Slik ser befolkningen i Norge ut

Publisert:

Befolkningspyramiden gir et bilde av en befolkning ut i fra alder og kjønn. Ved å sammenlikne befolkningspyramider over tid kan man se hvordan en befolkning har endret seg ved å for eksempel få færre barn eller leve lenger. I Norge kan man følge befolkningen fra 1846 frem til i dag.

En befolkningspyramide er en grafisk fremstilling av alder- og kjønnsstrukturen til befolkningen, som viser antall kvinner og menn ved de ulike alderstrinnene. Befolkningspyramiden er i konstant endring, og endres blant annet av hvor mange som fødes, hvor lenge vi lever og hvor mange som flytter inn og ut av landet.

Årsaker til at pyramiden endrer fasong

Historisk har blant annet økonomiske kriser, krig, migrasjon og sykdom endret fasongen på befolkningspyramiden. Det er blant annet fordi mange i enkelte aldersgrupper kan ha flyttet, mistet livet eller at mange venter med å få barn i usikre tider.

Befolkningspyramiden visualiserer en rekke interessante fakta om befolkningen. I 2019 ble det for eksempel født flere menn enn kvinner, ca. 107 gutter per 100 jenter. Det er også flere menn som innvandrer til Norge. Dette gjør at det frem til aldersgruppen 70-74 år er flere menn enn kvinner i befolkningen. Derimot lever kvinner lengst, og i de høyeste alderstrinnene er det flere kvinner enn menn.

Les også hvordan befolkningens sammensetning kan ha noe å si i kriser i «Ulike samfunn, ulike epidemier»

Norges befolkningspyramide 1846-2020

SSB har gjennomført folketellinger i over 200 år, men med første folketelling i 1769. En stor oversikt over alle folketellingene finnes her.

Figur 1. Befolkningspyramide 1846

Menn Kvinner
0-4 år 85874 84442
5-9 år 69740 68905
10-14 år 70034 67502
15-19 år 66853 65680
20-24 år 62133 65566
25-29 år 54170 57413
30-34 år 40048 41107
35-39 år 36115 36390
40-44 år 33361 34701
45-49 år 31916 33915
50-54 år 29144 31728
55-59 år 22669 25363
60-64 år 17334 20646
65-69 år 13272 16605
70-74 år 8847 11260
75-79 år 5772 7742
80-84 år 3324 4653
85-89 år 1138 1817
90-94 år 370 569
95-99 år 110 201
100 år eller eldre 15 27

Hvis man ser på noen utvalgte år, kan man se at Norges befolkning i 1846 og 1920 hadde en tydeligere pyramideform. Dette på grunn av høyere fertilitet og lavere gjennomsnittsalder enn i dag. Samtidig ser vi at befolkningen levde betydelig lenger i 1920 sammenliknet med 1846.

Figur 2. Befolkningspyramide 1920

Menn Kvinner
0-4 år 145367 139452
5-9 år 143523 137552
10-14 år 139828 134700
15-19 år 134851 132910
20-24 år 117543 120900
25-29 år 96475 102246
30-34 år 79522 88707
35-39 år 68519 78292
40-44 år 66816 74172
45-49 år 56414 63396
50-54 år 49828 58497
55-59 år 44689 53729
60-64 år 40419 47789
65-69 år 33245 40360
70-74 år 24983 30433
75-79 år 16595 20931
80-84 år 8784 11749
85-89 år 4068 5721
90-94 år 1098 1698
95-99 år 170 277
100 år eller eldre 4 22

I 1920 ser vi også at selv om det fødes flere menn enn kvinner, har flere yngre aldersgrupper et kvinneoverskudd. En viktig forklaring til dette er emigrasjonen til Amerika, der mange av de som reiste over til USA var unge menn.

Figur 3. Befolkningspyramide 1950

Menn Kvinner
0-4 år 164132 154999
5-9 år 130558 123938
10-14 år 105365 102074
15-19 år 107231 103103
20-24 år 119586 114316
25-29 år 138019 135383
30-34 år 127793 127482
35-39 år 126076 124461
40-44 år 113728 116217
45-49 år 104495 110328
50-54 år 94868 101029
55-59 år 77657 84187
60-64 år 62214 71007
65-69 år 48620 57783
70-74 år 40676 48466
75-79 år 26096 32650
80-84 år 14610 20019
85-89 år 6394 9152
90-94 år 1731 2701
95-99 år 258 502
100 år eller eldre 19 31

I befolkningspyramiden for 1950 kan man se begynnelsen på babyboomen etter andre verdenskrig, med store stolper for de laveste alderstrinnene. Her kan man også se at andelen barn født under krigen var lav, altså barna som i denne pyramiden er mellom 5 og 10 år.

Figur 4. Befolkningspyramide 1990

Menn Kvinner
0-4 år 141173 134280
5-9 år 132079 125420
10-14 år 137137 130823
15-19 år 162977 156080
20-24 år 173765 164764
25-29 år 165177 156073
30-34 år 162895 154894
35-39 år 157198 148529
40-44 år 162590 152821
45-49 år 123450 118259
50-54 år 97151 97176
55-59 år 93466 95167
60-64 år 96430 102453
65-69 år 100230 115297
70-74 år 78049 100525
75-79 år 57121 83388
80-84 år 32526 58488
85-89 år 14507 31856
90-94 år 4518 11102
95-99 år 767 2215
100 år eller eldre 74 226

Befolkningspyramiden i 1990 viser at blant annet med de store fødselskullene etter krigen har ikke Norges befolkning lenger en tydelig pyramideform.

Figur 5. Befolkningspyramide 2020

Menn Kvinner
0-4 år 151852 143011
5-9 år 164083 155970
10-14 år 164061 155981
15-19 år 165165 155334
20-24 år 176336 164895
25-29 år 189610 181578
30-34 år 186264 178708
35-39 år 181466 170931
40-44 år 179750 170461
45-49 år 194074 184354
50-54 år 187947 178097
55-59 år 166140 159560
60-64 år 152590 151153
65-69 år 136125 136879
70-74 år 125400 130391
75-79 år 76728 87319
80-84 år 47100 62110
85-89 år 27209 44612
90-94 år 10859 23689
95-99 år 2135 7206
100 år eller eldre 179 900

«Babyboomerne» fra etterkrigstiden kan man også observere i befolkningspyramiden for 2020, der også storkohortene født rundt 1990 synes tydelig i pyramiden. En kohort betegner alle som ble født samme år, altså et årskull. I 2020 ble 1990-kohorten den største kohorten i Norge. Tidligere storkohorter har vært 1946-kullet og de født i 1969

Man kan følge Norges befolkningsstruktur fra 1846 og frem til i dag på ssb.no, samt se hvordan forskere hos SSB tror befolkningspyramiden utvikler seg frem til 2040.

Nysgjerrig på flere tall om befolkningen? Du kan lage din egen tabell i statistikkbanken.

Kontakt