Økt tillit til innvandrere

Publisert:

Holdninger til innvandrere og innvandring blir stadig mer positive. Færre mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller anser innvandrere som en kilde til utrygghet i samfunnet. Samtidig ser vi at flere har kontakt med innvandrere gjennom jobb, vennskap eller i nabolaget.

Resultater fra årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser at holdningene blir stadig mer positive. Slik har det vært i flere år. I 2020, et år som har vært preget av koronapandemien, ser vi at denne trenden fortsetter. I årets undersøkelse ser vi en markant økning i mer liberale holdninger på flere indikatorer, sammenlignet med i fjor.

Færre mener at innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger

Til spørsmålet om hvorvidt man mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, svarer seks av ti i årets undersøkelse at de er helt eller nokså uenig i dette. Til sammenligning svarte om lag fire av ti at de var uenige i 2002, mens omtrent like mange svarte at de var enige.

Utviklingen siden 2002 viser at andelen som er uenig i denne påstanden har gått opp med om lag 20 prosentpoeng, og at de som er enige har gått ned tilsvarende mye. Bare det siste året har andelen enige gått ned med 5 prosentpoeng. Dette gjenspeiler en stigende tillit til hvordan innvandreres omgang med sosiale velferdsordninger oppfattes.

Figur 1. Andeler som er enige i utsagnet "Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene» og «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Prosent. 2002-2020

Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, helt/nokså enig Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, helt/nokså enig
2002 41 45
2003 39 45
2004 40 41
2005 37 40
2006 36 41
2007 31 34
2008 27 33
2009 29 33
2010 31 36
2011 35 35
2012 32 33
2013 32 35
2014 29 28
2015 25 26
2016 30 32
2017 26 27
2018 25 29
2019 24 24
2020 20 20

Sees i mindre grad som en kilde til utrygghet

Et annet spørsmål som går på tillit til innvandrere, er spørsmålet om hvorvidt innvandrere anses som en kilde til utrygghet i samfunnet. Også her ser vi en utviklingstrend mot mer positive holdninger. I 2002 var det omtrent like mange som var enige som uenige i denne påstanden, henholdsvis 45 og 41 prosent. I perioden frem til 2020 ser vi at kurven for andelen uenige stiger til 63 prosent, mens andelen som er enig har gått ned til 20 prosent i samme periode. Bare det siste året, fra 2019 til 2020, har andelen som er enig gått ned med 4 prosentpoeng. Dette viser en tydelig nedgang i skepsisen til innvandrere med tanke på om de utgjør en trussel mot samfunnstryggheten.

Positive til innvandrere i arbeidsmarkedet

På noen spørsmål i undersøkelsen har det i alle år vært positive holdninger. Dette ser vi spesielt på utsagn som omhandler innvandres rolle i arbeidsmarkedet. På spørsmålet om hvorvidt innvandrere bør ha de samme mulighetene til arbeid som nordmenn har andelen som har sagt seg enig vært på mellom 83 og 90 prosent fra 2002 til 2020. I 2020 ser vi den største andelen enige (91 prosent), og den laveste andelen uenige (4 prosent) for hele perioden.

I 2009 ble det innført et spørsmål som tok for seg hvorvidt arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden bidrar positivt til norsk økonomi. Også her ser vi at det har vært et stort flertall som har sagt seg enig i dette, om lag sju av ti de fleste år. Svært få sier seg uenige i dette, med den minste andelen i 2020, på 10 prosent.

Respondentene i undersøkelsen har også blitt spurt om å ta stilling til en påstand om innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. De aller fleste, 78 prosent, er enige i dette i 2020. Både med hensyn til dette spørsmålet, og spørsmålet om hvorvidt arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden bidrar positivt til norsk økonomi, har det vært et klart flertall som har vært enig i påstandene i hele perioden fra 2002 til 2020.

Figur 2. Holdning til utsagnet "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn". Prosent. 2002-2020

Helt/nokså enig Helt/nokså uenig
2002 86 10
2003 83 12
2004 87 10
2005 90 7
2006 86 10
2007 90 5
2008 90 6
2009 89 6
2010 88 8
2011 88 8
2012 86 9
2013 86 11
2014 87 8
2015 87 8
2016 86 9
2017 88 7
2018 89 7
2019 89 5
2020 91 4

Flere vil ha mer liberal flyktningpolitikk

I årets undersøkelse sier flertallet (56 prosent) seg fornøyd med dagens regelverk med tanke på flyktninger og asylsøkeres muligheter til å få opphold i Norge. Noen år har det vært flere som har uttrykt at det bør bli vanskeligere.

I hele perioden har det vært minst oppslutning om at det bør bli lettere, men dette alternativet har hatt stor økning. I 2020 er det nesten like mange (om lag to av ti) som uttrykker et ønske om at det skal bli lettere som vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge.

Økt kontakt med innvandrere

Samtidig med at vi ser en økt tillit og generelt mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, ser vi også at omfanget av kontakt med innvandrere som bor i Norge øker. Dette gjelder både antall kontaktarenaer, innvandrere man har omgang med og hyppighet av kontakt. I løpet av perioden som undersøkelsen har pågått har andelen innvandrere i befolkningen økt, fra 5,7 prosent til 14,7 prosent. Dette har over tid ført til større muligheter for kontakt med innvandrere.

Det har vært en stor økning, fra 22 prosent i 2003 til 37 prosent i 2020, i andelen som oppgir at de har kontakt med flere enn ti innvandrere. Svært få har kontakt med kun én innvandrer. Bare 5 prosent av de som oppgir at de har kontakt med innvandrere, svarer dette i 2020.

Som vi kan se av figur 3 har det vært en generell nedgang i andelen personer som oppgir at de har kontakt med to til fire innvandrere i løpet av perioden, mens andelen som oppgir at de har kontakt med fem til ti har holdt seg mer stabil. Det er mest vanlig å ha kontakt med innvandrere gjennom jobben, men det har vært en økning i kontakt på alle arenaer (jobb, nabolag, venner/bekjente og nær familie). Blant dem som har kontakt med innvandrere, er det mest vanlig å ha daglig eller ukentlig kontakt. De aller fleste som har kontakt med innvandrere opplever dette som hovedsakelig positivt.

Figur 3. Personer som har kontakt med innvandrere som bor i Norge, etter antall personer en har kontakt med. Prosent. 2003-2020

Én To til fire Fem til ti Flere enn 10
2003 9 41 29 22
2004 9 40 29 22
2005 10 37 30 23
2006 5 41 31 22
2007 6 39 33 22
2008 6 35 35 24
2009 6 33 36 25
2010 5 34 35 26
2011 4 33 34 28
2012 6 34 31 29
2013 5 36 31 28
2014 5 29 34 32
2015 4 27 35 34
2016 4 29 33 34
2017 3 27 34 35
2018 4 26 36 34
2019 4 32 28 35
2020 5 26 32 37

Mer om resultater fra undersøkelsen i rapporten "Holdninger til innvandrere og innvandring 2020"

Faktaside

Kontakt