Bolig og boforhold

Statistikk

Boforhold, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger boforhold som eierskap, bomiljø, boligtype, -standard og -økonomi.
Boforhold, registerbasert
Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger.
Boliger
Statistikken viser boliger fordelt på bygningstype, bruksareal, byggeår med mer.
Brann- og ulukkesvern
Statistikken viser tal for bygningsbrannar, bustadbrannar, tilsyn, årsverk og utgifter.
Byggekostnadsindeks for bustader
Statistikken måler månadleg kostandsutvikling på innsatsfaktorane til bygging av einebustad av tre og bustadblokk. Har også ein kalkulator.
Bygningsmassen
Statistikken gir en oversikt over antall bygninger i Norge.
Kommunale boliger
Statistikken dekker kommunale boliger som omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer.
Kommunale boliggebyrer
Statistikken gir en oversikt over de kommunale gebyrene knyttet til vann, avløp, renovasjon og feiing.
Prisindeks for brukte boliger
Statistikken måler verdiutviklingen på alle brukte boliger.
Prisindeks for nye boliger
Indeksen viser prisutviklingen for nye flerboliger og nye eneboliger.
Folke- og boligtellingen, boliger, 2011
Boligtall fra folke- og boligtellingen 2011
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, innvandrernes boforhold, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen 2001, om innvandrernes boforhold.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Folke- og boligtellingen, studenters bosted og boforhold, 2001
Tall fra folke- og boligtellingen 2001 om studenters bosted og boforhold.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 15 av 15
  1. Fleire nyinnflytta flyktningar i kommunale bustader

    I 2022 var det om lag 110 500 kommunalt disponerte bustader, ein auke på omtrent 2 400 samanlikna med året før. Dette markerer den første auken sidan 2017. Oslo var kommunen med flest kommunale bustader i landet med 13 600 i 2022 og Sagene bydel hadde 17 prosent av desse.

  2. En av fire husholdninger mangler et godt kollektivtilbud

    Det er stor geografisk variasjon i tilgang på sosiale og offentlige tjenester. De som bor mer sentralt er nærmere tjenestene. De som bor mindre sentralt har grønnere nærmiljø.

  3. En av fire får hjelp av foreldrene til boligkjøp

    Siden 2012 har andelen som har kjøpt bolig siste 4 år holdt seg stabil. De aller fleste finansierer boligkjøp ved lån og mange får foreldrehjelp. Samtidig har det vært en økning i andel husholdninger som leier bolig.

  4. Kraftig økning i bokostnader for boligeiere

    Siden nullrentenivået i 2021 har bokostnadene økt med 45 prosent for boligeiere. Renteutgiftene har i snitt doblet seg på to år, derfor er økningen spesielt stor for boligeiere med større boliglån. For leiere har boutgiftene vært relativt stabile.

  5. Levekårsundersøkelsen 2023

    Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

  6. Tilstandsrapporter

    Notatet starter med å beskrive bakgrunnen for prosjektet og litt informasjon om tilstandsrapportene og den nye avhendingsloven.

  7. Innvandrere og deres barn eier sjeldnere bolig og bor trangere

    62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn eier bolig. Det er nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen. Dette tyder på at det er utfordrende for personer med innvandrerbakgrunn å etablere seg som boligeiere, men det er betydelige forskjeller innad i gruppen.

  8. Sekundærboliger eies i økende grad av eldre og formuende

    Mellom 2010 og 2021 har gruppen som eier sekundærboliger blitt eldre og relativt mer formuende i forhold til øvrig befolkning. Vi ser også tegn til at det er blitt mer vanlig å leie ut sekundærboliger.

  9. Boforhold i Norge

    Denne rapporten skal gi et bilde av historiske trender i norske boforhold. Analysene i rapporten er basert på data fra Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelser fra 1980 til 2022

  10. Økt eierandel blant innvandrere

    Andelen som leier og eier boligen sin holder seg relativt stabil over tid. I 2022 eide 81,8 prosent av befolkningen boligen sin. En mindre andel innvandrere er boligeiere.

  11. Hver femte småbarnsfamilie bor trangt

    Over 6 prosent av alle husholdninger bor trangt i Norge. Det er særlig barnefamilier og bosatte i de største byene og studiesteder som bor trangt.

  12. Leietakere mindre fornøyd med livet

    Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.

  13. Hvilke personer er ikke i boforholdsregisteret?

    Dette notatet ser på gruppene som er utelatt fra Register over husholdninger og boliger (kalt boforholdsregisteret).

  14. Størst kapitalgevinster i boligeierskap i Oslo-regionen mellom 2010 og 2018

    Det er store regionale forskjeller både i boligverdi og verdiendring over tid, og primær- og sekundærboliger har hatt en ulik verdiutvikling de senere årene. Den absolutte verdistigningen for boliger har vært størst i Oslo-regionen, og det er i Oslo vi finner den største andelen sekundærboliger av de større kommunene.

  15. Færre midlertidige botilbud i storbyene

    Antallet kommunalt disponerte boliger i 2020 var 108 360, noe som er en svak nedgang fra 2019. I samme periode har antallet midlertidige botilbud i storbyene blitt redusert.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet bygg, bolig og eiendom.

Kalkulatorer