Utdanningsgapet bare øker

Publisert:

Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.

Høyere utdanning blir stadig viktigere for å få innpass i arbeidslivet, og det er viktig for inntekt og karrieremuligheter.

For begge kjønn har det vært en jevn økning i andelen med høyere utdanning de seneste årene, viser SSBs indikatorer for kjønnslikestilling.

På tross av dette er indikatoren som måler forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå, den indikatoren som tydeligst har endret seg i negativ retning i perioden 2008–2017. Dette kommer av at forskjellen mellom menn og kvinner stadig øker til kvinners fordel. I 2017 hadde kvinner høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner.

Figur 1

Figur 1. Menn og kvinner 16 år og over med høyere utdanning, 2017

Det er særlig i kommuner i de nordligste fylkene at forskjellen i utdanningsnivå er stor. Av de 20 kommunene der kjønnsforskjellen er størst ligger 14 kommuner i Nordland, Troms eller Finnmark. 8 av de 14 er finnmarkskommuner.

I 33 av landets kommuner er andelen kvinner med høy utdanning mer enn det dobbelte av andelen menn. I Guovdageaidnu – Kautokeino, hvor forskjellen mellom kvinner og menn er størst, har 43 prosent av kvinnene høyere utdanning, 26 prosentpoeng høyere enn menn. Utdanningsnivået er jevnest i Oslo og Akershus og i de store byene. Men også her øker kvinners utdanningsnivå i forhold til menns.

Mindre kjønnsforskjeller blant ledere

At utdanningsforskjellene mellom kvinner og menn øker og er såpass markante i mange av landets kommuner kan vise seg på sikt å ha betydning for utviklingen i arbeidsmarkedet.

Blant annet ser vi at indikatoren som måler andel kvinner og menn blant ledere, også har endret seg de siste årene, mot mindre kjønnsforskjeller, slik figur 2 viser. Selv om det fremdeles er store kjønnsforskjeller på landsbasis, har det i samtlige av landets fylker og det store flertallet av kommunene vært en utvikling mot jevnere kjønnsbalanse blant ledere.

Dette kan være en indikasjon på at de høyt utdannede kvinnene stadig får bedre karrieremuligheter i det lokale arbeidsmarkedet. 

Figur 2

Figur 2. Kjønnsfordeling blant ledere 20-66 år, 2017

Hva er indikatorer for kjønnslikestilling?

De tolv indikatorene gir et bilde av likestillingssituasjonen i Norge - og i norske fylker og kommuner, på utvalgte områder. Indikatorene er basert på tilgjengelig registerstatistikk på kommunenivå. En skår på en skala fra 0 til 1 beregnes på grunnlag av kjønnsfordelingen i de valgte indikatorene. 1 indikerer full likestilling, for eksempel at like mange menn og kvinner har høyere utdanning eller at det er lik fordeling av kommunestyrerepresentanter i en kommune. Skåren synker når kjønnsforskjellene øker, enten til fordel for kvinner eller for menn.

Indikatorer for kjønnslikestilling ble publisert for første gang i 2008. Fra år til år er forskjellene relativt små, men over tid har mange av indikatorene hatt en moderat utvikling – og de fleste indikatorene har høyere skår i dag enn i 2008.

Hva er kjønnslikestilling?

Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer av ulik opprinnelse, funksjonsevne eller seksuell orientering. Denne artikkelen tar for seg likestilling mellom kvinner og menn, og vi bruker dermed begrepet «kjønnslikestilling».

 

Mest likestilt på ledernivå i Oslo

Det er allikevel store regionale forskjeller. Blant fylkene er det Oslo og de tre nordligste fylkene som har høyest skår på indikatoren som måler fordeling av ledere, mens Vestfold skårer lavest.

Blant kommunene ligger 22 av de 30 kommunene med skjevest kjønnsfordeling på Sør- og Vestlandet, mens kommunene med de høyeste skårene er mer spredt, men med en overvekt i de tre nordligste fylkene.

Dette regionale mønsteret med stor grad av kjønnsbalanse blant ledere i de nordligste fylkene kan henge sammen med at det er langt flere høyt kvalifiserte kvinner enn menn som er bosatt i disse fylkene. Selv om det er unntak, ser det ut til å være et mønster, både på fylkes- og kommunenivå at det er flere kvinnelige ledere der utdanningsforskjellene er store og andelen kvinner med høy utdanning samtidig er relativt stor.

Store lokale forskjeller i inntekt og deltid

De store forskjellene i inntektsnivå og deltidsarbeid mellom kvinner og menn har vært en vedvarende likestillingsutfordring for alle kommuner og fylker i landet. Av alle de tolv indikatorene som måler lokal likestilling har de to indikatorene også lavest skår i flertallet av kommunene. Inntektsnivået til kvinner er blant annet et resultat av at mange jobber deltid, og i kommuner med utbredt deltid blant kvinner finner vi også de største inntektsforskjellene.

Ser man landet under ett, har det vært en svak endring mot høyere skår både når det gjelder kjønnsforskjellene i inntekt og i deltid. I 2017 hadde menn i snitt en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 533 900, mens kvinners var 369 600. Dette betyr at kvinners inntekt i 2017 utgjorde 69 prosent av menns inntekt, to prosentpoeng mer enn i 2016.

Det er imidlertid også her store regionale forskjeller. I kommunene Austervoll og Sandøy er menns inntekt det dobbelte av kvinners, mens inntektsfordelingen er nesten lik i Kárásjohka – Karasjok, hvor kvinners inntekt er 97 prosent av menns. I Austervoll tjener imidlertid menn dobbelt så mye som menn i Kárásjohka – Karasjok.

Også på fylkesnivå er Hordaland og Møre- og Romsdal, sammen med de andre Sør og Vestlandsfylkene, de med lavest skår når det gjelder inntektsfordeling. Den høyeste skåren er i Finnmark. Grunnen til den høye skåren i Finnmark er imidlertid at menn tjener langt under gjennomsnittet av menn i Norge og ikke at kvinnene har spesielt høye inntekter.

Nesten 100 kommuner med kvinnelig deltid over 50 prosent

Store inntektsforskjeller mellom kjønnene i en kommune har ofte sammenheng med utbredt deltidsarbeid blant kvinner i de samme kommunene. I Sandøy kommune hvor inntektsforskjellene var størst i landet, finner vi også den laveste skåren på forholdet mellom kvinner og menns deltidsarbeid. Her jobber 4 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene deltid.

Høyest andel deltidsarbeidende kvinner finner vi imidlertid i Audnedal kommune i Vest-Agder, hvor 69 prosent av kvinnene mellom 20 og 66 år jobber deltid. I nesten hundre kommuner jobber mer enn halvparten av kvinnene deltid. I Vadsø, Bærum og Oslo kommune er andelen deltid blant kvinnene lavest med rundt 20 prosent.

 

Faktaside

Kontakt