SSB analyse 2019/31: Petroleumsnæringenes økonomiske utvikling og framtidsutsikter

Ettermiddagsbyger eller væromslag for norsk sokkel?

Publisert:

Endret:

Siden starten på 60-tallet har oljenæringene i Norge vært preget av eventyrlig vekst. I dag øker konkurransen fra skiferolje og fornybar energi, og funnene på norsk sokkel blir stadig mer marginale. Samtidig har petroleumsnæringene kuttet kostnader, og investeringene øker.

Endring fra faste til løpende priser

Flere av figurene i artikkelen er endret fra faste (inflasjonsjusterte) til løpende priser. Hensikten er å unngå sammenblanding med nasjonalregnskapets tidsserier målt i faste priser. Teksten er endret i samsvar med figurene. Endringen påvirker ingen konklusjoner.

Hva gjør oljeselskapene for å tilpasse seg en situasjon med mer marginale forekomster og økt konkurranse, og hva gjorde de før, mens honningkrukka på sokkelen fortsatt var velfylt? Hvordan er framtidsutsiktene for norsk oljevirksomhet?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig laget historisk statistikk for oljenæringene, med 50 år lange tidsserier fra 2017 tilbake til oljealderens begynnelse. Basert på disse seriene og annen statistikk sammenlignes oljenæringene etter toppen i 2013 med tidligere opp- og nedturer.

Tre næringer blir til

Når oljealderen i Norge egentlig begynte, kan diskuteres, men her regnes den fra 13. april 1965 da den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble utlyst. Fra da av begynte investeringene på sokkelen, og utvinning av råolje, og naturgass ble en egen næring – utvinningsnæringen. Ekofisk ble oppdaget i 1969, og produksjonen ved dette første drivverdige feltet startet 15. juni 1971. I 1972 begynte egne selskaper å bore etter olje på kontrakt for oljeselskapene. Dette var starten på det som senere skulle bli næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning – tjenestenæringen. I 1975 kom den første oljerørledningen, og dette var starten på rørtransportnæringen. 

1 Rettet 2. juli 2020

Figur 1a. Økonomiske hovedstørrelser for de tre oljenæringene samlet. Løpende priser

Lønnskostnader Produksjonsverdi Produktinnsats Bearbeidingsverdi Investering
1965 0 0 0 0 0
1966 0 0 0 0 0
1967 0 0 0 0 0
1968 0 0 0 0 0
1969 0 0 0 0 0
1970 0 0 0 0 0
1971 0 0 0 0 1
1972 0 0 0 0 1
1973 0 0 0 0 3
1974 0 1 0 1 6
1975 0 5 1 5 8
1976 0 8 1 7 11
1977 1 10 1 9 12
1978 1 18 2 15 10
1979 1 26 3 23 9
1980 2 49 3 45 10
1981 3 62 5 56 15
1982 3 69 6 63 18
1983 4 81 7 74 29
1984 5 96 8 88 33
1985 6 109 11 98 34
1986 7 72 11 61 35
1987 8 72 10 62 35
1988 7 67 12 55 30
1989 8 94 12 82 32
1990 8 116 15 102 35
1991 9 124 16 109 45
1992 10 127 18 109 49
1993 11 136 20 116 58
1994 12 140 19 121 55
1995 12 146 18 128 49
1996 12 197 20 176 49
1997 14 211 22 188 63
1998 15 166 28 138 81
1999 17 214 25 189 76
2000 16 382 27 355 58
2001 20 376 33 342 64
2002 22 334 38 296 60
2003 23 346 41 306 64
2004 25 410 42 368 76
2005 28 522 48 474 92
2006 32 619 58 561 100
2007 36 588 68 520 121
2008 40 769 82 687 138
2009 52 600 107 493 151
2010 54 656 112 544 133
2011 64 769 112 656 152
2012 68 818 126 692 190
2013 79 815 146 670 223
2014 83 779 144 635 228
2015 81 664 140 523 205
2016 69 549 120 428 165
2017 59 629 104 525 151

1 Omregnet med konsumprisindeksen (KPI).

Figur 1b. Økonomiske hovedstørrelser for de tre oljenæringene samlet. Omregnet til 2017-kroner¹

Lønnskostnader Produksjonsverdi Produktinnsats Bearbeidingsverdi Investering
1965 0 0 0 0 1
1966 0 0 0 0 2
1967 0 0 0 0 3
1968 0 0 0 0 4
1969 0 0 0 0 2
1970 0 0 0 0 3
1971 0 1 0 0 5
1972 0 2 1 2 9
1973 0 3 1 2 21
1974 1 8 3 5 37
1975 1 29 4 25 47
1976 2 41 4 37 55
1977 3 47 6 41 56
1978 4 75 9 66 44
1979 5 106 11 95 37
1980 7 179 13 167 38
1981 10 200 17 183 47
1982 10 201 18 183 52
1983 11 217 19 199 77
1984 13 242 20 222 84
1985 15 261 26 234 81
1986 15 160 25 135 78
1987 16 148 21 127 72
1988 14 128 23 105 57
1989 14 172 21 151 59
1990 15 205 26 179 61
1991 16 212 27 185 76
1992 17 212 30 181 82
1993 19 221 32 188 94
1994 19 224 30 194 88
1995 19 229 28 201 77
1996 19 304 31 273 76
1997 21 318 34 284 95
1998 23 244 41 203 120
1999 24 309 37 272 110
2000 23 534 38 496 81
2001 28 510 45 465 87
2002 30 448 51 397 80
2003 30 452 53 399 84
2004 32 534 54 480 99
2005 35 669 62 607 118
2006 40 776 73 703 125
2007 45 732 85 647 150
2008 48 922 98 824 166
2009 61 704 126 578 177
2010 62 752 128 623 152
2011 73 869 127 742 172
2012 76 919 142 778 213
2013 87 897 160 737 246
2014 90 840 155 685 246
2015 86 700 148 552 217
2016 70 559 123 436 169
2017 59 629 104 525 151

Produksjon og pris – tospannet som bestemmer veksten

Disse tre oljenæringene vokste kraftig helt fra oljealderens begynnelse midt på 60-tallet og fram til finanskrisen i 2009, også når vi tar hensyn til prisstigningen i samfunnet, slik figur 1 viser. Det var en større nedgangsperiode mot slutten av 80-tallet som varte utover på 90-tallet, og noen kortvarige nedturer på hver side av årtusenskiftet, men hver gang hentet næringene seg inn igjen. I 2013 kom en nedtur større enn vi har sett tidligere – dette gjelder både inntekter, utgifter og sysselsetting – og det var kun små tegn til bedring ved tidsseriens slutt i 2017. Lå det andre faktorer bak denne nedturen enn de foregående?

