33153_not-searchable
/befolkning/statistikker/dode/arkiv
33153
Vi lever lenger enn noen gang
statistikk
2004-04-29T10:00:00.000Z
Befolkning
no
dode, Døde, forventet levealder, forventet gjenstående levetid, dødelighet, dødsfallsrater, spebarnsdødelighetFødte og døde, Befolkning
false

Døde2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Vi lever lenger enn noen gang

I 2003 døde 42 480 personer i Norge - vel 2 000 færre enn i 2002. Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å finne tilsvarende lave tall. Samtidig fortsatte forventet levealder å stige for begge kjønn. Nyfødte gutter kan forvente å bli vel 77 år og nyfødte jenter nesten 82 år, de høyeste tallene noen gang for Norge.

Forventet gjenstående levetid for nyfødte jenter og gutter. 1971-2003

Fra 2002 til 2003 steg forventet levealder for nyfødte gutter med 0,59 år og for jenter med 0,41 år, til 77,04 år for menn og 81,93 år for kvinner. Dette er en av de sterkeste økningene i levealderen de siste 50 år.

For femte år på rad steg levealderen mer for menn enn for kvinner. Vi må tilbake til 1950-tallet for å finne en mindre forskjell mellom kjønnene.

Tall fra 2002 viser at blant de nordiske landene kan islandske og svenske menn forvente å leve lenger enn de norske, med henholdsvis 78,4 år og 78,0 år. Ellers i Europa er det kun menn fra Østerrike, Sveits og Italia som kan forvente å leve lenger enn de norske. Det er stadig japanske menn som lever lengst i verden, men nå sammen med de islandske, med 78,4 år. Blant nordiske kvinner kan de svenske og islandske forvente å leve lenger enn de norske. Blant europeiske kvinner lever de franske, sveitsiske, spanske, svenske, italienske, østerrikske og islandske lenger enn de norske. Japanske kvinner topper statistikken med 85,3 år. I denne sammenlikningen har vi sett bort fra land med under 100 000 innbyggere.

Spedbarnsdødeligheten for gutter og jenter. 1976-2003

Spedbarnsdødeligheten synker fortsatt

I 2002 var spedbarnsdødeligheten, som er antall døde under ett år per 1 000 levendefødte, den laveste som noen gang er registrert i Norge. I 2003 sank spedbarnsdødeligheten ytterligere, og kom ned på 3,37. Spedbarnsdødeligheten for gutter gikk litt opp sammenliknet med 2002 og var på 3,65, noe som trolig skyldes tilfeldigheter. Likevel er dette langt lavere enn i tidligere år. Spedbarnsdødeligheten for jenter var på 3,06 - den laveste noen gang. Det har vært en klar økning i forventet levealder for menn til tross for at spedbarnsdødeligheten økte litt fra 2002 til 2003.

For årene 1999-2003 var spedbarnsdødeligheten høyest i Aust-Agder med 5,2 og lavest i Nord-Trøndelag med 2,5. Landsgjennomsnittet i samme periode var på 3,7.

Tall fra 2002 viser at spedbarnsdødeligheten i Norden er lav sammenliknet med de andre europeiske landene. Av de nordiske landene er det bare Danmark som har høyere spedbarnsdødelighet enn Norge. Island hadde den laveste spedbarnsdødeligheten i Europa med 2,2.

Summariske dødelighetsrater for menn og kvinner. 1976-2003

Døde menn og kvinner. 1976-2003

Flest kvinner som døde

Av de 42 480 personene som døde i Norge i 2003, var 21 915 kvinner og 20 565 menn, det vil si vel 1 350 flere kvinner enn menn. Siden 1999 har det, i motsetning til årene før, vært flere døde kvinner enn menn, noe som skyldes aldersfordelingen i befolkningen.

Den summariske dødelighetsraten, antall døde per 1 000, gikk kraftig ned fra 2002 til 2003, fra 9,8 til 9,3, som er det laveste tallet siden 1976. Dødelighetsratene var 9,1 for menn og 9,5 for kvinner.

55 prosent av de døde var 80 år og eldre

Vel 55 prosent av de som døde i 2003 var 80 år eller eldre, omtrent som året før. 65 prosent av kvinnene som døde var i denne aldersgruppa, mens det tilsvarende tallet for menn var 45 prosent. Andelen som var over 80 år da de døde var høyest i Sogn og Fjordane med 62 prosent og lavest i Finmark med 42 prosent. Dette må sees i sammenheng med at det er flere eldre i Sogn og Fjordane enn i Finnmark.

Flere tall kan hentes i Statistikkbanken .

Tabeller: