Alt innhold for området befolkning

Vis innholdstyper

Søkeresultat

  • Regionale befolkningsframskrivinger 2016-2040: Flytteforutsetninger og resultater

    Økonomiske analyser 3/2016

    Den framskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt i landet. Veksten er sterk i sentrale strøk, mens mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Sentraliseringen fører til sterk aldring i distriktskommunene – fr...

    Artikkel
  • Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Fruktbarhet

    Økonomiske analyser 3/2016

    Fruktbarheten i Norge har falt siden 2009. I vårt hovedalternativ har vi forutsatt at dagens nivå på drøyt 1,7 barn per kvinne vil fortsette i framtiden. I lavalternativet er nivået senket til 1,5 barn, mens det er høynet til 1,9 barn i høyalterna...

    Artikkel
  • Hvor godt treffer befolkningsframskrivingene?

    Økonomiske analyser 3/2016

    Framtidens befolkningsutvikling avhenger av fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og flytting. SSB framskriver befolkningen etter kjønn og alder, innvandringsbakgrunn og bostedskommune. Men hvor godt har SSB truffet i tidligere framskrivinge...

    Artikkel
  • Slik lages befolkningsframskrivingene

    Notater 2016/14

    Dette notatet gir en detaljert beskrivelse av hvordan antakelsene om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og migrasjon utformes, og beskriver metodikken bak befolkningsframskrivingene.

    Publikasjon
  • Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater

    Økonomiske analyser 3/2016

    Flere innbyggere i Norge, flere eldre, flere innvandrere og flere i sentrale strøk. Dette blir trender i befolkningsutviklingen framover dersom framskrivingenes hovedalternativ slår til.

    Artikkel
  • Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring

    Økonomiske analyser 3/2016

    I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ blir den årlige nettoinnvandringen i overkant av 25 000 gjennom mesteparten av dette århundret. Det gir en økning i antall innvandrere i Norge fra 700 000 i dag til 1,7 millioner i 2060.

    Artikkel
  • Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv

    Samfunnsspeilet 2/2016

    Den som har et yrke som krever lang utdanning, ser ut til å leve lenger enn gjennomsnittet. Enkelte yrker med lavere utdanningskrav har store arbeidsmiljøproblemer. De som utsetes for kjemiske miljøbelastninger, har størst sjanse for å få redusert...

    Artikkel
  • Stadig mest innvandring fra Polen

    Samfunnsspeilet 1/2016

    Artikkel
  • Bedre integrert enn mor og far

    Samfunnsspeilet 1/2016

    Integreringen av innvandrere i Norge går rimelig bra. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det langt bedre enn foreldregenerasjonen. Det er likevel store forskjeller i for eksempel yrkesdeltaking og inntektsnivå mellom innvandrere fra ulike land.

    Artikkel
  • 90 prosent fra Afghanistan i arbeid og utdanning etter fire år

    Blant enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–29 år var tre av fire i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er større blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire år ligger disse på nivå med den jevnaldrende befolknin...

    Artikkel
  • Befolkning og arbeidsinnsats

    Økonomiske analyser 1/2016

    Les om befolkningssammensetningen, yrkesdeltagelsen og sysselsettingen i Norge, og hvilket potensial vi har for økt arbeidsinnsats framover.

    Artikkel
  • Norskfødte med innvandrerforeldre er mye mer likestilte enn innvandrere

    Norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg mye nærmere majoriteten enn det innvandrerne gjør mht. andel i arbeid eller utdanning (dvs. andel aktive). Blant de norskfødte ser vi dessuten at den lille kjønnsforskjellen i andel aktive går i kvinn...

    Artikkel
  • Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang

    De fleste likestillingsutfordringene i Norge skyldes mannsdominans, men når det gjelder utdanning, drar kvinnene fra. Kvinner har langt høyere utdanningsnivå enn menn. Men utdanningsdominansen har ennå ikke ført til et mindre kjønnsdelt arbeidsmar...

    Artikkel
  • Flest 28-åringer blant skuddårsbarna

    Artikkel
  • Hvorfor faller fruktbarheten i Norge?

    Etter 2009 har fruktbarheten i Norge falt hvert eneste år. Dette må ses i sammenheng med en særlig nedgang i førstefødselsratene, spesielt blant yngre kvinner, og at andelen kvinner som får tre eller flere barn, har sunket.

    Artikkel