341718
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold/aar
341718
statistikk
2018-05-28T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Sosiale forhold og kriminalitet
no
boforhold, Boforhold, registerbasert, boliger, boforhold, trangboddhet, antall rom, bygningstype, eie, leie, vanskeligstilte på boligmarkedetLevekår, Bolig og boforhold, Sosiale forhold og kriminalitet, Bygg, bolig og eiendom
true

Boforhold, registerbasert

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

76,9 %

av husholdninger eier bolig

Husholdninger og personer etter eierform, bygningstype og trangboddhet, antall og prosent.
2017
PersonerHusholdninger
AntallProsentAntallProsent
1Tallene for 2015 og 2016 ble rettet 28.05.2018 på grunn av en revidering i registeret over boliger.
Eierstatus
Eier4 260 95882,31 819 92976,9
Selveier3 655 35670,61 487 18562,8
Andels- / aksjeeier605 60211,7332 74414,1
Leier916 36217,7546 49823,1
Bygningstype1
Enebolig2 932 56656,61 177 95749,8
Tomannsbolig502 2179,7214 3759,1
Rekkehus, kjedehus, andre småhus607 75411,7286 21912,1
Boligblokk985 04419,0582 39724,6
Annen boligbygning149 7292,9105 4884,5
Trangboddhet
Bor romslig, mange rom og kvm4 524 00087,42 147 57990,8
Bor trang, få rom og kvm535 39010,3157 8596,7
Uoppgitt117 9202,360 9602,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Husholdninger etter eierstatus

Husholdninger etter eierstatus
2017
I altSelveierAndels- / aksjeeierLeierAndel leiere
Hele landet2 366 4271 487 185332 744546 49823,1
Østfold130 83383 66421 12326 04619,9
Akershus250 264179 11824 76646 38018,5
Oslo328 879120 052108 452100 37530,5
Hedmark91 22963 0998 81619 31421,2
Oppland87 91861 8505 09820 97023,9
Buskerud123 86881 48315 14427 24122,0
Vestfold111 19073 18415 22722 77920,5
Telemark79 80552 26411 94315 59819,5
Aust-Agder51 56339 4621 89710 20419,8
Vest-Agder81 31856 8647 19217 26221,2
Rogaland199 375142 83616 74739 79220,0
Hordaland233 567140 79436 33356 44024,2
Sogn og Fjordane46 88032 7592 48111 64024,8
Møre og Romsdal116 29483 9808 08324 23120,8
Sør-Trøndelag (-2017)152 62686 27723 77942 57027,9
Nord-Trøndelag (-2017)59 80843 1143 91212 78221,4
Nordland110 11075 01911 77123 32021,2
Troms - Romsa76 86048 1697 82020 87127,2
Finnmark - Finnmárku34 04023 1972 1608 68325,5

Tabell 2 
Personer etter trangboddhet

Personer etter trangboddhet
2017
Bor romslig, mange rom og kvmBor trang, få rom og kvmUoppgittAntall personer
Hele landet87,410,32,35 177 310
Østfold88,49,12,6286 919
Akershus88,39,52,2587 238
Oslo77,920,71,4652 813
Hedmark91,06,52,5192 231
Oppland89,87,03,2187 177
Buskerud87,79,03,3273 625
Vestfold87,17,45,5241 713
Telemark90,47,32,3170 078
Aust-Agder91,06,82,2114 544
Vest-Agder89,98,51,6182 173
Rogaland90,57,61,9463 598
Hordaland87,810,91,4519 422
Sogn og Fjordane87,48,64,1107 824
Møre og Romsdal90,57,32,3260 524
Sør-Trøndelag (-2017)87,011,21,9325 564
Nord-Trøndelag (-2017)89,47,33,3134 511
Nordland88,99,02,1237 595
Troms - Romsa87,611,01,4165 608
Finnmark - Finnmárku86,211,32,574 153

