Norsk økonomi ble mindre energiintensiv i 2019

Publisert:

19. juni 2020

Samlet energiintensitet falt to år på rad fra 2017 til 2019. I de fleste næringer gikk energibruken per produsert enhet ned eller flatet ut i fjor.

Forfatter: Martin Lundeby Grimstad

Tallene er hentet fra
Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

Artikkelen er en del av serien
Produksjon og forbruk av energi, energibalanse (arkiv)

Datagrunnlaget som denne artikkelen er basert på har blitt endret. Nye tall finnes i Statistikkbanken

Fra 2018 til 2019 gikk energiforbruket i norsk produksjon ned med 0,6 prosent, viser Energiregnskapet. Samtidig økte produksjonen målt i faste priser med 1,9 prosent, slik at forholdet mellom energibruk og produksjon, den såkalte energiintensiteten, sank med 2,4 prosent. Det kommer etter en nedgang på 1,9 prosent året før. Nedgangen i 2018 er om lag dobbelt så sterk som tidligere anslått.

Selv om energiintensiteten har gått ned de siste to årene, er den fortsatt på om lag samme nivå som i 2008-2009. I de ti årene siden finanskrisen har den samlede produksjonen i norsk økonomi økt med 16,6 prosent, mens energibruken har økt med 19,5 prosent. Dermed har energiintensiteten økt svakt over denne perioden, med 2,4 prosent. Siden 1990 har imidlertid energiintensiteten for produksjonen i norsk økonomi sett under ett blitt redusert med 35,8 prosent.

Den samlede produksjonen i norske næringer avhenger av hvordan virksomhetene organiserer seg. Økt spesialisering kan gi produksjonskjeder hvor hvert foretak utfører en bestemt aktivitet, og deretter selger sin produksjon videre til neste foretak i kjeden. En slik oppdeling øker den samlede produksjonen, uten at sluttproduktet blir større. I stedet for produksjonen, ser en derfor ofte på bruttoproduktet. Det gir grunnlag for å beregne energiintensitet basert på bruttoproduktet, i stedet for på produksjonen.

I praksis er det små forskjeller på disse to målene, når en ser på energibruken i næringene under ett. Energiintensiteten basert på bruttoproduktet gikk ned med 1,7 prosent fra 2018 til 2019, og med 1,5 prosent fra 2017 til 2018.

Energiintensitet målt ved bruttoprodukt

I fjor begynte Statistisk sentralbyrå å publisere energiintensiteter målt ved bruttoprodukt i tillegg til produksjon. Dette er en mye brukt måte å måle energiintensitet på, se notat Hva er energiintensitet, og hvordan kan den måles? for diskusjon rundt metodevalg.

Figur 1. Energibruk, produksjon (faste 2015-priser), bruttoprodukt (faste 2015-priser) og energiintensitet for Norge

	Energibruk	Produksjon	Bruttoprodukt	Energiintensitet produksjon	Energiintensitet bruttoprodukt
1990	1	1	1	1	1
1991	0.9713	1.0303	1.0336	0.9427	0.9397
1992	0.9636	1.0662	1.0711	0.9038	0.8996
1993	0.9695	1.1008	1.0991	0.8807	0.8821
1994	1.0169	1.1633	1.1573	0.8741	0.8787
1995	1.0339	1.2121	1.2023	0.8529	0.8599
1996	1.1216	1.2755	1.2579	0.8793	0.8917
1997	1.1778	1.3652	1.3237	0.8627	0.8897
1998	1.1711	1.4292	1.3541	0.8194	0.8649
1999	1.1444	1.4725	1.3805	0.7772	0.829
2000	1.1828	1.5031	1.4253	0.7869	0.8299
2001	1.2445	1.5498	1.4518	0.8031	0.8572
2002	1.1793	1.5701	1.4682	0.7511	0.8032
2003	1.1587	1.5786	1.4805	0.734	0.7827
2004	1.2267	1.639	1.5357	0.7484	0.7988
2005	1.2017	1.704	1.5735	0.7052	0.7637
2006	1.3253	1.7885	1.6039	0.741	0.8263
2007	1.2836	1.8712	1.6441	0.6859	0.7807
2008	1.2074	1.9056	1.6556	0.6336	0.7293
2009	1.157	1.8455	1.6246	0.6269	0.7122
2010	1.2045	1.8487	1.6313	0.6516	0.7384
2011	1.2756	1.8851	1.6426	0.6766	0.7766
2012	1.2625	1.9454	1.6856	0.6489	0.749
2013	1.2722	1.9729	1.7019	0.6448	0.7475
2014	1.2453	2.0162	1.7353	0.6176	0.7176
2015	1.4682	2.0411	1.7689	0.7193	0.8301
2016	1.3329	2.0325	1.7853	0.6557	0.7465
2017	1.3937	2.0777	1.8256	0.6708	0.7634
2018	1.3907	2.1128	1.8497	0.6582	0.7519
2019	1.3822	2.1523	1.8707	0.6422	0.7389

De fleste næringer har blitt mer energieffektive

I de fleste hovednæringene økte energieffektiviteten fra 2018 til 2019, slik at energiforbruket per produserte enhet sank. Et av få unntak var utvinningssektoren, hvor energiintensiteten økte med 3,7 prosent.

Figur 2. Energibruk per produserte enhet, etter type næring. GWh per milliarder kroner i faste 2015-priser

ÅR	Alle næringer	Jordbruk, skogbruk og fiske	Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester	Industri	Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon	Bygge- og anleggsvirksomhet	Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering	Andre tjenesteytende næringer	Transport ekskl. utenriks sjøfart	Undervisning, helse- og sosialtjenester	Offentlig administrasjon og forsvar
1990	87.08	102.84	80.57	177.41	54.71	20.30	49.60	10.95	134.08	21.30	39.21
1991	82.09	92.34	73.25	173.63	59.50	22.84	45.24	10.78	135.60	20.97	35.25
1992	78.70	95.56	69.91	170.17	57.95	22.57	41.03	11.18	139.54	21.85	35.28
1993	76.69	101.57	71.66	169.15	57.92	25.40	44.04	10.75	142.75	17.94	31.82
1994	76.12	97.95	69.55	167.15	73.97	23.15	39.28	9.97	134.48	17.53	33.63
1995	74.27	83.68	70.17	160.97	67.74	23.88	37.80	9.86	141.68	17.04	33.81
1996	76.57	88.85	66.60	151.71	60.60	26.17	38.97	10.58	139.44	17.72	38.77
1997	75.12	83.83	65.82	144.65	70.17	23.68	39.31	9.54	136.57	17.86	37.48
1998	71.35	100.37	65.36	142.28	60.52	22.69	38.04	8.80	131.37	17.86	35.75
1999	67.68	104.50	64.90	140.42	62.32	23.45	38.13	8.45	131.72	17.63	37.05
2000	68.52	100.70	69.11	146.09	54.55	21.95	38.57	7.33	122.79	14.77	27.65
2001	69.93	107.66	70.25	137.95	60.80	23.32	38.10	8.03	125.30	16.49	33.86
2002	65.41	98.65	70.42	132.08	58.83	23.19	36.73	8.15	120.43	15.46	37.30
2003	63.92	90.13	74.34	137.49	75.82	21.71	33.62	7.49	127.24	13.90	33.58
2004	65.17	86.14	75.62	137.67	70.31	19.71	30.16	7.54	113.65	15.45	36.10
2005	61.41	82.71	77.40	127.39	67.73	18.34	30.29	7.12	111.90	13.89	32.28
2006	64.53	79.35	83.20	115.43	62.76	17.66	29.79	6.30	107.96	11.81	30.12
2007	59.73	75.83	85.31	104.55	92.20	17.22	26.37	6.77	109.73	13.48	30.42
2008	55.17	73.40	91.96	105.66	84.31	17.28	24.78	6.71	111.66	12.93	28.88
2009	54.59	74.00	89.10	97.47	146.02	18.81	26.34	7.62	120.55	14.20	32.05
2010	56.74	64.76	86.90	113.47	144.48	18.78	26.50	10.78	118.79	10.56	26.84
2011	58.92	55.89	89.31	113.35	131.22	17.98	24.43	9.76	117.18	9.26	25.88
2012	56.51	53.66	89.45	106.62	103.69	18.50	24.19	9.63	122.42	9.62	25.73
2013	56.15	50.12	90.34	106.21	104.91	19.56	24.27	9.88	124.17	9.27	25.99
2014	53.78	42.43	91.45	102.75	97.41	18.49	21.64	9.11	126.06	8.36	23.29
2015	62.64	43.05	91.54	107.28	106.29	18.64	21.37	8.97	130.18	8.11	21.39
2016	57.10	44.39	90.79	114.63	100.97	18.29	22.41	9.33	126.11	8.13	21.29
2017	58.41	42.99	89.46	113.09	103.20	18.79	21.38	9.35	124.46	8.01	21.06
2018	57.32	41.41	103.40	115.77	103.96	16.57	20.27	9.66	135.25	7.84	20.20
2019	55.92	39.84	106.73	112.04	107.10	15.57	20.54	8.68	132.23	7.74	19.13

