Makroøkonomiske konsekvenser av lavere aktivitet i oljevirksomheten fram mot 2017

Lavere oljeaktivitet vil gi økt ledighet

Publisert:

Lavere aktivitet i petroleumssektoren på norsk sokkel vil gi kraftige, negative impulser også til andre næringer. For deler av industrien vil dette komme på toppen av tap av markedsandeler og svak produksjonsvekst etter flere år med svekket kostnadsmessig konkurranseevne. Det viser SSBs analyser av hvordan lavere leteaktivitet etter olje vil påvirke norsk økonomi fram mot 2017.

Konsekvensutredningene bygger på Olje- og energidepartementets (OED) to scenarier for hvordan olje- og gassproduksjonen vil utvikle seg i åra framover og er finansiert med støtte fra Statoil. Les notatet her .

Lavere investeringer og produksjon vil gi redusert etterspørsel

OEDs to scenarier viser begge en utvikling der oljevirksomheten gradvis og delvis fases ut av norsk økonomi, men tempoet og styrken i nedbyggingen skiller. Det ene scenariet tar utgangspunkt i at kun besluttede prosjekter - det vil si prosjekter som en med en relativt stor grad av sikkerhet vet vil bli gjennomført - blir realisert. Det andre er mer optimistisk og legger i tillegg til grunn at ikke-besluttede prosjekter - det vil prosjekter man i dag antar er mulig å realisere gitt visse forutsetninger - blir gjennomført. Uansett alternativ, viser våre beregninger at utviklingen med stadig lavere petroleumsinvesteringer og oljeproduksjon vil gi opphav til betydelig redusert etterspørsel rettet mot norsk økonomi kombinert med negative tilbudssidesjokk.

Handlingsregelen for finanspolitikken sammen med en pengepolitikk som fokuserer på innenlandsk prisstigning vil i noen grad dempe disse sjokkene. Finanspolitikken er frakoblet den løpende opptjening av inntekter fra utvinning, og vil først etter en tid måtte tilpasses en eventuelt lavere verdi på statens petroleumsfond enn tidligere forventet. Det skyldes at lavere investeringer isolert sett øker kontantstrømmen fra petroleumssektoren. Til tross for at handlingsregelen demper etterspørselssjokket sammenliknet med en situasjon hvor en brukte de løpende petroleumsinntektene, vil imidlertid finanspolitikken på lengre sikt bli mindre ekspansiv jo lavere fondet blir. Da forsterkes de kontraktive effektene av etterspørselssjokket.

En mer ekspansiv pengepolitikk vil i en slik situasjon være med på å stimulere innenlandsk aktivitet idet de negative etterspørselssjokkene gir rom for lavere rente uten at inflasjonsmålet brytes. Også pengepolitikken har imidlertid sine begrensninger i en verden med flytende valutakurser og frie kapitalbevegelser, idet lavere rente isolert sett vil kunne bidra til en svakere kronekurs og dermed mer importert inflasjon.

Arbeidsledigheten vil stige

Våre beregninger viser at Norge i flere år framover kan komme til å oppleve klart høyere arbeidsledighet og svakere vekst enn det vi har opplevd siden midten av 1990-tallet. Dette fortoner seg kanskje overraskende, siden mange i de senere år har lagt til grunn at omleggingen av finanspolitikken som fant sted i 2001 skulle bidra til permanent press i økonomien og høye renter. Våre analyser viser i realiteten det stikk motsatte: Den gradvise nedbyggingen av petroleumsvirksomheten gir mye større negative etterspørselsimpulser til norsk økonomi enn de positive impulsene som man nå kan påregne vil komme fra bruk av avkastningen av petroleumsfondet.

Samtidig viser beregningene at veksten i fastlandsøkonomien vil kunne ta seg noe opp de nærmeste årene, blant annet som følge av høyere vekst i utlandet og overgang fra kontraktiv til mer ekspansiv pengepolitikk. Dette vil bidra til moderat jevn vekst i husholdningenes etterspørsel, mens veksten i offentlig forvaltnings kjøp av varer og tjenester blir mindre. Her spiller valget mellom skattelette eller en høyere vekst i offentlig sektor en rolle for virkningen.

Omstillingsproblemene midlertidige

Mot slutten av beregningsperioden vil de negative effektene fra lavere aktivitet i petroleumssektoren avta i betydning mht til etterspørselen. Sammen med lav vekst i arbeidsstyrken av demografiske grunner, vil ledigheten da synke, uansett hvilket scenario vi tar utgangspunkt i. I en viss forstand kan vi derfor si at de omstillingsproblemene norsk økonomi kan få som følge av nedbyggingen av petroleumssektoren ikke er permanente. Når kapasiteten i økonomien begrenses av demografiske faktorer om femten år, vil en frigjøring av arbeidskraft brukt til kapasitetsoppbygging i petroleumssektoren ha en klarere alternativ anvendelse enn den har i perioden før dette, ifølge våre analyser.

Kontakt