Fjernvarme-forbruket økte igjen

Den totale lengden på fjernvarmenettet i Norge var om lag 1 900 km i 2017 – mer enn dobbelt så langt som i 2008. Det er særlig i de største byene, med størst konsentrasjon av forbrukere, at fjernvarme er utbredt. I de senere årene har det imidlertid også blitt utbygd en del fjernvarme på mindre steder, viser tall fra fjernvarme og fjernkjøling.

Antallet foretak som produserer og distribuerer fjernvarme, har økt betydelig fra drøyt 20 rundt årtusenskiftet til nesten det femdobbelte i dag, og noen av disse har flere enn ett fjernvarmeanlegg. Dette bidro til det rekordstore fjernvarmeforbruket i 2017 selv om temperaturen var 1,1 °C høyere enn normalt for året.

Størst fjernvarmeforbruk i tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer sto for den klart største andelen av forbruket i 2017 med 60 prosent (3,3 TWh). Husholdningene sto for om lag 23 prosent av fjernvarmeforbruket (1,2 TWh), mens forbruket i industrien utgjorde snaut 17 prosent (knapt 1 TWh).

Om lag halvparten av fjernvarmen fra avfall

Nettoproduksjon av fjernvarme var på drøyt 6,1 TWh i 2017. Det er dette som sendes ut på fjernvarmenettet. Nesten 0,7 TWh gikk tapt i fjernvarmenettet og dermed ble om lag 5,5 TWh levert til forbruker.

Om lag halvparten av nettoproduksjonen av fjernvarme kom fra forbrenning av avfall (2,9 TWh) i 2017. Den nest største energikilden var flisfyringsanlegg med en andel på rundt 21 prosent (1,3 TWh). Elkjel utgjorde 13 prosent, mens fjernvarmeproduksjonen i varmepumpeanlegg utgjorde 10 prosent. Bruken av oljekjel (fossil) er betydelig redusert de siste årene og sto bare for knapt 1 prosent i fjor. Av andre energikilder utgjorde spillvarme 2,9 prosent, gass (mest fossil, men også noe biogass) 4,1 prosent og bioolje snaut 1 prosent.

 Nedgang i leveranser av fjernkjøling

Om lag 20 av fjernvarmeleverandørene leverer også fjernkjøling. I 2017 ble det brukt 173 GWh fjernkjøling, som er i underkant av 5 prosent lavere enn året før.

Høyere pris for fjernvarme og fjernkjøling

Gjennomsnittsprisen for fjernvarme steg fra 63,5 øre/kWh i 2016 til 66,7 øre/kWh i 2017. Det er en økning på 5 prosent og kan sees i sammenheng med høyere elektrisitetspriser i samme periode. Fjernvarmeprisen påvirkes av elektrisitetsprisen fordi fjernvarme er et substitutt til elektrisitet. Det er også bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming.

For husholdninger og tjenesteytende næringer var gjennomsnittsprisen i 2017 henholdsvis 68,9 og 73,8 øre/kWh, mens den var lavere for industrien, med 38,7 øre/kWh. Prisen for fjernkjøling var i gjennomsnitt 98,3 øre/kWh i 2017. Det var 4 prosent høyere enn året før.

Økt salg av fjernvarme og høyere fjernvarmepris ga økte salgsinntekter fra fjernvarme på 10 prosent i 2017 sammenlignet med året før. Inntektene fra salg av fjernvarme utgjorde 3,65 milliarder kroner. Salgsinntektene fra fjernkjøling gikk i 2017 ned med 1 prosent til 170 millioner kroner.