Endringene i 2019 er forholdsvis små, men ser vi over en lengre periode har det vært store endringer for enkelte næringer. Primærnæringene er blant de som har størst fall i energiintensiteten siden 1990. I denne perioden har produksjonen økt med 141 prosent, samtidig som energiforbruket har blitt redusert med 6,7 prosent. Det gir en nedgang i energiintensiteten på 61 prosent. Primærnæringene har dermed gått fra å ligge over gjennomsnittet for alle næringer, til de siste årene trekke gjennomsnittet ned. Det er imidlertid klare forskjeller mellom de enkelte primærnæringene. Mens energiintensiteten i fiske og fangst og akvakultur har gått ned med henholdsvis 77 prosent og 29 prosent siden 1990, har den økt med 15 prosent i jordbruket.

Energiintensiteten i industrinæringene hadde nedgang fram til 2009, men gikk noe opp etter finanskrisen. Energiintensiteten i industrien sank i 2019 etter å ha gått opp året før. Siden 1990 har energiintensiteten falt 36,8 prosent i industrien. Innen industrien har produksjon av papir og papirvarer og produksjon av metaller det høyeste energiforbruket sett opp mot produksjon. I disse to næringene økte energiintensiteten fra 2018 til 2019 med henholdsvis 5,0 prosent og 0,5 prosent.

Transportnæringene totalt sett har høyest energiintensitet. Det skyldes særlig utenriks sjøfart, som trekker opp den gjennomsnittlige energiintensiteten for denne næringsgruppen. Tallene for energibruk i utenriks sjøfart er imidlertid usikre, og varierer mye fra år til år. Energiintensiteten for transportnæringene må derfor tolkes med varsomhet. Transport utenom utenriks sjøfart har hatt en oppgang i energiintensiteten siden 2006. Fra 2018 til 2019 falt den imidlertid med 2,2 prosent og ligger nå litt under nivået i 1990.

Revisjoner og endret basisår

Det gjennomføres med jevne mellomrom revisjoner i statistikkene når nye kilder, informasjon og beregningsmetoder kommer til. Siden sist publisering er energitallene revidert tilbake til 2010 og nasjonalregnskapet har gjennomført revisjoner i sine tall tilbake alle år, se Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier.

Det ble også endret basisår i beregninger av fastpristallene, fra å bruke 2005 til 2015 som basisår. Dette medfører at man ikke kan sammenligne årets tall med fjorårets publisering.