Verdiskapningen i oljenæringene bestemmes i hovedsak av to faktorer:

  • produksjonsvolum
  • petroleumspris

Produksjonsvolum, vist i figur 2, er den viktigste underliggende driveren for verdiskapningen på sokkelen. Mengden produsert råolje og naturgass økte jevnt og trutt fram til toppen i 2004 som følge av en rekke store funn på 70-, 80- og 90-tallet, men gikk deretter tilbake. Det har riktignok vært en liten oppgang igjen de siste årene på grunn av økt tildeling av lisenser og store investeringer, men ikke nok til å komme opp på toppnivået fra 2004.

Prisenes opp- og nedturer, vist i figur 3, har gitt midlertidige tilbakeslag i verdiskapningen. Nedturen på slutten av 80-tallet skyldtes svært lave priser. Like før og etter finanskrisen i 2009 ble prisene derimot svært høye, og produksjonsverdien fortsatte derfor å stige etter at produksjonstoppen var nådd i 2004. Først da prisene begynte å avta i 2013, falt produksjonsverdien – og da hjalp det lite at produksjonen så smått begynte å øke igjen året etter. 

Figur 2. Produksjon av olje og gass på norsk sokkel

Råolje Kondensat NGL Naturgass
1971 0.357118 0 0 0
1972 1.92702 0 0 0
1973 1.86952 0 0 0
1974 2.014168 0 0 0
1975 10.995331 0 0 0
1976 16.226786 0 0 0
1977 16.642542 0.002345 0 2.6549
1978 20.644427 0.020661 0 14.200745
1979 22.477875 0.044001 1.127607 20.669725
1980 28.22123 0.048227 2.439963 25.088317
1981 27.484517 0.04845 2.168221 24.951122
1982 28.528304 0.043153 2.285896 23.960037
1983 35.645491 0.04132 2.679694 23.612572
1984 41.093054 0.063753 2.642282 25.962595
1985 44.757874 0.075506 2.967692 26.185654
1986 48.771114 0.061123 3.845358 26.089703
1987 56.959121 0.054545 4.116558 28.150886
1988 64.723013 0.047345 4.845675 28.32957
1989 85.983234 0.05277 4.897912 28.737731
1990 94.542213 0.048312 5.011442 25.479451
1991 108.509919 0.057227 4.897442 25.027012
1992 123.999034 0.05378 4.959232 25.833659
1993 131.843462 0.474221 5.51794 24.803848
1994 146.28226 2.402937 7.122064 26.841608
1995 156.775901 3.178058 7.941658 27.8136
1996 175.50134 3.784108 8.232092 37.397943
1997 175.913798 5.375701 8.073594 42.944723
1998 168.743746 5.047382 7.38969 44.194564
1999 168.689716 5.51249 6.992057 48.470793
2000 181.180567 5.410687 7.225369 49.795949
2001 180.884453 5.665544 10.923947 54.03649
2002 173.649118 7.323184 11.798178 65.593895
2003 165.475166 10.33862 12.931471 72.959941
2004 162.777562 8.674681 13.642884 79.310761
2005 148.136741 7.951656 15.805871 85.842598
2006 136.577455 7.625019 16.695619 88.668296
2007 128.275976 3.126045 16.628961 90.309725
2008 122.661511 3.923854 16.94187 100.110308
2009 114.927017 4.439725 16.961478 104.258912
2010 104.366635 4.171149 15.550381 106.997681
2011 97.437474 4.583334 16.314038 101.266314
2012 89.183935 4.574854 17.798865 114.722664
2013 84.935004 3.99116 17.718271 108.745838
2014 87.75004 2.912421 18.949409 108.823951
2015 90.853891 2.468274 19.603326 117.116738
2016 93.951001 1.933167 20.309449 116.766302
2017 92.17782 1.707402 20.394762 124.150355
 

1 Omregnet med konsumprisindeksen (KPI).

Figur 3. Priser på råolje og naturgass i gassform, eksport. 1 000 kr/tonn (omregnet til 2017-kroner)¹

Råolje Naturgass i gassform
1971 1.16499251
1972 1.04920093
1973 1.04452021
1974 2.61442033
1975 2.52284106
1976 2.47652795
1977 2.4759756 1.81685579
1978 2.25168087 1.8388049
1979 3.19977363 1.83766871
1980 4.51624445 2.42360926
1981 4.91234742 2.84084973
1982 4.48327871 3.33896306
1983 4.2482727 3.31933363
1984 4.33090719 3.37219171
1985 4.1055005 3.63339376
1986 1.79478389 2.81913459
1987 1.81685105 1.597745
1988 1.34308385 1.3307598
1989 1.67235946 1.17090326
1990 1.92187608 1.23719851
1991 1.66716349 1.39898975
1992 1.48587379 1.18765378
1993 1.46209341 1.21473475
1994 1.32862367 1.05273042
1995 1.2607882 1.07151611
1996 1.53482325 1.07106269
1997 1.49354044 1.22529693
1998 1.02381827 1.16493797
1999 1.49925942 0.95696694
2000 2.62782169 1.68031474
2001 2.24446731 2.18441233
2002 1.95746437 1.58428641
2003 2.01434989 1.50102969
2004 2.48662267 1.69092578
2005 3.31822637 2.15500559
2006 3.87348696 2.90625535
2007 3.96035397 2.62017207
2008 4.83620289 3.57948381
2009 3.32651047 2.61670863
2010 4.1697855 2.42165999
2011 5.31366848 3.01378623
2012 5.48858409 3.30006504
2013 5.29658955 3.35823008
2014 4.93126074 2.87813506
2015 3.28113042 2.72704839
2016 2.78799865 1.86611132
2017 3.34608836 2.01255853

Prisenes opp- og nedturer bestemmes av globale forhold, som landenes produksjonsdisiplin, økonomiske konjunkturer og geopolitikk. De lave prisene på slutten av 80-tallet skyldtes for eksempel overproduksjon og et marked som ikke klarte å absorbere det økte tilbudet. På grunn av den påfølgende lavkonjunkturen holdt prisene seg lave gjennom hele 90-tallet (Noreng, 2006).

Da prisene var høye i 2013, trodde mange dette ville vare i overskuelig framtid, fordi verdens framvoksende økonomier hadde behov for stadig mer energi samtidig som produksjonen dabbet av. Likevel kom det en ny nedgang i prisene. I tillegg til de vanlige årsakene ble oljeprisen sendt ned av et teknologisk gjennombrudd for produksjon av skiferolje i USA. Som historien har vist, er det en skjør balanse mellom tilbud og etterspørsel av fossil energi.

Kostnadskutt på god vei - men et stykke unna 90-tallet

I dette landskapet av begrensede ressurser og springende og uforutsigbare priser har oljeselskapene styrt sin virksomhet på norsk sokkel gjennom 50 år. De framtidsutsiktene som tegner seg nå, med økt konkurranse fra skiferolje og -gass og fornybare energiformer, er nok oljeselskapene med sine analysestaber forberedt på. Men hva sier de 50 år lange statistikkseriene om oljeselskapenes tilpasning til skiftende framtidsutsikter opp igjennom historien?

Historien viser at når det går bra i utvinningsnæringen, går det bra i tjenestenæringen også. Dette går fram av figur 4 og figur 5. Men i utvinningsnæringen er det først og fremst produksjonsverdien som har variert med de økonomiske opp- og nedgangstidene, mens produktinnsatsen har fulgt et annet mønster. Tjenestenæringen har på sin side vært konjunkturavhengig på både inntekts- og kostnadssiden. Rørnæringen er vesentlig mindre enn de to andre oljenæringene. Den henter hoveddelen av inntektene fra tariffer, og nivået på disse er styrt ved forskrift, slik at de skal balansere utgiftene. Næringen er derfor også lite følsom for konjunkturer. 

1 Rettet 2. juli 2020

Figur 4. Produksjonsverdi og derav produktinnsats i utvinningsnæringen. Løpende priser

Produksjonsverdi - derav produktinnsats
1971 0 0
1972 0 0
1973 0 0
1974 1 0
1975 4 0
1976 7 1
1977 8 1
1978 14 1
1979 22 2
1980 44 2
1981 54 4
1982 61 5
1983 73 5
1984 87 5
1985 100 9
1986 62 10
1987 63 9
1988 57 11
1989 83 10
1990 104 12
1991 109 13
1992 110 15
1993 118 16
1994 120 14
1995 127 14
1996 174 15
1997 184 15
1998 132 17
1999 182 16
2000 351 17
2001 333 21
2002 291 22
2003 303 25
2004 366 24
2005 469 28
2006 556 34
2007 522 39
2008 688 45
2009 483 48
2010 536 49
2011 648 47
2012 688 52
2013 663 58
2014 624 55
2015 507 50
2016 417 45
2017 513 40
 

1 Rettet 2. juli 2020

Figur 5. Produksjonsverdi og derav produktinnsats i tjenestenæringen. Løpende priser

Produksjonsverdi - derav produktinnsats
1971 0 0
1972 0 0
1973 0 0
1974 0 0
1975 1 0
1976 1 0
1977 1 0
1978 2 1
1979 2 1
1980 3 1
1981 4 1
1982 5 1
1983 5 1
1984 6 2
1985 6 2
1986 4 1
1987 3 1
1988 3 1
1989 3 1
1990 3 2
1991 4 2
1992 5 2
1993 5 3
1994 6 4
1995 6 3
1996 8 4
1997 13 6
1998 18 10
1999 17 8
2000 16 9
2001 22 11
2002 27 14
2003 26 14
2004 27 16
2005 33 18
2006 41 23
2007 48 27
2008 60 35
2009 97 57
2010 100 61
2011 103 63
2012 114 72
2013 135 86
2014 138 87
2015 139 89
2016 112 73
2017 94 62

Utvinningsnæringen bestemmer størrelsen på tjenestenæringen

Det er utvinningsnæringen som skaper de største verdiene, mens tjenestenæringen må ta brorparten av de løpende utgiftene. Dét kommer også fram i figurene 6 og 7. Dette må ikke tolkes som at utvinningsnæringen, som eier naturressursene, stikker av med nesten hele fortjenesten, mens de andre næringene sitter igjen med smuler. For utvinningsnæringen betaler ressursrenteskatt – en skatt på verdier utvunnet fra spesielt verdifulle naturressurser – som sammen med den alminnelige selskapsskatten utgjør 78 prosent av den skattbare inntekten. Riktignok er fradragsprosenten tilsvarende gunstig, og vel så det for driftsmidler ute på sokkelen: Sammen med særfradraget som kalles «friinntekten», utgjør fradraget om lag 90 prosent av disse investeringene. Dessuten er det utvinningsnæringen som har de tunge investeringene.

Men utvinningsnæringen bestemmer på sett og vis hvor stor tjenestenæringen skal være. De bestemmer om kostnadene forbundet med utvinningen skal økes eller kuttes, og de bestemmer om de skal gjøre arbeidet selv eller sette det bort til tjenestenæringen. Størrelsesforholdet mellom oljenæringene kan derfor si noe om hvordan utvinningsnæringen har innrettet seg i møtet med vekslende økonomiske tider.

1 Produksjonsverdien = inntekten fra de solgte petroleumsproduktene. Rettet 2. juli 2020

Figur 6. Samlet produksjonsverdi i de tre oljenæringene. Løpende priser¹

Utvinning Tjenester Rørtransport
1971 0 0 0
1972 0 0 0
1973 0 0 0
1974 1 0 0
1975 4 1 0
1976 7 1 0
1977 8 1 0
1978 14 2 1
1979 22 2 2
1980 44 3 2
1981 54 4 3
1982 61 5 3
1983 73 5 3
1984 87 6 3
1985 100 6 4
1986 62 4 6
1987 63 3 6
1988 57 3 7
1989 83 3 8
1990 104 3 9
1991 109 4 11
1992 110 5 12
1993 118 5 13
1994 120 6 14
1995 127 6 14
1996 174 8 14
1997 184 13 14
1998 132 18 15
1999 182 17 16
2000 351 16 15
2001 333 22 21
2002 291 27 16
2003 303 26 17
2004 366 27 17
2005 469 33 20
2006 556 41 22
2007 522 48 19
2008 688 60 21
2009 483 97 20
2010 536 100 20
2011 648 103 17
2012 688 114 16
2013 663 135 17
2014 624 138 18
2015 507 139 19
2016 417 112 20
2017 513 94 23
 

