtakende. I utgangspunktet var nedgangen knyttet til fallende lønnsomhet i olje- og gassnæringen som følge av vedvarende høye priser på innsatsfaktorer til bruk på sokkelen. Fra juni 2014 begynte også oljeprisen å falle, som et resultat av et overskuddstilbud av olje på verdensmarkedet. Den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassnæringen førte til at den positive utviklingen som lenge preget den petroleumsrettede leverandørindustrien, snudde omtrent ved årsskiftet 2014/2015.

Siden bunnpunktet i januar 2016 steg oljeprisen noe gjennom året, og veksten var sterkest fra november til desember. Likevel lå årsgjennomsnittet for oljeprisen i 2016 betydelig lavere enn i 2014 og 2015. Gjennom 2016 falt investeringene i olje- og gassnæringen ytterligere. Dette bidro til at produksjonen i den analytiske grupperingen petroleumsrettet leverandørindustri ble redusert med hele 14 prosent fra 2015 til 2016. Størst var nedgangen i maskinindustrien.

Petroleumsrettet leverandørindustri

Analytisk gruppering som dekker de delnæringene i industrien som leverer størsteparten av sine varer og tjenester til olje- og gassindustrien. 

Følgende industrinæringer har næringsundergrupper som er klassifisert som en del av petroleumsrettet leverandørindustri:

  • Metallvareindustri
  • Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
  • Maskinindustri
  • Bygging av skip og oljeplattformer
  • Maskinreparasjon og -installasjon

En nærmere gjennomgang av næringer som er dekket av grupperingene finnes i artikkelen Sterk vekst for leverandørindustri og utvinningstjenester 2010-2013.

Figur 2 viser produksjonen i den petroleumsrettede leverandørindustrien og investeringene i olje, gass og rørtransport de siste seks årene.

Figur 2. Produksjon i petroleumsrettet leverandørindustri samt investeringer i olje, gass og rørtransport. 2011=100

Investeringer¹ i olje, gass og rørtransport Petroleumsrettet leverandørindustri
2011 100 100
2012 117.0195966 110.28
2013 142.6896196 123.06
2014 146.4373112 131.7
2015 131.2905815 121.99
2016 110.3679825 104.82
 ¹ Investeringer for 2016 er årsanslag gitt 4. kvartal 2016 og består av utførte investeringer 1. til 3. kvartal pluss antatte investeringer 4. kvartal.

Maskinindustrien falt mest

Det var maskinindustrien som opplevde den største produksjonsnedgangen blant industrinæringene fra 2015 til 2016: ned hele 20 prosent. Dette er betydelig mer enn fra 2014 til 2015, da næringen opplevde en produksjonsnedgang på 3,9 prosent. Virksomhetene i maskinindustrien leverer produkter både på hjemme- og eksportmarkedet, og hovedvekten av produksjonen er spesialiserte offshoreprodukter. Maskinindustrien rammes derfor i stor grad av reduserte investeringer i olje- og gassnæringen.

Redusert oppdragsmengde hos virksomheter i maskinindustrien har også ført til at næringen har vært preget av nedbemanninger gjennom året. Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at antall sysselsatte i maskinindustrien falt med 11 prosent fra 2015 til 2016. Omsetningen i maskinindustrien har også falt kraftig i denne perioden, både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet.

Tungt år også for maskinreparasjon og -installasjon

Nest etter maskinindustrien følger maskinreparasjon og -installasjon som den næringen som bidro mest til den samlede produksjonsnedgangen i industrien fra 2015 til 2016, med et fall på 17 prosent. Virksomheter i denne næringen leverer hovedsakelig tjenester, blant annet reparasjon og vedlikehold av borerigger, skip og andre transportmidler, samt reparasjon og installasjon av industrimaskiner og utstyr. Maskinreparasjon og -installasjon er i likhet med maskinindustrien nært knyttet til olje- og gassektoren. Nedgangen i oljeinvesteringene har med andre ord hatt stor betydning for aktivitetsutviklingen også i denne næringen. Det var delnæringen reparasjon og vedlikehold av skip og båter, som også omfatter reparasjon av borerigger, som bidro mest til nedgangen i næringen fra 2015 til 2016, etterfulgt av delnæringen reparasjon av maskiner.