Tabell 3 
Husholdninger etter bygningstype

Husholdninger etter bygningstype
2017
Boliger i altEneboligTomannsboligRekkehus, kjedehus, andre småhusBoligblokkAnnen boligbygning
Hele landet2 366 4301 178 009214 372286 182582 379105 488
Østfold130 83471 36614 81218 51620 3825 758
Akershus250 252116 92326 26340 53056 6459 891
Oslo328 88027 03219 99730 653239 84111 357
Hedmark91 23264 0136 0187 6019 4204 180
Oppland87 93662 8997 7446 4475 9574 889
Buskerud123 86970 32513 23313 87621 1215 314
Vestfold111 18461 82111 41916 25315 6076 084
Telemark79 80551 9276 1748 2489 3534 103
Aust-Agder51 56037 7402 9414 2443 7852 850
Vest-Agder81 31244 5247 17411 24013 6494 725
Rogaland199 378111 28821 89425 60733 0247 565
Hordaland233 557108 30818 75732 90066 3527 240
Sogn og Fjordane46 87733 7013 6094 4602 3772 730
Møre og Romsdal116 30272 00112 72114 56311 1935 824
Sør-Trøndelag (-2017)152 63363 35915 83820 49542 66410 277
Nord-Trøndelag (-2017)59 80440 8695 1155 1886 0992 533
Nordland110 11870 92910 29412 35111 8824 662
Troms - Romsa76 85746 7606 5288 98110 8063 782
Finnmark - Finnmárku34 04022 2243 8414 0292 2221 724

Tabell 4 
Eierstatus for husholdningstyper

Eierstatus for husholdningstyper
2017
SelveierAndels- / aksjeeierLeierAntall husholdninger
Husholdninger i alt62,814,123,12 366 427
Aleneboende44,018,837,2902 664
Par uten hjemmeboende barn74,812,412,9566 172
Par med små barn (yngste barn 0-5 år)74,311,214,6232 405
Par med store barn (yngste barn 6-17 år)85,47,37,3256 630
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)36,912,051,127 574
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)58,416,225,484 485
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)82,110,37,6176 465
Flerfamiliehusholdninger med barn80,18,911,033 256
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år51,111,437,586 776

Tabell 5 
Trangboddhet etter husholdningstype

Trangboddhet etter husholdningstype
2017
Bor romslig, mange rom og kvmBor trang, få rom og kvmUoppgittAntall husholdninger
Husholdninger i alt90,86,72,62 366 427
Aleneboende92,64,03,4902 635
Par uten hjemmeboende barn96,21,91,9566 137
Par med små barn (yngste barn 0-5 år)77,720,32,0232 419
Par med store barn (yngste barn 6-17 år)87,111,31,7256 608
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)81,914,33,827 562
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)91,26,22,684 478
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)94,93,31,7176 525
Flerfamiliehusholdninger med barn68,828,82,433 280
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år84,112,03,986 783

Om statistikken

Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger i Norge. Dette inkluderer blant annet eierskap, trangboddhet, bygningstype og tilgjengelighet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Person. Statistikken omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i en privathusholdning (se egen definisjon) i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden. Studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene mens de studerer i utlandet er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. Det samme gjelder enkelte personer som i følge registrene kan anses å oppholde seg utenlands.

Par: Som et par regnes to personer som er bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være bosatt i samme bolig og være av motsatt kjønn, enten  

  • ha felles barn
  • eller ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere
  • eller ha blitt slått sammen til samboerpar i revisjonsrutinen for oppdaterte FoB2001-husholdninger

Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn. Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap.

Barn: Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. 

Husholdning: Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Sammensetningen til husholdninger er nærmere beskrevet under Produksjon. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. Vi avgjør først hvilke personer som hører sammen i en husholdning. Deretter finner vi hvilke personer innen husholdningen som hører til samme familie. 

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Bolig: En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Byggeår: Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget.

Bruksareal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av rom som en må gå ut av boligen for å komme til, for eksempel boder utenfor selve boligen, er ikke regnet med.

P-areal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger, for rom som brukes til kort eller langt opphold (P-rom). I P-rom inkluderes: Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, trimrom, stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, badstue, hobbyrom, rom med svømmebasseng, gang, lukkede trapperom/heis og andre oppholdsrom som brukes til boligformål.

Antall rom i boligen: Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall etasjer i bygningen: Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen: Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Heis: Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Bor trangt, rom og kvm: Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. 

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen, se Om statistikken for Boliger.

Enebolig inkluderer både eneboliger og våningshus. 

Tomannsbolig inkluderer vertikaldelte og horisontaldelte tomannsboliger.

Rekkehus, kjedehus, andre småhus

Boligblokk inkluderer boligblokker og bygårder på minst 2 etasjer.

Annen bygningstype inkluderer  bygningstyper som ikke er inkludert i de andre gruppene. Bygninger for bofellesskap (f.eks. studenthjem og studentboliger) er inkludert i denne gruppen. 

EU-skalaen brukes for å sammenligne økonomisk velferd mellom husholdninger av ulik størrelse, slik at en tar hensyn til stordriftsfordeler. Skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en disponibel husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Dette kalles også ekvivalensinntekt.

Lavinntekt, 60 prosent: Alle husholdninger som har en disponibel ekvivalensinntekt under 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er verdien midt i fordelingen dersom man sorterer alle inntekter stigende (eller synkende). Det er altså like mange med høyere som med lavere inntekt. 

Inntektskvartiler: Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt. Laveste kvartil er den fjerdedelen med lavest ekvivalensinntekt. Andre kvartil er fjerdedelen med nest lavest ekvivalensinntekt. Tredje kvartil er fjerdedelen med nest høyest ekvivalensinntekt og høyeste kvartil er fjerdedelen med høyest ekvivalensinntekt. 

Bostøttemottakere: Husholdninger som har mottatt Husbankens bostøtte i løpet av inntektsåret.

Sosialhjelpsmottakere: Husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt 1 000 kr eller mer sosialhjelp i løpet av inntektsåret.

Trygdemottakere: Husholdninger der hovedinntektstakeren fikk mer enn halvparten av sin totale inntekt fra folketrygden. Tallene er presentert separat for husholdninger der hovedinntektstaker er under 67 år og 67 år og eldre. Den sistnevnte gruppen vil være dominert av mottagere av alderspensjon.

Høy gjeldsbelastning: Husholdninger som har en samlet gjeld som er lik eller mer enn tre ganger så høy som husholdningens samlede inntekt. Tilsvarende indikator finnes i Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Barn

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner. Enkelte tabeller er kun tilgjengelig for kommuner med minst 10 000 innbyggere. 

Hyppighet og aktualitet

Årlig statistikk. Tellingsdagen er 1. januar gjeldende år. Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer på individnivå blir langtidslagret. 

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikkens formål er å gi et bilde av boforhold for personer og husholdninger som er registrert bosatte i Norge, samt gjøre det mulig å følge endringer over tid. Statistikken skal også gi mulighet til å belyse forskjeller i boforhold i ulike deler av befolkningen. En sentral årsak til opprettelsen av statistikken har vært å kunne presentere statistikk på et lavt geografisk nivå og gi muligheter for detaljert nedbryting etter bakgrunnskjennetegn for personer og husholdninger. Statistikken er publisert første gang i 2016, med data for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med midler til utvikling av statistikken.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene boforhold og levekår generelt. Kommuner og fylker er også viktige brukere ettersom resultatene kan brytes ned på så lavt geografisk nivå.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen innenfor befolkningens boforhold.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tabellene bygger på tilsvarende data som for Folke- og boligtellingen 2011 og enkelte av kjennetegnene som publiseres er like sammenlignet med publiseringen av boligdelen av Folke- og boligtellingen. Tabeller kan imidlertid ikke sammenlignes direkte.

Enkelte lignende indikatorene vil en også finne i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen som bygger på intervjuundersøkelse gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen. I tilfeller hvor definisjoner av kjennetegn i denne statistikken avviker fra definisjoner i «Boforhold, levekårsundersøkelsen» er dette omtalt under.

Statistikken bygger også på samme datakilder som statistikk om Boliger og statistikk om Familier og husholdninger.

For indikatorer som bygger på inntektskoblinger, vil man finne tilsvarende inndelinger og relevant dokumentasjon i Inntektsstatistikk for husholdninger

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Gjelder alle personer som er registrert bosatte i privathusholdning i Norge 1. januar, og som vi kan koble til en bolig. Det vil si personer som skal ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. Personer som har innvandret for å arbeide i Norge for mindre enn et halvt år, er ikke med i statistikken. For avgrensning av hvem som regnes som bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler, Bosatt person» I noen tilfeller er vi heller ikke i stand til å koble personer og husholdninger til en bolig, og disse holdes også utenfor denne statistikken. 

Datakilder og utvalg

Alle opplysninger er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolknings- og husholdningsdata

Befolkningsdata om personer, familier og husholdninger bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. For studenter som mottar borteboerstipend er registrert bosatt hjemme hos foreldrene er det fra og med 01.01.2014 i tillegg hentet inn alternative adresser fra NRK, Posten og Lånekassen.

For også å kunne gi tall for husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholdning eller Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

For at statistikken skal dekke alle husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, editering og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen.

For mer detaljert informasjon, se også Om statistikken for familier og husholdninger

Boligdata

Boligstatistikken bygger i hovedsak på informasjon fra SSBs statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Statens kartverk står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (Riksantikvarens register over eldre bygninger) for byggeår og opplysninger om boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data.

Informasjon om heiser hentes fra registeret til Norsk Heiskontroll.

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Virksomhets- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Boliger.

Inntektsdata

Data om inntektsforhold er hentet fra den registerbaserte inntektsstatistikken, som fra og med 2004 har vært en totaltelling. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret.

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Geografiske opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte og boliger, hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk. 

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er ingen egen datainnsamling, se 'Datakilder og utvalg'.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

Husholdninger

Husholdningstallene lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for Familier og husholdninger. En beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Dette notatet ble skrevet i 2011. Endringer etter dette er omtalt i Om statistikken for husholdningsstatistikk. Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler').

Eierforhold

Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett i SERG, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Konsistens mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være det samme som antall privathusholdninger, se definisjoner i 'Definisjon av viktige begrep og variabler'. Prinsippet er at bosatte personer og husholdninger koples sammen ved hjelp av boligadresse. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene.  Drøyt 8000 husholdninger får dermed ikke kopling til en bolig. Disse er ikke med i boforholdsstatistikken.

Boligvariabler

Særlig for eldre boliger er det en del mangler i registreringen, i tillegg til å utnytte informasjon fra andre kilder enn Matrikkelen, er det etablert enkle imputeringsrutiner for kjennemerker som bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene. Opplegget er nærmere beskrevet i Om statistikken for Boliger

Om sammenliknbarhet, se Sammenheng med annen statistikk.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Et av målene med statistikken om bolig og boforhold er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune) erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnittet 'Feilkilder og usikkerhet' og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Av tidligere publiserte statistikker er det folke- og boligtellingen 2011 (FoB2011) som er mest sammenlignbar med den nye boforholdsstatistikken. Det er imidlertid gjort noen endringer når det gjelder husholdningsdannelsen. Ugifte studenter som er registret bosatt hjemme hos foreldrene ble i FoB2011 regnet med i foreldrenes i husholdning. Disse regnes nå som bosatt i husholdninger i nærheten av studiestedet. Dessuten har kriteriene for husholdningsdannelse blitt noe endret slik at énpersonhusholdninger på samme adresse i større grad blir slått sammen. Resultatet av disse endringene samlet er en nedgang i antall husholdninger på 0,7 prosent. For mer informasjon, se Om statistikken for statistikkene Familier og husholdninger. Her finnes også informasjon om sammenlignbarhet med husholdningsstatistikken. For tilsvarende informasjon for boligstatistikken, se Om statistikken for Boliger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

For mulige feilkilder i data om boligene, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om personer og husholdninger, se Om statistikken for Familier og husholdninger

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt