For å bestille data om valgdeltagelse, representanter og kandidater til stortings-, sametings-, kommunestyre- og fylkestingsvalgene må du fylle ut og krysse av for de variablene du ønsker i variabellisten for valg (XLSX).

Data om valg

Dataene om valg er organisert i tre deler:

  1. Valgdeltagelse
  2. Representanter og kandidater i kommunestyre- og fylkestingsvalg
  3. Representanter og kandidater i stortings- og sametingsvalg

Generelt vil er grunnlagsfilene for utlån av data fra den registerbaserte statistikken over valgdeltakelse, representanter og kandidater laget til bruk for statistikk. Det er gjort valg som vurderes å gi brukbare data på tabellnivå og for relativt aggregerte nivåer av en del variabler. På mikronivå kan det forekomme feil.

1. Om datagrunnlaget for registerbasert statistikk over valgdeltakelse

Valgdeltakelse, det vil si stemt i valget innebærer at den stemmeberettigede har vært i valglokalet og levert stemmeseddel. Den stemmeberettigede blir da krysset av manntallet. Vi vet ikke om stemmeseddelen blir forkastet. Det vil også være enkelte tilfeller hvor den stemmeberettigede ikke blir krysset av i manntallet men allikevel leverer stemmeseddel. Det er derfor ikke 100% overenstemmelse mellom valgdeltakelse og antall fordelte stemmer etter partier og lister, uoverensstemmelsen er imidlertid svært liten.

Data er organisert som årgangsfiler for 2013-2023. For å ha stemmerett i valg må man stå i manntallet i den kommunen en skal stemme. Folkeregisteret danner grunnlaget for manntallet. Enheten på filene er personer i manntallet for hvert enkelt valg.

For 2019 er 99,9 prosent av manntallet undersøkt. Fra 2013 til 2017 er store deler av hele manntallet undersøkt. De mest folkerike kommunene har levert elektronisk avkrysset manntall gjennom det elektroniske valgadministrasjons-systemet (EVA). For de resterende kommunene er det foretatt tilfeldige utvalg av stemmeberettigede. På grunnlagsfilene for statistikkårene 2013-2017 er det derfor med relativt små utvalg av stemmeberettigede også i kommuner det ikke var fulltelling. Det er observasjoner i de fleste av landets kommuner. Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i utvalgene. For å kunne gi tall for hele Norge for 2013, 2015 og 2017 må utvalgene vektes. Variabelen TverrVekt kan benyttes til å gi estimater på aggregerte nivåer for landet som helhet. Ønsker en å gjøre mer detaljerte studier innenfor geografiske avgrensinger og eller andre bakgrunns kjennetegn bør en konstruere sine egne vekter til det formålet. Grunnlagsfilene inneholder derfor tilnærmet det fullstendige manntallet. Ønsker en kun å studere de kommunene SSB har foretatt tilnærmet fullstendig manntalskontroll, fulltellingskommune, trenger en ikke benytte vekter. Grunnlagsfilene kan kombineres med andre registerkjennetegn.

Datakilder

I henhold til valgloven og forskriftene til valgloven skal velgerne «krysses av i manntallet før de legger stemmesedlene i urnen». Det pålegges også kommunene å oppbevare «avkryssede manntallslister» i to valgperioder før de kasseres på en betryggende måte. I henhold til valgloven og statistikkloven har SSB en lang praksis med å sende lister til de lokale valgstyrene over de som er trukket ut i SSBs velgerundersøkelser og bedt de lokale valgstyrene sjekke om personene i utvalget stemte eller ikke.

I dag er kommunene pålagt å benytte EVA. Resultater fra de enkelte kommunene rapporteres inn via EVA til Valgdirektoratet, som er ansvarlig for å gjennomføre valget. I henhold til Statistikkloven og Valgloven leverer Valgdirektoratet data til SSB. Mange kommuner rapporter også inn de avkryssede manntallslistene gjennom EVA. For de siste valgene (fra 2013) har derfor SSB kun benyttet direkte innsamling for de kommunene som ikke har levert denne informasjonen direkte inn i EVA. Fra 2013 har SSB informasjon om langt flere stemmeberettigede sammenliknet med tidligere. I 2013 ble cirka 1 million stemmeberettigede undersøkt med hensyn til valgdeltakelse. Til sammenlikning ble omlag 30 000 stemmeberettigede undersøkt i det foregående valget i 2011.

I 2019 leverte 298 av 356 kommuner elektronisk avkrysset manntall gjennom EVA. De resterende 58 kommunene ble tilskrevet av SSB og bedt om å levere de avkryssede manntallslistene direkte til SSB. 57 kommuner er levert tidsnok til fristen for publisering. SSB har oppgaver over alle forhåndsstemmer i samtlige kommuner. 

I 2017 var det fulltelling gjennom EVA i 255 kommuner samt et representativt utvalg trukket i alle de øvrige 170 kommunene i Norge. Fulltelling i 255 kommuner med til sammen 3 263 700 stemmeberettigede. De 170 kommunene som ikke leverer gjennom EVA er blant de minst folkerike kommunene i Norge, til sammen bor det 501 500 stemmeberettigede i disse kommunene. Her er det trukket et utvalg på om lag 5 900 stemmeberettigede.

I 2015 var det fulltelling i 27 kommuner med til sammen ca. 1 715 000 stemmeberettigede. Et utvalg på ca. 22 900 stemmeberettigede ble sendt til kommunene hvor det ikke var fulltelling.

I 2013 var det fulltelling i 15 kommuner, de mest folkerike kommunene var blant disse, som utgjorde ca. 1 008 000 stemmeberettigede. I de resterende kommunene var det til sammen 2 635 100 stemmeberettigede, av disse ble det trukket et utvalg på ca. 13 000 stemmeberettigede.

Hvem står i manntallet?

For å ha stemmerett ved stortingsvalg må fire krav være oppfylt. Hhv.

  • Være norsk statsborger.
  • Ha fylt 18 innen utgangen av valgåret.
  • Ikke ha mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53.
  • Være, eller har tidligere vært, folkeregisterført som bosatt i Norge.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er reglene de samme, men med ett viktig unntak. Det er ikke nødvendig å være norsk statsborger. Utenlandske statsborgere kan derfor også stemme ved kommunestyre og fylkestingsvalg i Norge dersom de oppfyller de tre siste kriteriene for stortingsvalg og har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Statsborgere fra et annet nordisk land som har blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret har også stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge.

2. Om datagrunnlaget for registerbasert statistikk over representanter og kandidater til kommunestyre- og fylkestingsvalgene

Data er organisert som årgangsfiler for kommunestyre- og fylkestingsvalgene (2003, 2007, 2011, 2015, 2019, og 2023). For å kunne stå på valgliste i valg og bli valgt som representant må man stå i manntallet i den kommunen en skal stemme. Folkeregisteret danner grunnlaget for manntallet. Enheten på filene er de personene fra manntallet som stilte til valg i de enkelte valg og ble valgt inn. Kommunestyre- og fylkestingsvalgene avholdes hvert fjerde år på samme dag. Filene er derfor organisert etter årgang. For 2003 har SSB kun opplysninger om representanter, ikke kandidater. Opplysninger om personstemmer (fra egen liste og såkalte «slengere» fra andre lister) er ikke tilgjengelig for 2003-2011. Grunnlagsfilene kan kombineres med andre registerkjennetegn.

Datakilder

I 2003 foretok SSB totaltelling av innvalgte representanter, formannskapsmedlemmer, varaordførere og ordførere. Fra 2007 ble også samtlige listekandidater inkludert. Fra 2015 mottar SSB administrative data om kandidatene fra det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) fra Valgdirektoratet før valget. SSB ajourfører dette mot folkeregisteret og foretar enkelte manuelle rettinger der tilstrekkelig informasjon mangler. SSB foretok ved valgene 2003-2015 en egen innsamling om representantene, formannskapsmedlemmer, varaordførere og ordførere etter valget. Fra 2019 er opplysninger samlet inn ved kombinasjon av administrative data fra EVA og SSBs egen innsamling fra offentliggjorte opplysninger fra valgstyrene og fylkesvalgstyrene, kommunene og fylkeskommunene. Tidligere ble opplysninger samlet inn ved spørreskjema som SSB sendte til kommunene og fylkeskommunene. Opplysningene editeres ved maskinelle kontroller, sumkontroller og logiske sammenhenger. Statistikken sees i sammenheng med andre publiserte opplysninger, gjerne kommunenes egne nettsider. Mikroeditering foretas ved avvik.  

Valgbarhet og plikt til å ta i mot valg

Utgangspunktet er at alle som har stemmerett ved et valg også er valgbare og forpliktet til å ta i mot valg. Enkelte personer er imidlertid utelukket fra valg på bakgrunn av at de innehar offentlige posisjoner/stillinger som av prinsipielle grunner ikke bør kombineres med verv som folkevalgt. Det er også på nærmere bestemte vilkår adgang til å søke fritak fra valg.

Les mer om hvem som kan være kandidater på Regjeringen.no.

Valgoppgjør og kandidatkåring ved kommunestyre og fylkestingsvalg

Les mer om hvordan representantene pekes ut blant kandidatene på Regjeringen.no

3. Om datagrunnlaget for registerbasert statistikk over representanter og kandidater til stortingsvalgene og sametingsvalgene  

Data er organisert som årgangsfiler for stortings- og sametingsvalgene (2005, 2009, 2013 og 2017, 2021). For å kunne stå på valgliste i valg må man stå i manntallet i den kommunen en skal stemme. Folkeregisteret danner grunnlaget for manntallet. Enheten på filene er de personene fra manntallet som stilte til valg i de enkelte valg. Stortingsvalgene og sametingsvalgene avholdes hvert fjerde år på samme dag. Variabelen: sa_innvalgt: Valgt til sametingsrepresentant foreligger ikke for 2005 og 2009. 

Datakilder

SSB mottar administrative data om kandidatene fra det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) fra Valgdirektoratet før valget. SSB ajourfører dette mot folkeregisteret og foretar enkelte manuelle rettinger der tilstrekkelig informasjon mangler. SSB publiserer statistikk over kandidatene som stiller til valg ved stortingsvalgene i slutten av juni i valgåret.  

Valgbarhet og plikt til å ta i mot valg

Utgangspunktet er at alle som har stemmerett ved et valg også er valgbare og forpliktet til å ta i mot valg. Enkelte personer er imidlertid utelukket fra valg på bakgrunn av at de innehar offentlige posisjoner/stillinger som av prinsipielle grunner ikke bør kombineres med verv som folkevalgt. Det er også på nærmere bestemte vilkår adgang til å søke fritak fra valg.

Les mer om hvem kan være kandidater på Regjeringen.no.

Valgbar til Sametinget er alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare

Les mer om hvem kan være kandidater til sametingsvalget på Lovdata.no.

Valgoppgjør og kandidatkåring

Les mer om hvordan representantene pekes ut blant kandidatene på Regjeringen.no.

Se forskrift om valg til Sametinget på Lovdata.no.

 

Data innenfor andre områder

Du kan også låne flere datasett med variabler innenfor andre områder. Husk da å legge ved alle variabellistene du har fylt ut som vedlegg til søknaden om lån av data.