Produksjonsnedgang for bygging av skip og oljeplattformer

Bygging av skip og oljeplattformer hadde en produksjonsnedgang på 8,4 prosent fra 2015 til 2016. Aktiviteten i denne næringen påvirkes, i likhet med de to næringene omtalt ovenfor, i stor grad av investeringene i olje- og gassnæringen. Fra 2014 til 2015 var dette den næringen som hadde det største produksjonsfallet blant industrinæringene. I figur 3 ser vi at den negative utviklingen i næringen viste noe tegn til å snu til vekst i første halvdel av 2016, før produksjonen igjen falt i 3. kvartal samme år. Det at produksjonen ikke falt mer enn den gjorde i 2016, kan særlig knyttes til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Delnæringen bygging, innrednings- og installasjonsarbeider av oljeplattformer og moduler hadde den klart største produksjonsnedgangen fra 2015 til 2016.

Metallvareindustrien hadde sammen med dataindustri og elektrisk utstyrsindustri også produksjonsfall på henholdsvis 7,4 og 7,2 prosent. Også dette er næringer hvor mye av produksjonen er rettet mot olje- og gassnæringen.

Figur 3. Produksjon i utvalgte næringer med negativ årsendring. Sesongjustert tremåneders glidende gjennomsnitt. 2015=100

Industri total Metallvareindustri Maskinindustri Bygging av skip og oljeplattformer Maskinreparasjon og -installasjon
Jan. 2015 103.31 107.35 105.39 116.26 108.37
Feb. 102.73 106.63 104.64 112.91 105.23
Mar. 102.73 105.56 104.64 111.87 101.09
Apr. 102.65 103.99 104.88 108.9 99.92
Mai 101.73 101.99 104.27 104.4 101.2
Juni 100.15 100.2 102.09 98.19 100.51
Juli 98.82 97.84 99.9 94.68 101.25
Aug. 98.41 96.27 97.25 92.54 100.19
Sep. 97.99 95.06 95.71 91.16 100.35
Okt. 97.57 95.27 94.18 90.45 97.27
Nov. 97.32 94.91 94.27 90.23 94.3
Des. 96.58 94.91 92.78 88.42 90.31
Jan. 2016 96.33 93.98 91.85 88.97 88.03
Feb. 95.91 93.2 88.69 88.69 87.34
Mar. 96.16 92.41 86.41 91.38 88.4
Apr. 96.24 92.48 84.74 92.04 87.93
Mai 96.16 92.7 83.76 93.58 86.33
Juni 94.91 91.98 81.62 93.14 83.09
Juli 95.24 92.27 79.95 94.07 80.86
Aug. 93.58 89.91 75.39 87.87 77.73
Sep. 93.58 90.34 74.65 85.29 76.35
Okt. 92.33 90.34 73.67 83.04 76.19
Nov. 93.08 92.34 75.39 86.6 77.57
Des. 93.41 91.91 75.06 88.31 78.1

Vekst i eksportrettet industri

Til tross for en tydelig nedgang i industriproduksjonen samlet sett hadde flere eksportrettede næringer vekst. De bidro dermed til å dempe det totale produksjonsfallet i industrien:

  • Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri: +8,8 prosent
  • Papir- og papirvareindustri: +8,0 prosent
  • Metallindustrien: +3,6 prosent

Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri økte mest

Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri kan glede seg over den største produksjonsoppgangen i fjor: hele 8,8 prosent mer enn i 2015. Veksten skyldes særlig produksjonsvekst i farmasøytisk industri. Virksomhetene i denne næringen produserer i stor grad for eksportmarkedet, og produksjonsoppgangen kan i hovedsak knyttes til økt utenlandsk etterspørsel. 

Sterk vekst for papir- og papirvareindustrien

Papir- og papirvareindustrien hadde en solid produksjonsoppgang i 2016 på 8 prosent sammenlignet med 2015. Aktiviteten innenfor næringen omfatter blant annet produksjon av papirmasse, papir og papp, samt varer av papir og papp. Næringen har de senere årene vært preget av nedleggelser og en kraftig produksjonsnedgang, blant annet på grunn av økt digitalisering av mediebransjen. Fra å utgjøre om lag 5 prosent av industriens produksjonsvolum i år 2000 er denne andelen nå redusert til om lag 1 prosent. Store deler av produksjonen er rettet mot utlandet, noe som gjør næringen svært konkurranseutsatt. Den tydelige veksten i 2016 kan blant annet tilskrives en vedvarende lav kronekurs som har bidratt til å bedre konkurranseevnen. I tillegg har nedbygd kapasitet på verdensbasis bidratt til bedre markedsforhold og en økning i kapasitetsutnyttelsen gjennom 2016.

Oppgang også for metallindustrien

Produksjonen i metallindustrien økte med 3,6 prosent fra 2015 til 2016. Dette til tross for en prisnedgang i samme periode på 7,8 prosent. Metallindustrien er en viktig norsk eksportnæring, og produksjonsvolumet avhenger i stor grad av utenlandsk etterspørsel. Lønnsomheten bestemmes av innenlandsk kostnadsutvikling og prisutviklingen på verdensmarkedet. Veksten var størst innenfor delnæringen ikke-jernholdige metaller som økte med 5,4 prosent fra 2015 til 2016. 

Figur 4. Produksjon i utvalgte næringer med årsvekst. Sesongjustert tremåneders glidende gjennomsnitt. 2015=100

Industri total Papir- og papirvareindustri Oljeraffering, kjemisk og farmasøytisk industri Metallindustri
Jan. 2015 103.31 99.67 94.48 105.43
Feb. 102.73 99.67 96.96 102.94
Mar. 102.73 102.44 101.38 98.48
Apr. 102.65 103.82 102.12 97.69
Mai 101.73 100.66 100.64 96.91
Juni 100.15 95.32 99.91 98.09
Juli 98.82 94.92 99.36 97.83
Aug. 98.41 97.1 100.83 100.19
Sep. 97.99 99.08 100.83 100.19
Okt. 97.57 98.29 101.29 100.58
Nov. 97.32 102.24 100.64 101.1
Des. 96.58 106.79 101.56 100.58
Jan. 2016 96.33 108.37 103.31 101.5
Feb. 95.91 108.97 105.8 100.97
Mar. 96.16 108.17 104.78 103.07
Apr. 96.24 108.37 104.05 103.99
Mai 96.16 108.17 106.07 104.12
Juni 94.91 107.98 109.02 103.6
Juli 95.24 110.35 109.2 105.04
Aug. 93.58 109.95 113.43 104.25
Sep. 93.58 111.93 113.25 103.2
Okt. 92.33 110.74 114.81 101.5
Nov. 93.08 108.57 110.86 101.37
Des. 93.41 107.78 111.22 101.89
 

Nedgang i Norges største industrinæring

Næringsmiddelindustrien opplevde en produksjonsnedgang på 1,6 prosent fra 2015 til 2016. Næringen er Norges største industrinæring, målt i både bearbeidingsverdi og sysselsetting. Nedgangen i 2016 skyldes hovedsakelig lavere produksjon av bearbeidet og konservert fisk. Dette henger blant annet sammen med forsert slakting grunnet luseproblemer, i tillegg til reduserte fiskekvoter på enkelte fiskeslag, for eksempel makrell. Produksjonen av bearbeidet og konservert fisk har hatt en fallende trend siden 2. kvartal 2015. Den samlede nedgangen i næringsmiddelindustrien ble motvirket noe av produksjonsøkning for meierivarer og iskrem samt bakeri- og pastavarer. 

Svært godt år for dansk industri

Mens industriproduksjonen i Norge falt med hele 5 prosent fra 2015 til 2016, økte produksjonen i eurosonen med 1,5 prosent, ifølge kalenderjusterte tall fra EUs statistikkontor, Eurostat. Ser vi på produksjonsutviklingen i Danmark og Sverige, har de to nabolandene i denne perioden hatt produksjonsvekst på henholdsvis 4,6 og 1,6 prosent. Produksjonsoppgangen i Danmark skyldes vekst i flere viktige næringer; farmasøytisk industri økte mest, etterfulgt av maskinindustrien og næringsmiddelindustrien. Veksten i Sverige kan i stor grad tilskrives et godt år for bilindustrien, som økte med 14 prosent. 

Figur 5. Produksjonen i Norge, eurosonen, Sverige og Danmark. 2010=100

Sverige Norge Danmark Eurosonen
1.kv. 2010 93.8 98.8 95.4 96.4
2.kv. 2010 99.1 99.8 99.9 99.7
3.kv. 2010 101.1 100.3 102.8 100.8
4.kv. 2010 102.9 101.1 100.4 103.1
1.kv. 2011 104.5 101.6 102.2 104.8
2.kv. 2011 104.0 100.3 106.2 105.0
3.kv. 2011 100.5 99.5 104.3 105.2
4.kv. 2011 99.5 101.9 105.9 104.1
1.kv. 2012 99.7 102.3 106.0 103.0
2.kv. 2012 100.3 103.1 105.2 102.2
3.kv. 2012 99.1 104.3 109.0 102.7
4.kv. 2012 95.1 104.8 106.3 100.6
1.kv. 2013 95.3 105.9 107.7 100.2
2.kv. 2013 93.7 108.1 108.8 101.4
3.kv. 2013 94.5 108.5 108.6 101.7
4.kv. 2013 93.7 107.9 111.7 102.5
1.kv. 2014 93.6 109.0 112.6 103.2
2.kv. 2014 92.3 110.6 111.8 103.3
3.kv. 2014 91.2 112.0 113.2 102.9
4.kv. 2014 91.3 112.7 113.6 103.6
1.kv. 2015 91.3 110.8 114.2 105.0
2.kv. 2015 95.7 108.1 116.6 105.6
3.kv. 2015 94.7 105.7 117.1 105.9
4.kv. 2015 97.2 104.2 113.7 106.1
1.kv. 2016 97.9 103.7 119.8 107.1
2.kv. 2016 95.8 102.5 119.7 106.8
3.kv. 2016 95.3 101.0 117.3 107.3
4.kv. 2016 96.6 100.9 126.3 107.8
 

Nedgang for samlet produksjonsindeks (PII)

Produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning samlet (PII) gikk ned 1,5 prosent fra 2015 til 2016, viser kalenderjusterte tall. Utvinning av råolje gikk opp 2 prosent, mens produksjonen av naturgass derimot hadde en nedgang på 1,1 prosent.

Innenfor utvinningstjenester var det en nedgang på hele 15 prosent fra 2015 til 2016. Etter et fall fra 2014 til 2015 på 12 prosent fortsatte dermed nedgangen med tiltakende styrke. Virksomhetene innenfor denne næringen leverer tjenester til olje- og gassektoren, og produksjonsnedgangen bør derfor ses i sammenheng med den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassnæringen i 2016.

Når det gjelder kraftforsyning, var det – sett i forhold til året før – en oppgang på 3 prosent, ifølge kalenderjusterte tall. For bergverksdrift var det en nedgang på 1 prosent i samme periode.

Årsendringene for industriproduksjonen bygger på tall fra produksjonsindeksen

Årsendringene for industriproduksjonen bygger på den månedlige produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning (PII). Årsendringen beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. Årsendringen må ikke forveksles med tolvmånedersendringen, som angir endringen i indeksen fra én måned ett bestemt år, til samme måned året etter, for eksempel desember 2015 mot desember 2016.

Kontakt