Nesten 38 600 må ha et oppholdsgrunnlag som registreres i utlendingsforvaltningens registre. Som nordisk statsborger trenger man ikke oppholdstillatelse/registreringsbevis for å bo og/eller jobbe i Norge, og disse omfattes derfor ikke av statistikken. innvandret til Norge for første gang i 2021 viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn. I 2020 var tilsvarende antall førstegangsinnvandringer 26 000 – det laveste antallet siden 2005. Det lave antallet innvandringer i 2020 skyldtes først og fremst restriksjoner på grunn av koronapandemien. Figur 1 viser at innvandringen av ikke-nordiske statsborgere nå er tilbake igjen på samme nivå som før pandemien.

I likhet med de tre foregående årene, var arbeid viktigste er slik oppholdsgrunnlaget framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedårsakene flukt, familie, arbeid, utdanning eller andre årsaker. også i 2021 – 16 900 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret på grunn av arbeid. Deretter fulgte 11 500 som innvandret av familiære årsaker og 4 300 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. Drøyt 4 400 personer fikk opphold på grunn av utdanning, mens rundt 250 personer innvandret i fjor av andre årsaker, som for eksempel tilbud om medisinsk behandling, idrettsutøvere eller utøvende kunstnere.

Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økte mye i 2021. Nesten 1 200 personer som førstegangsinnvandret i fjor hadde uoppgitt innvandringsgrunn. Årsaken er først og fremst manglende registrering av EØS-borgere som ikke er forpliktet til å oppgi innvandringsgrunn.

Figur 1. Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår

Figur 1 viser at førstegangsinnvandring av ikke-nordiske statsborgere lå betydelig høyere i årene 2010-2016 sammenlignet med i dag, med en topp på nesten 57 000 personer i 2012. Flere innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker i disse årene. I tillegg ble det bosatt flere flyktninger i denne perioden, og som nådde en topp med den store flyktningstrømmen 2015-2016.

Fortsatt flest polske arbeidsinnvandrere

Det kom 16 900 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere til Norge i 2021 – om lag 5 000 flere sammenlignet med året før. Arbeidsinnvandringen i 2021 var på samme nivå som i 2019 – året før koronapandemien startet.

Polakkene utgjør fortsatt den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere med 5 700 bosatte i 2021. Nest største gruppe var litauere med 2 200 registrerte arbeidsinnvandrere i fjor. Den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var rumenere med nesten 1 000 personer.

11 500 innvandret av familiære årsaker

Blant de nesten 11 500 personene som kom hit til landet av familiære årsaker i 2021, kom 8 700 på grunn av er gjenforening med ektefelle, barn, foreldre eller andre familiemedlemmer. mens 2 700 kom til Norge på grunn av forstås som inngåelse av nytt ekteskap eller en annen pardannelse der den ene parten ikke er bosatt i Norge, og der han eller hun kan få opphold på grunn av familieforholdet til sin bosatte ektefelle eller samboer..

Året før, i 2020, familieinnvandret det 8 800 personer – det laveste antallet familieinnvandrede siden 2001. Som figur 1 viser er familieinnvandringen nå nesten tilbake til nivået før pandemien. Både i 2018 og 2019 innvandret det i underkant av 13 000 personer av familiære årsaker.

I 2021 fikk 2 000 personer opphold på grunn av familieinnvandring til en flyktning. Flest familieinnvandrede til flyktninger i 2021 kom fra Eritrea (33 prosent) fulgt av Afghanistan (17 prosent), Syria (16 prosent) og Somalia (6 prosent).

Flest etablerer familie med en innvandrer

Blant de 2 700 personene som i 2021 fikk opphold på grunn av familieetablering, var det drøyt
1 500 som giftet seg med en innvandrer bosatt her i landet. Flest ektefeller kom fra Afghanistan, Eritrea, India, Polen og Pakistan.

170 personer fikk i 2021 opphold på grunn av ekteskap med en person født i Norge med innvandrerforeldre. Flest ektefeller kom fra Pakistan og Tyrkia. Antall familieetableringer med norskfødte med innvandrerforeldre har ligget under 200 hvert år de siste fire årene.

Drøyt 1 000 ikke-nordiske borgere fikk i 2021 oppholdstillatelse på grunn av ekteskap med en person uten innvandrerbakgrunn. Flest ektefeller kom fra Thailand, USA og Filippinene.

4 300 flyktninger ble bosatt i 2021

I 2021 ble det bosatt drøyt 4 300 flyktninger hvorav 3 500 er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land etter organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.. Overføringsflyktninger har de siste fire årene utgjort flertallet av flyktningene som blir bosatt her i landet. Antall bosatte flyktninger i 2021 var på samme nivå som i årene 2018 og 2019. I 2020, ble det bosatt tilsammen 2 500 flyktninger – det laveste antallet bosatte flyktninger siden 1997.

I 2021 ble det bosatt flest flyktninger fra Syria med 1 770 personer. Syrere har vært den største flyktninggruppen siden 2015, og det er nå flere personer med flyktningbakgrunn fra Syria enn fra noe annet land i Norge. De største flyktninggruppene i 2021 utenom syrere, var kongolesere og afghanere med henholdsvis 880 og 660 bosatte personer.

Mange flytter ut igjen

Mange av dem som innvandrer til Norge, flytter ut igjen av ulike årsaker. Fra 1990 til 2021 har det førstegangsinnvandret til sammen 972 000 ikke-nordiske statsborgere. Av disse var 676 000 (70 prosent) fortsatt registrert bosatt her i landet per 1. januar 2022.

Andelen som flytter ut av landet varierer mye med innvandringsgrunn. Personer som kommer til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Hvis de skal bli boende etter avsluttet utdanning, må de få et annet grunnlag for oppholdstillatelsen. Blant alle som førstegangsinnvandret på grunn av utdanning i årene 1990–2021, var 37 prosent fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til 2022. Blant de som har kommet som flyktninger, er tilsvarende andel bosatte 85 prosent, og 77 prosent blant de som har innvandret av familiære årsaker.

Mange arbeidsinnvandrere flytter ut av landet etter noen år. Blant de 338 000 ikke-nordiske statsborgere som har kommet som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2021, var 64 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2022.

Figur 2. Andel bosatte per 1. januar 2022, etter innvandringsgrunn og innvandringsår