Økt aksept for dagens flyktningpolitikk

Publisert:

Flere gir uttrykk for at mulighetene for flyktninger og asylsøkere til å få opphold i Norge bør være uendret sammenlignet med i dag. Over tid har andelen som mener det bør bli vanskeligere blitt betydelig mindre.

Forfatter: Frøydis Strøm

Samtidig viser resultater fra årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring at trenden de siste årene fortsetter, med stadig mer positive holdninger.

Over halvparten er fornøyd med dagens regelverk

Til spørsmålet om det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, om det heller bør bli vanskeligere, eller om det bør være som det er i dag, går det mot mer liberale holdninger.

I 2019-undersøkelsen uttrykker flertallet (56 prosent) at de er fornøyd med det regelverket som gjelder for å få opphold i Norge, og svarer at det bør være som det er i dag. Dette er en økning på 17 prosentpoeng siden 2002, og 3 prosentpoeng bare i løpet av det siste året.

Samtidig har andelen som mener at det bør bli vanskeligere å få opphold gått ned i perioden fra 2002 til 2019. I 2002 sa et knapt flertall (53 prosent) seg enige i at det burde bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mens det i 2019 er 23 prosent som svarer dette. På den andre siden er det i 2019 14 prosent som mener at det bør bli lettere. Til tross for økning utgjør dette likevel et klart mindretall.

Figur 1. Bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen ti å få opphold være som i dag?

Lettere Som i dag Vanskeligere
2002 5 39 53
2003 5 37 56
2004 6 44 47
2005 9 49 39
2006 7 46 45
2007 8 50 39
2008 7 51 38
2009 7 41 49
2010 6 42 46
2011 6 45 44
2012 7 44 43
2013 7 47 42
2014 18 50 28
2015 15 50 29
2016 12 51 33
2017 16 52 28
2018 15 53 29
2019 14 56 23

Tre av fire er enige i at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet

Vi er stort sett positive til innvandreres innsats i arbeidslivet. Oppslutningen om dette har vært stor siden 2002, med noen variasjoner fra år til år. I 2019 er andelen som er enige 76 prosent, 4 prosentpoeng flere enn i 2018.

De aller fleste, ni av ti, mener dessuten at alle innvandrere bør likebehandles, og ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Dette utsagnet har det vært bred enighet om siden 2002.

Innvandrere anses i mindre grad som en kilde til utrygghet

Færre anser innvandrere som en trussel mot samfunnssikkerheten. I 2002 var det omtrent like mange som var enige som uenige i utsagnet om at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. I 2019 er flertallet uenige i denne påstanden (61 prosent), mens andelen enige er 24 prosent. Fra 2018 til 2019 har andelen uenige gått opp med 4 prosentpoeng, mens andelen enige har gått ned med 5 prosentpoeng.

Figur 2. "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet"

Helt/nokså enig Helt/nokså uenig
2002 45 41
2003 45 45
2004 41 47
2005 40 49
2006 41 46
2007 34 46
2008 33 49
2009 33 52
2010 36 54
2011 35 52
2012 33 54
2013 35 52
2014 28 60
2015 26 57
2016 32 54
2017 27 58
2018 29 57
2019 24 61

Over tid har det vært en stigende tillit til innvandrernes bruk av sosiale velferdsordninger. Andelen som sier seg enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker disse ordningene synker jevnt fra 41 prosent i 2002 til 24 prosent i 2019, mens andelen som er uenige stiger fra 43 prosent i 2002 til 59 prosent i 2019.

Mer om resultater fra undersøkelsen i rapporten "Holdninger til innvandrere og innvandring 2019"

Faktaside

Kontakt