– Hva har vi til felles med forfedrene våre?
Forfatter og filosof Espen Søbye tenker seg om.
– Vi er i den samme tabellen.
En tabellstudie – kun for de spesielt interesserte?
– Det er veldig nerdete å skrive om en tabell og tabellformens historie. Det er jeg klar over. Men mitt håp er at de som leser boken, ender opp med å bli elskere av tabeller.
Søbye utdyper:
– Et samfunn og en stat utgjøres av befolkningen som bor der. Sånn blir tabellen en veldig viktig gradmåler for det som har skjedd, og den er viktig for å prøve å forstå historien. Denne boka forsøker å tegne det store bildet, å gi en komplett oversikt.
Juvelen av alle tabeller
Hva er så denne tabellen over folkemengdens bevegelser? Tilbake til 1735 får vi oversikt over hvor mange vi er i landet, og antall fødte og døde, samt fødsels- og dødsrater. Etter hvert blir inngåtte ekteskap del. Fra 1836 inngår også utflyttinger fra landet. Det skal ta frem til 1950 før også en oversikt over innvandringen til landet kommer inn. Med det er tabellen endelig blitt komplett for å beskrive folkemengdens bevegelser.
For den som leser boka, vil se: Tabellen beskriver en langsom kjedereaksjon av årsak og virkninger i det norske samfunnet gjennom mange år. Lavere spedbarnsdødelighet på begynnelsen av 1800-tallet, førte til høy folkevekst. Den høye folkeveksten førte til urbanisering og stor utvandring, fordi det ikke lenger var plass på gårdene til alle barna som vokste opp. Urbaniseringen og utvandringen førte til et differensiert arbeidsliv og industrialisering. Utvandringen førte også til frykt for at Norge skulle gå til grunne; de dyktigste forlot landet. Etter mange tiår med lav spedbarnsdødelighet og store familier, ble familiene mindre fordi de fleste barn levde til å bli voksne. Da familiene ble mindre, endret samfunnsstrukturen seg fordi nettverket familien inngikk i ble mindre, og dermed ble familien mindre viktig enn den historisk hadde vært. Og ikke lenge etterpå begynte innvandringen å ta over for utvandringen.
En oversett del av norsk kultur
Veldig få land har statistikk som går så langt tilbake i tid, helt til 1735. Søbye er ikke i tvil om at det er Statistisk sentralbyrås viktigste tabell.
– Vår statistikk over folkemengdens bevegelse er et laboratorium for de som vil studere hvordan utviklingen har vært opp gjennom tidene, sier Søbye.
Den er altfor viktig til å overlates til de matematiske statistikerne, mener han, og velger ikke små ord for å beskrive dens betydning.
– Tabellen er en veldig viktig, men oversett del av norsk kultur. Jeg mener at den bør betraktes som et kulturminne på linje med stabbur og vikingskip. Ved å skrive denne tabellens historie, forsøker jeg å skrive statistikken inn som en del av kulturhistorien.
Tabellen Folkemengdens bevegelse 1735-2014
Les hele boken Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie