375806
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/stbygganl/aar
375806
statistikk
2019-05-07T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom
no
stbygganl, Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk, byggevirksomhet, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, bruttoinvesteringer, lønnskostnader, næringer (for eksempel riving, VVS-arbeid, veibygging), foretaksstørrelse, nystartede foretak, opphørte foretak, oppføring av bygninger, anleggsvirksomhet, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhetBygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom
true

Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk

Fra og med 5. November 2019 vil ‘Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk’ bli publisert i statistikken ‘Næringenes økonomiske utvikling’.

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

7,1 %

økning i omsetning for foretak fra 2016

Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, næring 41-43. Endelige tall
Antall/Mill. krProsent
20172016 - 20172013 - 2017
Foretak
Antall foretak57 9641,07,2
Antall sysselsatte245 8254,812,5
Omsetning558 377,37,129,3
Bearbeidingsverdi175 690,77,025,0
Brutto driftsresultat46 790,04,019,5
 
Bedrifter
Antall bedrifter59 1501,17,6
Antall sysselsatte246 7644,712,4
Omsetning563 468,86,929,6
Lønnskostnader129 944,48,127,3
Bruttoinvesteringer13 007,91,826,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Hovedtall for bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter

Hovedtall for bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter1
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Sum næringsområde F
201658 488235 793120 178,5526 872,312 772,4
201759 150246 764129 944,4563 468,813 007,9
41 Oppføring av bygninger
201624 54880 63639 869,1260 663,76 026,1
201725 01684 28543 572,3279 296,27 485,5
41.1 Utvikling av byggeprosjekter
20166 7005 9034 110,085 354,04 587,9
20177 1276 2184 496,990 456,45 539,9
41.2 Oppføring av bygninger
201617 84874 73335 759,1175 309,71 438,2
201717 88978 06739 075,4188 839,91 945,7
42 Anleggsvirksomhet
20161 16820 70414 429,760 652,73 053,5
20171 22421 30015 312,064 809,91 482,4
42.1 Bygging av veier og jernbaner
201655113 86110 091,244 957,32 675,1
201761314 20210 623,048 928,61 050,1
42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon
20164695 9813 854,413 156,2307,9
20174596 1654 148,313 388,3371,3
42.9 Bygging av andre anlegg
2016148862484,12 539,270,5
2017152933540,72 493,061,1
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
201632 772134 45365 879,7205 555,93 692,8
201732 910141 17971 060,1219 362,74 040,0
43.1 Riving og grunnarbeid
20167 41726 88512 949,451 699,01 589,0
20177 51428 50914 078,756 779,81 561,3
43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
20168 72959 37733 046,091 800,6879,9
20178 74361 36535 047,896 228,6951,8
43.3 Ferdiggjøring av bygninger
201610 80123 1387 697,624 720,6389,0
201710 85324 7088 655,826 784,2451,2
43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
20165 82525 05312 186,737 335,7835,0
20175 80026 59713 277,939 570,01 075,8

Tabell 2 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter
2017
0-9 sysselsatte10-19 sysselsatte20-49 sysselsatte50-249 sysselsatte250 eller flere sysselsatte
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
I alt
Bedrifter53 4793 1951 87456933
Sysselsatte (personer)84 02643 05655 27049 38015 032
Lønnskostnader (mill. kr)29 622,422 988,532 845,432 703,711 784,5
Omsetning (mill. kr)1196 595,174 845,6119 155,3122 319,450 553,4
Bruttoinvesteringer (mill. kr)8 161,61 367,91 042,61 690,2745,7
41 Oppføring av bygninger
Bedrifter23 1811 06558816913
Sysselsatte (personer)31 78314 27517 40315 1795 645
Lønnskostnader (mill. kr)11 222,57 264,410 217,510 351,34 516,6
Omsetning (mill. kr)1123 878,828 770,849 266,554 005,323 374,8
Bruttoinvesteringer (mill. kr)6 000,2647,0181,0512,8144,7
42 Anleggsvirksomhet
Bedrifter8591521376412
Sysselsatte (personer)1 9692 0544 1956 3876 695
Lønnskostnader (mill. kr)984,01 304,02 797,04 745,95 481,1
Omsetning (mill. kr)17 260,55 357,011 577,117 884,622 730,6
Bruttoinvesteringer (mill. kr)257,270,6169,8405,2579,6
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
Bedrifter29 4391 9781 1493368
Sysselsatte (personer)50 27426 72733 67227 8142 692
Lønnskostnader (mill. kr)17 416,014 420,019 830,817 606,51 786,8
Omsetning (mill. kr)165 455,840 717,858 311,750 429,54 448,0
Bruttoinvesteringer (mill. kr)1 904,2650,3691,8772,221,5

Tabell 3 
Bygge- og anleggsvirksomhet. Strukturstatistikk etter næringshovedområdet, og fylke. Bedrifter

