Befolkning

SSB bruker ikke ”helnorsk”-begrepet

Publisert:

SSB bruker ikke begrepet ”helnorsk” selv om en person har to foreldre og fire besteforeldre som er født i Norge. Blant annet har vi ikke informasjon om hvilke land tidligere forfedre kommer fra. Det er heller ikke opplagt hvordan ”helnorsk” skal defineres.

VG skal ha ros for å ha vist fram noen av nyansene i folks innvandrerbakgrunn i artikkelen. ” En million innvandrere” 3. oktober. Men avisen tar feil når den i saken hevder at ”ifølge byrået er du ”helnorsk” så fremt du har to foreldre og fire besteforeldre som alle er norskfødte” . Det har vi aldri sagt.

Statistisk sentralbyrå (SSB) definisjoner skal være så presise som mulig. SSB baserer våre statistikker på opplysninger om fødeland i Folkeregisteret. Det ble etablert i 1960-årene. Registeret inneholder svært begrenset informasjon om fødelandet til oldeforeldre og tidligere generasjoner. Man kan for eksempel ikke utelukke at en person som står registrert med to foreldre og fire norskfødte besteforeldre faktisk har en oldemor eller oldefar født i Sverige eller Danmark. Dette viser hvor vanskelig det er å bruke begrepet ”helnorsk”.

Forfedres fødeland utgjør dessuten kun én side ved det å være norsk. Selv om det fantes informasjon om fødelandet til tidligere generasjoner, ville det vært problematisk å definere en person som ”helnorsk”. Folkeregisteret inneholder kun objektive data, men hvor norsk andre betrakter en å være eller hvor norsk man selv føler seg, er en subjektiv sak.

Forsker Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå.

Denne teksten ble trykket som innlegg i VG fredag 5. oktober 2012.

Kontakt