Kommuneframskrivingenes hovedalternativ viser at befolkningen i Norge vokser med 11 prosent fram til 2050, men denne veksten er ikke jevnt fordelt utover landet. Viken fylke er forventet å vokse med 19 prosent, mens Nordland krymper med 2 prosent. Omtrent 60 prosent av alle kommunene er forventet å vokse. Nesten én av fem kommunene har særlig høy framskrevet vekst på 15 prosent eller mer. Det betyr at en betydelig andel av kommunene, omtrent 40 prosent, forventes å ha stabilt eller fallende folketall.

Resultatene fra hovedalternativet viser videre at befolkningen vil bo stadig mer sentralt. Befolkningsveksten er særlig tydelig i folkerike strøk, slik som på Østlandet og i og rundt de store byene. Mange av kommunene med fall i folketallet ligger i distriktene. Av disse er mange innlandskommuner, kommuner langs svenskegrensa, samt kommuner nord i Trøndelag og i Nord-Norge.

Hele Norge blir eldre på sikt, men sentraliseringen fører til sterkere aldring i utkanten. Mange unge voksne flytter til sentrale strøk og får sine barn der, mens de eldre blir værende i distriktene. Innbyggerne i distriktskommunene er relativt gamle allerede i dag. Ved å bruke SSBs sentralitets­indeks finner vi at i de minst sentrale kommunene er 19 prosent 70 år eller eldre i dag, mens tallet for de mest sentrale kommune er kun 10 prosent. I 2050 er de tilsvarende tallene fra framskriv­ingene henholdsvis 26 og 17 prosent. I noen kommuner vil de eldre kunne utgjøre én tredjedel av befolkningen i 2050.

Grunnlaget for beregningene er befolkningen 1. januar 2022 delt inn etter kjønn, alder og bosted, samt demografiske forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting, innvandring og utvandring framover. Forutsetningene som legges til grunn er basert på regionale forskjeller i demografisk atferd i de siste ti årene og nasjonale antakelser om utviklingen fram mot 2050. Forutsetningene er usikre, og følgelig vil de framskrevne resultatene være preget av usikkerhet. Denne usikkerheten vil bli større jo lenger ut i framskrivingsperioden vi kommer. På grunn av systematikken i befolkningsutviklingen vet vi mye om kommunenes befolkning på kort sikt – de fleste av oss vil til neste år være ett år eldre og bo på samme sted. På lengre sikt må vi lene oss mer på forutsetningene for å beregne befolkningen. Avvik kan også skje på kort sikt, for eksempel er det fortsatt usikkert hva konsekvensene av krigen i Ukraina og den nye sikkerhetssituasjonen i Europa vil bli.

Som alle modeller er befolkningsframskrivingsmodellen en forenkling av virkeligheten. Vi anbefaler derfor brukere å ta resultatene som et utgangspunkt. Vurder om forutsetningene er rimelige og juster tallene basert på egen kunnskap om lokale forhold om nødvendig. Tabellen i Statistikkbanken på antall fødte, døde og flyttede i hver kommune vil være til hjelp i slike vurderinger.