1 Produktinnsatsen = de løpende kostnadene til varer og tjenester. Rettet 2. juli 2020

Figur 7. Samlet produktinnsats i de tre oljenæringene. Løpende priser¹

Utvinning Tjenester Rørtransport
1971 0 0 0
1972 0 0 0
1973 0 0 0
1974 0 0 0
1975 0 0 0
1976 1 0 0
1977 1 0 0
1978 1 1 0
1979 2 1 0
1980 2 1 0
1981 4 1 1
1982 5 1 1
1983 5 1 1
1984 5 2 1
1985 9 2 1
1986 10 1 0
1987 9 1 0
1988 11 1 0
1989 10 1 1
1990 12 2 1
1991 13 2 1
1992 15 2 1
1993 16 3 1
1994 14 4 1
1995 14 3 1
1996 15 4 1
1997 15 6 1
1998 17 10 1
1999 16 8 1
2000 17 9 1
2001 21 11 1
2002 22 14 1
2003 25 14 1
2004 24 16 2
2005 28 18 2
2006 34 23 2
2007 39 27 2
2008 45 35 2
2009 48 57 2
2010 49 61 2
2011 47 63 2
2012 52 72 2
2013 58 86 2
2014 55 87 2
2015 50 89 2
2016 45 73 2
2017 40 62 2
 

Outsourcing ga økt fleksibilitet

Hvordan var sammenfallet mellom utvinningsnæringens kostnader og tjenestenæringens inntekter gjennom historien? Tjenestenæringens inntekter fulgte produktinnsatsen og investeringene i utvinningsnæringen i lange perioder, slik figur 8 viser. Men i de ti årene fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet, hvor produktinnsatsen og investeringene i utvinningsnæringen steg med henholdsvis 61 og 36 prosent, lå produksjonsverdien i tjenestenæringen nærmest på stedet hvil.

Misforholdet har flere årsaker. I nedgangstidene på 80- og 90-tallet sparte utvinningsnæringen penger ved å bestille billigere prosjekter fra utlandet. Senere lærte man at det er viktig å kjenne norske forhold for å få en punktlig og god leveranse – milliardene løper fort når oljeproduksjonen må utsettes eller midlertidig stanses – og norske leverandører vant dermed ny anseelse og gjenopprettet markedsposisjonen. Videre har utvinningsnæringen skaffet seg større fleksibilitet ved å engasjere kontraktører framfor å ha egne ansatte. Dette gagnet særlig tjenestenæringen, og økte samsvaret mellom kostnader innenfor utvinning og tjenestenæringens produksjonsverdi utover 2000-tallet. 

1 Rettet 2. juli 2020

Figur 8. Produksjonsverdi i tjenestenæringen målt mot produktinnsats og investeringer i utvinningsnæringen. Løpende-priser

Produksjonsverdi, tjenestenæringen Produktinnsats, utvinning Investeringer, utvinning
1971 0 0 1
1972 0 0 1
1973 0 0 1
1974 0 0 3
1975 1 0 5
1976 1 1 7
1977 1 1 9
1978 2 1 9
1979 2 2 9
1980 3 2 10
1981 4 4 14
1982 5 5 13
1983 5 5 22
1984 6 5 27
1985 6 9 31
1986 4 10 33
1987 3 9 34
1988 3 11 29
1989 3 10 32
1990 3 12 29
1991 4 13 38
1992 5 15 45
1993 5 16 51
1994 6 14 46
1995 6 14 42
1996 8 15 42
1997 13 15 54
1998 18 17 71
1999 17 16 64
2000 16 17 53
2001 22 21 55
2002 27 22 54
2003 26 25 62
2004 27 24 67
2005 33 28 81
2006 41 34 92
2007 48 39 110
2008 60 45 128
2009 97 48 140
2010 100 49 131
2011 103 47 153
2012 114 52 179
2013 135 58 215
2014 138 55 220
2015 139 50 197
2016 112 45 163
2017 94 40 147

Store kutt i produktinnsatsen ved siste nedtur

Ser vi nærmere på utvinningsnæringen, finner vi at den i liten grad evnet å kutte i produktinnsatsen under den økonomiske nedturen midt på 80-tallet. Mens produksjonsverdien nesten ble halvert i løpet av tre år mot slutten av 80-tallet, fortsatte produktinnsatsen å stige. Etter finanskriseåret 2009 tok det bare to år før produktinnsatsen nådde bunnen, men mens produksjonsverdien gikk ned med vel 30 prosent i finanskriseåret, ble produktinnsatsen redusert med kun 6 prosent. Finanskrisen var imidlertid kortvarig, så inntjeningen var allerede blitt høy igjen før utvinningsnæringen rakk å kutte kostnadene vesentlig.

Hva så med nedgangsperioden etter 2013? Jo, da gikk produksjonsverdien ned med 39 prosent på fire år, før den økte i 2017. Produktinnsatsen økte videre i 2013, noe som kan skyldes kostnader bundet i kontrakter med underleverandører, men så gikk også den ned, og etter fire år var den redusert med 31 prosent – nesten like mye som produksjonsverdien. Evnen til å kutte kostnader var altså langt større denne gangen.

Vanskeligere å kutte lønnskostnader

Lønnskostnadene i de tre oljenæringene, vist i figur 9, fulgte samme hovedlinjer som produktinnsatsen, men med noen interessante forskjeller. Lønnskostnadene i utvinningsnæringen vokste like mye som utgiftene til varer og tjenester, til tross for at mer arbeid ble satt bort til tjenestenæringen. Sysselsettingen hadde en mer moderat utvikling, fordi her er ikke lønnsveksten med. En tredobling av lønnsnivået siden 70-tallet og en dobling siden midt på 90-tallet – justert for inflasjon – har hatt sin ubønnhørlige virkning på kostnadene, særlig fra årtusenskiftet.

De to siste tiårene ble likevel lønnskostnadene i utvinningsnæringen nesten tatt igjen av lønnskostnadene i tjenestenæringen, fordi mer av arbeidet ble outsourcet dit. Mens lønnskostnadene i tjenestenæringen utgjorde om lag 20 prosent av nivået til utvinningsnæringen midt på 90-tallet, nådde de 84 prosent i 2014, før andelen falt til 59 prosent i 2017. Når nedturen kom denne gangen, kuttet altså utvinningsnæringen betydelig i kontraktene med tjenestenæringen. Langt vanskeligere var det å kutte i egne lønnskostnader, og i 2017 var lønnskostnadene i utvinningsnæringen nesten like store som produktinnsatsen. 

1 Rettet 2. juli 2020

Figur 9. Samlede lønnskostnader i de tre oljenæringene. Løpende priser

Utvinning Tjenester Rørtransport
1971 0 0 0
1972 0 0 0
1973 0 0 0
1974 0 0 0
1975 0 0 0
1976 0 0 0
1977 0 0 0
1978 1 0 0
1979 1 0 0
1980 1 0 0
1981 2 1 0
1982 3 1 0
1983 3 1 0
1984 4 1 0
1985 5 1 0
1986 6 1 0
1987 7 1 0
1988 6 1 0
1989 7 1 0
1990 7 1 0
1991 8 1 0
1992 9 2 0
1993 10 2 0
1994 10 2 0
1995 10 2 0
1996 10 2 0
1997 10 4 0
1998 10 5 0
1999 12 5 0
2000 11 5 0
2001 13 7 0
2002 14 8 0
2003 15 8 0
2004 15 9 0
2005 17 10 0
2006 20 12 0
2007 23 13 1
2008 24 16 0
2009 28 24 0
2010 30 24 0
2011 35 29 0
2012 39 29 0
2013 43 35 1
2014 45 38 1
2015 46 35 1
2016 39 30 1
2017 37 22 1

Produksjonen krever stadig større investeringer

Investeringene har også i stor grad fulgt utviklingen til produksjonsverdien, riktignok med en tydelig oppbyggingsfase på 70-tallet før produksjonen kom ordentlig i gang, samt noen ekstra svingninger på 80- og 90-tallet knyttet til større utbygginger. Dette kommer tydelig fram i figur 10. Utvinning av olje og gass er imidlertid en investeringstung næring – det investeres for langt høyere summer enn det brukes på både produktinnsats og lønnskostnader. Investeringene knyttet til utvinning har dessuten et langsiktig perspektiv – det tar typisk 5-15 år fra et felt er oppdaget til det er i drift og enda 5-15 år før investeringene er betalt, og selskapet kan begynne å tjene penger. Det er likevel langt på vei produksjonsmengden på investeringstidspunktet og prisenes flyktige svingninger som avgjør hvor mye det investeres på sokkelen. For skal det investeres, må man ha penger for hånden. (Ordforklaring lagt til 20.11.2019)

Hvordan ble så investeringene påvirket av nedturene? Mot slutten av 80-tallet lå investeringsnivået stabilt, mens lønnskostnadene og produktinnsatsen vokste i takt med inflasjonen. Dette kan skyldes at investeringene var lettere å holde nede enn de to andre størrelsene, men det kan også komme av at det ikke lå noen store utbyggingsprosjekter i løypa akkurat da. Gjennom det påfølgende drøye tiåret sank investeringene, målt som andel av produksjonsverdien, som for de andre to størrelsene. Utvinningsnæringen opplevde dermed en økt lønnsomhet. Gjennom 2000- og starten av 2010-tallet økte investeringsandelen igjen, riktignok ikke like mye som andelen lønnskostnader, men mer enn andelen produktinnsats. Det krever altså stadig mer investeringer å holde produksjonen oppe.

1 Rettet 2. juli 2020

Figur 10. Samlede investeringer i de tre oljenæringene. Løpende priser

Utvinning Tjenester Rørtransport
1971 1 0 0
1972 1 0 0
1973 1 1 1
1974 3 1 2
1975 5 1 3
1976 7 2 3
1977 9 2 1
1978 9 1 1
1979 9 0 0
1980 10 0 0
1981 14 0 0
1982 13 2 3
1983 22 2 5
1984 27 1 5
1985 31 2 1
1986 33 2 0
1987 34 0 1
1988 29 0 0
1989 32 0 0
1990 29 2 3
1991 38 2 5
1992 45 0 5
1993 51 0 7
1994 46 0 9
1995 42 1 6
1996 42 1 6
1997 54 1 8
1998 71 2 8
1999 64 7 5
2000 53 4 1
2001 55 7 2
2002 54 5 1
2003 62 -1 3
2004 67 3 6
2005 81 2 10
2006 92 3 5
2007 110 7 4
2008 128 9 2
2009 140 10 1
2010 131 1 1
2011 153 -1 0
2012 179 10 0
2013 215 5 3
2014 220 4 5
2015 197 4 4
2016 163 1 1
2017 147 2 2

Høyere kostnader enn på 90-tallet – målt mot fysisk produksjon

Måles hovedstørrelsene mot det fysiske produksjonsvolumet, som i figur 11, tegner det seg et noe annet bilde. Kostnadene per produsert enhet – justert for inflasjon – vokste i perioder da oljeprisen var høy, lønnskostnadene mest og dernest investeringene. I gode økonomiske tider, som det gjerne er i Norge når oljeprisen er høy, øker nemlig konkurransen om tjenester og produkter fra leverandørene, og prisene på innsatsfaktorene drives opp. Næringen har dessuten svakere incentiver til å holde kostnadene nede når inntektene er høye – og her bidrar den høye skattesatsen i samme retning, fordi fradragsreglene gjør at staten betaler hele 78 prosent av kostnadene.

Da oljeprisen falt etter 2013, reduserte næringen raskt kostnadene per produsert enhet. Det var imidlertid ikke slik at næringen reduserte kostnadene mer i 2013 enn på slutten av 80-tallet, når det måles per produsert enhet. Det var tvert om like dyrt, justert for inflasjon, og krevde nesten like mange sysselsatte å produsere en enhet olje og gass på norsk sokkel i 2017 som i 1989, fire år etter toppen.

Utover 90-tallet ble kostnadene per produsert enhet ytterligere redusert, og lå på det laveste, om lag halvparten så høyt som ved toppen i 1985 – investeringene var til og med redusert helt ned til en tredjedel, men noe av dette skyldes de billige investeringene fra utlandet, som viste seg å ikke være en helt vellykket måte å spare penger på.

Selv om det kunne se ut som oljeselskapene hadde bedre kontroll på kostnadene ved denne siste nedturen når det ble målt mot produksjonsverdien, hadde de det altså ikke målt mot den fysiske produksjonen. For selv om petroleumsprisene hadde falt betydelig i 2017, lå de likevel dobbelt så høyt som i 1989 målt etter dagens kroneverdi. Så da gjenstår det å se om det er flere kostnadskutt å hente for utvinningsnæringen denne gangen, dersom prisene skulle falle til 1989-nivå, eller om potensialet er nådd.