Bygge- og anleggsvirksomhet. Strukturstatistikk etter næringshovedområdet, og fylke. Bedrifter
2017
BedrifterSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)1Omsetning (mill. kr)1Bruttoinvesteringer (mill. kr)1
1Merverdiavgift er ikke inkludert
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel
I alt59 150246 764129 944,5563 468,813 008,0
Østfold3 62014 0337 124,528 921,9616,4
Akershus6 80226 14713 930,266 565,81 234,0
Oslo5 56734 44621 568,4106 938,14 055,6
Hedmark2 4138 4323 959,517 155,9408,7
Oppland2 8309 4704 262,217 276,6477,4
Buskerud4 28416 0038 118,236 913,3826,2
Vestfold3 10011 2565 716,624 104,1417,3
Telemark2 4237 8303 756,314 457,8341,8
Aust-Agder1 6744 9852 269,69 098,6256,8
Vest-Agder2 6519 3714 944,220 939,5359,0
Rogaland4 49520 10610 889,045 097,9526,1
Hordaland5 36823 55912 769,051 952,0905,8
Sogn og Fjordane1 5815 7032 647,69 781,1255,6
Møre og Romsdal3 05111 4005 537,020 816,9546,2
Sør-Trøndelag (-2017)3 11814 8678 047,535 131,7559,6
Nord-Trøndelag (-2017)1 4305 9442 900,411 445,9372,5
Nordland2 35211 6015 632,520 930,6346,6
Troms - Romsa1 6257 8404 070,819 151,0318,1
Finnmark - Finnmárku7513 6061 695,66 353,1191,2
Andre norske områder215165105,3437,2-7,0

Tabell 4 
Bygge- og anleggsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak

Bygge- og anleggsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak1
ForetakSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)2Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
Sum næringsområde F
201657 377234 624119 248,5521 467,5519 981,7164 230,412 626,7
201757 964245 825128 900,7558 377,3555 110,4175 690,712 873,2
41 Oppføring av bygninger
201624 33483 66542 238,2269 298,4268 713,665 714,56 285,4
201724 78287 14345 851,4287 535,3286 191,071 425,77 866,6
41.1 Utvikling av byggeprosjekter
20166 6545 8244 036,384 489,684 250,417 787,54 586,4
20177 0846 0974 383,889 543,588 638,619 469,55 538,8
41.2 Oppføring av bygninger
201617 68077 84138 201,9184 808,8184 463,247 927,11 699,0
201717 69881 04641 467,5197 991,8197 552,351 956,22 327,8
42 Anleggsvirksomhet
201696617 57811 820,649 054,749 031,314 609,42 643,8
201798918 87412 999,454 443,354 007,015 120,6976,0
42.1 Bygging av veier og jernbaner
201642211 0927 786,734 998,734 999,59 605,12 328,2
201744112 0968 750,239 854,139 773,310 183,9630,5
42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon
20163995 6603 575,411 668,011 642,14 354,1261,8
20173995 8983 752,612 299,111 943,64 303,6293,5
42.9 Bygging av andre anlegg
2016145826458,52 387,92 389,7650,253,9
2017149880496,72 290,12 290,2633,151,9
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
201632 077133 38165 189,7203 114,4202 236,883 906,53 697,5
201732 193139 80870 049,9216 398,7214 912,489 144,44 030,6
43.1 Riving og grunnarbeid
20167 37326 71212 834,851 077,251 059,718 058,21 591,0
20177 45728 17813 841,555 752,155 610,119 128,31 559,6
43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
20168 24158 49832 481,190 136,489 742,738 850,8867,5
20178 25560 44734 381,794 495,993 453,140 881,2940,7
43.3 Ferdiggjøring av bygninger
201610 76123 1727 723,624 848,724 589,411 302,9387,0
201710 81224 7268 666,726 860,826 683,812 407,2452,4
43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
20165 70224 99912 150,237 052,136 845,015 694,6852,0
20175 66926 45713 159,939 289,939 165,316 727,61 078,0

Tabell 5 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak
2017
0-9 sysselsatte010-019020-049050-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til Faktorpriser
I alt
Antall foretak52 9502 9001 59747245
Sysselsatte81 92638 93746 75842 63035 574
Lønnskostnader (mill. kr)128 196,820 330,927 125,127 432,825 815,1
Omsetning (mill. kr)1189 022,865 350,898 399,7105 764,999 839,1
Produksjonsverdi (mill. kr)1187 520,964 971,897 747,4105 100,599 769,8
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1258 306,724 501,032 345,732 203,328 334,0
Bruttoinvesteringer (mill. kr)18 060,71 116,1914,31 792,7989,3
 