1 Produksjonsverdi, produktinnsats og investeringer er omregnet til 2017-priser med konsumprisindeksen (KPI).

Figur 11. Utvalgte hovedstørrelser i utvinningsnæringen målt mot produksjonsvolum¹

Produktinnsats Lønnskostnader Investeringer Sysselsetting
1972 274 60 4470 108
1973 442 72 4238 120
1974 697 146 10430 316
1975 190 58 2321 92
1976 164 79 2080 97
1977 177 91 2199 126
1978 145 83 1050 101
1979 164 83 809 97
1980 137 91 656 90
1981 215 130 838 144
1982 240 137 710 151
1983 212 129 951 149
1984 190 145 991 161
1985 277 163 1009 172
1986 270 159 933 170
1987 209 155 777 152
1988 208 122 574 144
1989 157 101 483 122
1990 173 101 411 117
1991 162 95 464 114
1992 157 92 479 103
1993 158 95 509 105
1994 123 87 405 91
1995 111 78 340 83
1996 104 67 288 71
1997 99 64 353 68
1998 110 67 464 69
1999 102 74 404 68
2000 99 66 303 57
2001 115 71 297 57
2002 115 73 279 61
2003 123 73 311 59
2004 117 76 328 58
2005 140 86 401 61
2006 169 99 460 69
2007 205 118 575 73
2008 220 118 628 82
2009 235 136 683 88
2010 245 147 651 94
2011 242 182 787 108
2012 257 192 889 111
2013 295 220 1100 124
2014 273 223 1085 123
2015 228 209 903 113
2016 197 170 714 107
2017 168 155 615 99
 

Norsk sokkel – en presset sitron

Skal oljebransjen i Norge ha en framtid, er det ikke nok med kostnadskontroll – det må også produseres olje og gass på sokkelen. Å spå den framtidige oljeproduksjonen er imidlertid vanskelig, selv for dem som sitter aller nærmest svarene. I 2004, da produksjonen nådde toppen, anslo Oljedirektoratet (OD) at den skulle vokse betydelig i enda fem år, før sokkelen begynte sin ferd mot uttømming. Prognosen baserte seg på oljeselskapenes egne anslag over framtidig produksjon, leteresultater og geologiske studier. Halvannet tiår senere er fasiten at produksjonen begynte å synke allerede året etter, for så å øke igjen i 2014. Nå sier nyeste prognose at produksjonen skal stige helt fram til 2024, før den avtar. Oljedirektoratet (OD) og oljeselskapene skal naturligvis ikke lastes for ikke å ha gjettet at megafeltet Johan Sverdrup lå rett rundt hjørnet, eller for å ha anslått ressursene forsiktig i de den gang svært umodne og til dels uutforskede områdene i nord.

I dag anslår OD at rundt halvparten av de kjente norske petroleumsressursene – påviste og antatte – er utvunnet, og at de gjenværende ressursene ikke er stort mindre enn de var i 1990. Mesteparten av disse ressursene ligger i Barentshavet, et område som var lite kartlagt da de tidligere ressursanslagene ble laget, så store reserver i dette området var ikke med den gangen. Brorparten er imidlertid gass som ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Det må derfor ekstraordinære funn til før det er aktuelt å hente den opp. Tendensen de siste 20 årene er derimot at funnene i Barentshavet har skuffet. Trenden er altså klar: Forekomstene som oppdages i dag, er langt mindre enn før, slik figur 12 viser, og utsiktene til nye store funn blir stadig mer usikre. 

Figur 12. Ressurstilvekst fordelt på funnstørrelser

< 5 mill. Sm3 o.e. 5 - 10 mill. Sm3 o.e. 10 - 50 mill. Sm3 o.e. 50-100 mill. Sm3 o.e. > 100 mill Sm3 o.e.
1967-1980 27.70 56.96 496.91 273.55 3909.00
1981-1990 79.94 71.08 541.62 555.81 2644.92
1991-2000 71.80 107.77 462.94 122.42 775.87
2001-2010 134.06 99.67 361.40 408.52
2011-2017 118.52 130.03 327.16

Vanskeligere å høyne utvinningsgraden

Kan ny og bedre teknologi redde situasjonen? Med 70-tallets teknologi kunne 25-30 prosent av oljen og gassen i et felt utvinnes. I dag er utvinningsgraden økt til 47 prosent for norske felt. Økningen skyldes delvis forbedrede utvinningsmetoder – med en fellesbetegnelse kalt EOR (enhanced oil recovery). Dessuten er utvinningsgraden høyere for gass enn for olje, fordi såkalt immobil olje henger igjen i reservoaret, og andelen gass i reservene har steget. Siden 2001 har imidlertid utvinningsgraden vokst kun marginalt, til tross for iherdig innsats for å øke den. Det viser hvor vanskelig det er blitt å presse mer olje og gass ut av gamle felt.

Økt konkurranse fra skifer

Fracking er en ny metode for å utvinne olje og gass fra skiferstein, som har revolusjonert oljeutvinningen i USA, og som kan frigjøre enorme reserver av olje og gass verden over. Det fins ett område med slike forekomster på det norske fastlandet, Oslo-feltet, men forekomstene er små og dyre å utvinne, og vurdert som uaktuelle. På sokkelen fins det store ressurser av olje og gass i slike forekomster, men de krever ny teknologi og vil være dyrere å utvinne enn konvensjonell olje. Med store forekomster av skiferolje og -gass ellers i verden, som kan produseres til en lavere pris, vil de norske reservene av skiferolje og -gass på sokkelen trolig ikke bli utvunnet i overskuelig framtid.

Den norske sokkelen begynner altså å ligne en godt presset sitron. De norske petroleumsressursene blir stadig mer marginale, og jo mer marginalt et felt er, desto høyere petroleumspris og lavere kostnader må til for å utvikle og drive et felt.

Norsk oljevirksomhet – rustet eller rusten?

Oljenæringene har vært igjennom en betydelig omstilling de siste årene, og break-even-prisene for utvinning av olje og gass er nå vesentlig lavere enn i toppåret 2014, selv om tallene spriker. De nye historiske tidsseriene viser likevel at det var om lag dobbelt så dyrt å produsere et tonn olje eller gass på norsk sokkel i 2017 som på 90-tallet, målt etter dagens kroneverdi. De lave produksjonskostnadene på 90-tallet kom etter en lang periode med lave petroleumspriser, som førte til utvikling av ny teknologi – blant annet utvinning med havbunnrammer og produksjonsskip – som reduserte driftskostnadene og gjorde små felt lønnsomme. Nedgangen i produksjonskostnader etter 2013 skyldes, ifølge bransjen selv, et utstrakt samarbeid mellom de ulike aktørene, sammen med økt vektlegging av kostnadsreduksjon.

Lønnskostnadene innenfor utvinning vokste imidlertid betydelig gjennom så godt som hele perioden fram til 2014, før de gikk noe ned, og er nå nesten like store som produktinnsatsen. I tjenestenæringen var lønnsutviklingen langt mer moderat, mens produktinnsatsen vokste betydelig, og nedgangen de tre siste årene var større. Lønnskostnadene i tjenestenæringen er nå kun en tredjedel av størrelsen til produktinnsatsen. Det kan være flere årsaker til at lønnskostnadene vokste langt mer i utvinningsnæringen enn i tjenestenæringen, men det er utvilsomt vanskelig for oljeselskapene å redusere lønningene når organiserte oljearbeidere kan true med å stenge kranene hvis de ikke er fornøyde med lønnsoppgjøret.

Investeringene i utvinningsnæringen vokste også forholdsvis mye fra 2000 og framover, selv målt mot den sterke veksten i produksjonsverdien. Dette er en naturlig konsekvens av at produksjonen kommer fra stadig flere og mindre felt, samtidig som myndighetene ønsker å holde den oppe. I tjenestenæringen og rørnæringen er investeringene til sammenligning svært beskjedne, til tross for at borerigger, skip og rørledninger langt fra er billige saker.

I utvinningsnæringen er dermed lønnskostnadene den utgiften som i dag bidrar mest til å øke presset på lønnsomheten. At lønnsomheten er presset, kan vi blant annet lese av at næringen kutter i sysselsettingen, og at de store utenlandske oljeselskapene trapper ned virksomheten på norsk sokkel. Det er derimot vanskelig å se at produksjonen kan holdes oppe uten fortsatt store investeringer, fordi ressursene i eksisterende felt minker og nye forekomster blir stadig mer marginale. I tjenestenæringen er det i produktinnsatsen det er mest besparelser å hente.

Energibyrå spår økt etterspørsel etter gass

Det internasjonale energibyrået (IEA) har i sine nyeste framskrivninger beregnet at økt etterspørsel etter energi fra verdens framvoksende økonomier kan spise opp veksten i fornybar energi fram til 2040. Men mens den globale etterspørselen etter kull ventes å falle, vil etterspørselen etter olje være stabil eller fallende. Til gjengjeld vil etterspørselen etter gass øke eller holde seg stabil, avhengig av om det er Paris-avtalens utslippskutt eller FNs 1,5-gradersmål som legges til grunn. Dette tyder på at oljeprisen vil holde seg nokså lav i framtiden, mens gassprisen styrker seg.

Store aktører dropper Barentshavet

Ressursene på sokkelen ser imidlertid ut til å bli stadig mer marginale. Nye felt inneholder langt mindre olje og gass enn før. Det er ni år siden det siste megafeltet – Johan Sverdrup – ble påvist, til tross for rause konsesjonsrunder og stor leteaktivitet. På 70- og 80-tallet ble til gjengjeld felt av denne størrelsesorden funnet nærmest årlig. Fra Barentshavet, som er minst utforsket, og hvor de største gjenværende ressursene antas å være, trekker nå stadig flere oljeselskap seg ut, til tross for at Staten betaler for mesteparten av leting og andre kostnader knyttet til utvinningen. For oljeprisen ventes å holde seg (i hovedsak) lav i overskuelig framtid, og gassfunn i nord krever dyr infrastruktur for å kunne utnyttes. Dessuten har de siste 20 årene vist skuffende leteresultater. Da har de internasjonale oljeselskapene bedre steder å lete etter olje og gass. (Avsnittet er rettet 20. november 2019.)

Konkurranse fra flere hold

Nye funn må i tillegg konkurrere på verdensmarkedet mot enorme felt i blant annet Midt-Østen, der investeringene allerede er nedbetalt og produksjonsprisen lav. Videre har de store globale forekomstene av skiferolje og -gass potensial til å legge en varig demper på petroleumsprisene fordi de globale reservene er svært store. Miljøutfordringene knyttet til forurenset grunnvann ved utvinning av skiferolje og -gass har riktignok gjort disse ressursene kontroversielle i mange land og lagt begrensninger på utvinningen.

En annen faktor som kan forandre "spillet", er de nye fornybare energiformene som produseres i stadig større mengder og til stadig lavere priser. Prisene på elektrisitet fra sol og vind er nå på omtrent samme nivå som fra fossile brensler, og de er ventet å synke ytterligere. Hvis overskuddsstrøm på dager med mye sol og vind brukes til å produsere hydrogen, kan fornybare kilder på sikt gi stabil energiforsyning som kan erstatte fossile brensler. Selv høye petroleumspriser – for eksempel som følge av geopolitiske forhold – øker presset mot de fossile energikildene på lengre sikt, fordi det framskynder utviklingen av billig fornybar energi.

Krevende framtidsutsikter

Utvinningsnæringen i Norge må altså belage seg på en framtid med stadig knappere marginer, til tross for den teknologiske utviklingen og det økte samarbeidet i bransjen. Produktinnsats, lønnskostnader og investeringer utgjør i dag en langt større del av produksjonsverdien enn i 2000, og det koster nå dobbelt så mye å utvinne et tonn olje eller gass som på 90-tallet målt etter dagens kroneverdi. De marginale ressursene må ta en stor del av skylda. Blir marginene presset i utvinningsnæringen, blir de også presset i tjenestenæringen.

Oljenæringene har evnet å kutte kostnader raskt og mye etter nedturen i 2013, blant annet fordi de ulike leddene i bransjen har samarbeidet godt om å redusere kostnadene. Oljenæringene har dermed evnet å ruste seg til møtet med krevende tider, slik de klarte på slutten av 80- og gjennom 90-tallet. Spørsmålet er om de klarer å kutte kostnadene nok, når oljen og gassen kommer fra stadig flere og mer marginale felt, større investeringer kreves for å holde produksjonen oppe, og konkurrerende energiformer presser prisene ned. I et lengre tidsperspektiv spørs det derfor om ikke nedturen som startet i 2013, da både produksjonen og prisene falt, innvarslet væromslaget for norsk oljevirksomhet.

Epilog

I 2018 styrket produksjonsverdien innenfor utvinning seg med om lag 25-30 prosent, på grunn av høyere petroleumspriser og nesten like stort produksjonsvolum som året før. Også sysselsettingen og investeringene pekte svakt oppover. I 2019 er imidlertid petroleumsprisene nesten tilbake til det lave nivået fra 2016, og da følger produksjonsverdien etter. Næringen er likevel optimistisk, og anslo i august at investeringene skal øke med 15-20 prosent i 2019. Dette skyldes først og fremst at en rekke feltutbygginger er satt i gang de siste to årene, med tunge investeringer i inneværende år. Dette skaper samtidig vekst i tjenestenæringen.

Utviklingen i 2018 og -19 påvirker likevel ikke det store bildet. Geopolitiske forhold og økonomiske konjunkturer vil sørge for perioder med høye petroleumspriser og lønnsomhet i oljenæringen også i framtiden. Men at petroleumsfunnene er blitt stadig mer marginale, viser historien med all tydelighet, og utviklingen av billigere energiformer kommer til å presse ned prisene og ta stadig større markedsandeler. Så til tross for Johan Sverdrup-feltet, økte investeringer og kostnadskontroll spørs det om ikke dagens solgløtt på norsk sokkel blir nokså kortvarig.

Enerdata. (2019, 30. april). Global Energy Statistical Yearbook 2018. Hentet fra https://yearbook.enerdata.net/

Equinor. (2019, 1. august). Slik kuttet vi break-even prisen fra 100 dollar til 27 dollar per fat. Hentet fra https://www.equinor.com/no/magazine/achieving-lower-breakeven.html

Færseth, R. B. (2019, 25. mars). Urealistiske forventninger. Hentet fra https://www.geo365.no/olje-og-gass/urealistiske-forventninger/

Gould, T. & McGlade, C. (2019, 2. januar). Commentary: Could tight oil go global?. Hentet fra https://www.iea.org/newsroom/news/2019/january/could-tight-oil-go-global.html

IEA. (2012). World Energy Outlook 2012. Hentet fra https://www.iea.org/newsroom/news/2012/november/world-energy-outlook-2012.html

IEA. (2018). World Energy Outlook 2018. Hentet fra https://www.iea.org/weo2018/

IRENA. (2018). Renewable Power Generation Costs in 2017: Key findings and executive summary. Hentet fra https://www.irena.org/-/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2018/Jan/IRENA_2017_Power_Costs_2018_summary.pdf?la=en&hash=6A74B8D3F7931DEF00AB88BD3B339CAE180D11C3

Jensen, J. & Kelly, M. (1990). The impact of cheap oil on gas markets (WPM 14). Hentet fra https://www.oxfordenergy.org/wpcms/wp-content/uploads/2010/11/WPM14-TheImpactofCheapOilonGasMarkets-JJensenandMKelly-1990.pdf.

Knoema. (2019, 18. januar). Cost of oil production by country. Hentet fra https://knoema.com/vyronoe/cost-of-oil-production-by-country.

Noreng, Ø. (2006). Norges betydning i markedene for olje og naturgass. Magma, (5). Hentet fra https://www.magma.no/norges-betydning-i-markedene-for-olje-og-naturgass.

Norsk Petroleum. (2019, 5. september). Effektiv ressursutnyttelse i modne områder. Hentet fra https://www.norskpetroleum.no/utbygging-og-drift/effektiv-ressursutnyttelse-i-modne-omrader/­

Oljedirektoratet. (2019, 25. april). Årlige ressursrapporter, bl.a. 2018, 2017, 2009 og 2001. Hentet fra https://www.npd.no/fakta/publikasjoner/rapporter/ressursrapporter/

Parra, D., Valverde, L., Pino, F. J. & Patel, M. K.. (2019). A review on the role, cost and value of hydrogen energy systems for deep decarbonisation. Renewable and Sustainable Energy Reviews101(March 2019), 279–294. Hentet fra https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364032118307421

Rystad Energy. (2018, 15. august). The Norwegian Continental Shelf: Short term boom with long term worries. Hentet fra https://www.rystadenergy.com/newsevents/news/press-releases/Norwegian-Continental-Shelf-Short-term-boom-with-long-term-worries/

Skullerud, H. F. (2019). [SHF1] Nye metoder ga høyere verdiskapning. Historisk statistikk for petroleumsnæringene (Rapporter 2019/35). Hentet fra https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/nye-metoder-ga-hoyere-verdiskapning.

SSB. (2019, 15. august). Utenrikshandel med varer (. Hentet fra https://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar

SSB. (2019, 25. februar). Sysselsetting, registerbasert. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys

SSB. (2019, 22. august). Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Hentet fra https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/kis

Sysla. (2018, 30. januar). Fracking – en oljerevolusjon?. Hentet fra https://sysla.no/podcasts/podsnap/fracking-en-oljerevolusjon/

Teknisk Ukeblad. (2014, 13. mars). I 1986 ble oljeprisen halvert etter ‘supplysjokk’. Nå skjer det igjen. Hentet fra https://www.tu.no/artikler/i-1986-ble-oljeprisen-halvert-etter-supplysjokk-na-skjer-det-igjen/232157

Teknisk Ukeblad. (2015, 30. juni). Oljekrisen på 80- og 90-tallet ble gjennombruddet for subsea-teknologien: Trengte billigere alternativ til faste plattformer . Hentet fra https://www.tu.no/artikler/oljekrisen-pa-80-og-90-tallet-ble-gjennombruddet-for-subsea-teknologien/223827

Teknisk Ukeblad. (2017, 15. desember). Statoil-sjefen bekymret for at gigantene forlater norsk sokkel . Hentet fra https://www.tu.no/artikler/statoil-sjefen-bekymret-for-at-gigantene-forlater-norsk-sokkel/414536

Vinson & Elkins. (2018, september). Global Fracking Resources – Norway. Hentet fra https://www.velaw.com/Shale---Fracking-Tracker/Global-Fracking-Resources/Norway/

Petroleumsreservoar. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 28. April 2019 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Petroleumsreservoar

Cost of electricity by source. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 28. april 2019 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source

Kontakt