41 Oppføring av bygninger
Antall foretak23 0631 02153115314
Sysselsatte31 40913 61015 68913 95012 485
Lønnskostnader (mill. kr)110 921,86 817,59 006,39 227,39 878,5
Omsetning (mill. kr)1121 628,126 000,142 359,447 801,449 746,3
Produksjonsverdi (mill. kr)1120 445,925 975,042 207,347 584,849 978,0
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1230 894,17 923,310 694,311 145,610 768,4
Bruttoinvesteringer (mill. kr)15 998,3467,3163,4698,8538,8
42 Anleggsvirksomhet
Antall foretak76986823913
Sysselsatte1 5331 1662 6004 3359 240
Lønnskostnader (mill. kr)1669,8703,21 673,02 979,16 974,3
Omsetning (mill. kr)14 553,82 565,36 991,111 662,328 670,8
Produksjonsverdi (mill. kr)14 555,82 565,56 913,711 600,628 371,5
Bearbeidingsverdi (mill. kr)121 119,4872,71 814,53 234,78 079,4
Bruttoinvesteringer (mill. kr)1173,833,2106,3350,4312,2
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
Antall foretak29 1181 79398428018
Sysselsatte48 98424 16128 46924 34513 849
Lønnskostnader (mill. kr)116 605,212 810,216 445,815 226,58 962,3
Omsetning (mill. kr)162 841,036 785,549 049,146 301,221 421,9
Produksjonsverdi (mill. kr)162 519,336 431,348 626,545 915,021 420,3
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1226 293,115 704,919 837,017 823,19 486,2
Bruttoinvesteringer (mill. kr)11 888,6615,7644,6743,5138,3

Om statistikken

Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter, og brukes som grunnlag i nasjonalregnskapet. Tallene leveres også til Eurostat.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i strukturstatistikken for næringsgruppe 74.502 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i strukturstatistikken.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Som bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Bruttoinvesteringer

Som bruttoinvestering er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Antall nystartede foretak

Antall nystartede foretak omfatter alle nye foretak, både rene nyetableringer (helt nye virksomheter) og nye foretak registrert ved eierskifter, dvs. virksomheter som er registrert for å overta en eksisterende virksomhet.

Antall opphørte foretak

Antall opphørte foretak omfatter både rene virksomheter som legges helt ned og eierskifter, dvs. virksomheter som overtas av et annet foretak.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Foreløpige tall kun på nasjonalt nivå. Ved endelige tall gis også hovedtall for næringshovedområdet etter fylke. Øvrige tall på fylkesnivå kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert inntil 16 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert i 1966, og er publisert i dagens form siden 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, sysselsetting og omsetning på foretaksnivå. Fra og med 2002 er det også publisert foreløpige tall for produksjonsverdi, totalt kjøp av varer og tjenester, lønn og investeringer.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn år og vanligvis for hele landet under ett.

For bygge- og anleggsvirksomhetene utgis også det kvartalsvis produksjonsindeks og ordrestatistikk, månedlig, kvartalsvis og årlig byggearealstatistikk samt terminvis omsetningsstatistikk.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for bygge- og anleggsnæringene. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet og som datagrunnlag for trekking av utvalg for ordre- og produksjonsstatistikken for bygg og anlegg.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

Videre inkluderer ikke strukturstatistikken foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Se forøvrig definisjon av sysselsatte i avsnitt 4.1.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringen:

41 Oppføring av bygninger

42 Anleggsvirksomhet

43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor denne næringen er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

Statistikken omfatter ikke Forsvarets bygge- og anleggsvirksomhet i egen regi. Statistikken omfatter heller ikke bygge- og anleggsvirksomhet utført i egen regi av foretak som hører hjemme i andre næringer, for eksempel bygge- og anleggsarbeider utført med egne folk av industribedrifter. Unntak fra denne hovedregelen er gjort for noen få elektrisitetsverk hvor kraftutbyggingen er skilt ut som egen bedrift fra kraftforsyningen.

Produksjon av monteringsferdige hus og bygningsartikler, samt bygging og reparasjon av oljeplattformer og moduler (unntatt produksjon av betongplattformer mv.) er ifølge Standard for næringsgruppering klassifisert som industri (næringsgruppen 20.30 og næringsundergruppen 40.110). Tall for disse finnes i publikasjonen NOS Industristatistikk.

I enkelte tilfeller er både hoved- og underentreprenører involvert i samme prosjekt, og ofte er både hoved- og underentreprenør klassifisert i bygge-og anleggsnæringen. I slike tilfeller vil begge foretakenes tall være inkludert i statistikken.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere er det også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og bruttoinvesteringer.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Alle flerbedriftsforetak er fra og med 2004 med i utvalget. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn ved hjelp av postalt spørreskjema og med mulighet for å rapportere elektronisk på Internett for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av næringsoppgavene for de foretakene som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, timeverk, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg kontrolleres og editeres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Kontroll av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt kontroller mot Bedrifts- og foretaksregisteret. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel produksjonsindeksen, omsetningsstatistikken og arbeidskraftundersøkelsen.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Deretter har vi benyttet de foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Til slutt har en tatt hensyn til data ifølge strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskaper utenom utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skattedirektoratet er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 16 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i statistikken.

Frem til og med 2003 rapporterte foretak i utvalget sysselsettingstall på spørreskjema. Fra og med statistikkåret 2004 innhentes også sysselsettingstall for enheter som inngår i utvalget via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting og omsetning er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Strukturstatistikk for Bygge- og anleggsvirksomhet

er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Ved publisering av endelige tall, blir de foreløpige tallene revidert. Disse publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og virksomheter/bedrifter er inkludert.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB