Noen flere fikk norsk statsborgerskap i 2019

Publisert:

13 200 ble innvilget norsk statsborgerskap i 2019. Dette er noe flere enn året før da tallet var 10 300. De største gruppene som fikk norsk statsborgerskap, var somaliske og eritreiske statsborgere.

De fleste overganger til norsk statsborgerskap skjedde blant personer fra land utenfor Europa. Nær ni av ti av de som fikk norsk statsborgerskap i 2019 hadde statsborgerskap fra ikke-europeiske land. Et flertall, 78 prosent, hadde statsborgerskap fra afrikanske eller asiatiske land.

Flest fra Somalia og Eritrea

Fra Afrika var det i all hovedsak statsborgere fra land på og rundt Afrikas horn som fikk norsk statsborgerskap. Herfra har det i løpet av de siste tiårene kommet mange til Norge på grunn av flukt og som familieinnvandrere til flyktninger. Hele fire av ti av alle som ble innvilget norsk statsborgerskap i løpet av fjoråret var fra denne regionen. Somalia og Eritrea skilte seg særlig ut, med om lag 3 000 og 1 400 personer. Statsborgere fra disse landene utgjør de største gruppene som fikk norsk statsborgerskap i 2019. Det var også et betydelig antall personer fra Etiopia og Sudan som fikk norsk statsborgerskap det året, 400 for hvert av landene.

Figur 1. De ti største gruppene med overgang til norsk statsborgerskap 2019

2019
Iran 333
India 373
Sudan 404
Etiopia 436
Irak 471
Thailand 583
Afghanistan 655
Filippinene 682
Eritrea 1406
Somalia 2986

En annen stor gruppe som fikk norsk statsborgerskap var personer fra land i det sørøstlige Asia.  Filippinere og thailendere var, med respektivt 700 og 600 personer, de tredje og femte største gruppene totalt sett. Disse er fra land som det har vært betydelig familieinnvandring fra, da særlig med hensyn til kvinner som har kommet for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen.

Andre store grupper fra Asia innbefattet land hvor det har kommet mange til Norge på grunn av flukt. Det var respektivt 700, 500 og 300 personer med tidligere statsborgerskap fra Afghanistan, Irak og Iran som fikk norsk statsborgerskap i løpet av fjoråret. Det var også et betydelig antall indere, 400, som ble innvilget statsborgerskap. Det har de siste årene vært et økende antall arbeidsinnvandrere fra India.

De største gruppene innenfor Europa var statsborgere fra land utenfor EU/EØS, deriblant Ukraina og Russland. 42 prosent av europeere som ble innvilget norsk statsborgerskap var fra et land utenfor EU/EØS.

Moderat økning fra 2018

I 2019 var det noen flere som ble innvilget norsk statsborgerskap enn året før. Antallet som fikk norsk statsborgerskap økte særlig blant somaliske statsborgere, fra 1 900 til 3 000.

Antall overganger til norsk statsborgerskap har variert fra år til år i løpet av de siste tiårene. Generelt sett er variasjonen i tallene til en viss grad avhengig av endringer i regelverk, søknadsmengde og saksbehandlingskapasitet og -tid i utlendingsforvaltningen.

Figur 2. Overgang til norsk statsborgerskap

Overgang til norsk statsborgerskap
1977 2213
1978 2501
1979 2242
1980 2680
1981 2441
1982 3095
1983 1754
1984 2798
1985 2851
1986 2486
1987 2372
1988 3364
1989 4622
1990 4757
1991 5055
1992 5132
1993 5538
1994 8778
1995 11778
1996 12237
1997 12037
1998 9244
1999 7988
2000 9517
2001 10838
2002 9041
2003 7867
2004 8154
2005 12655
2006 11955
2007 14877
2008 10312
2009 11442
2010 11903
2011 14286
2012 12384
2013 13223
2014 15336
2015 12432
2016 13712
2017 21648
2018 10268
2019 13201

De fleste ventet ikke lenge

Åtte av ti personer som fikk norsk statsborgerskap i 2019 hadde bodd i Norge i åtte år eller mindre. For å få rett til norsk statsborgerskap må man som hovedregel hatt opphold i Norge i sju av de ti siste årene. Det kan derfor sies at de fleste av de som ble innvilget statsborgerskap ikke hadde ventet lenger enn nødvendig med å søke.

Vi ser imidlertid store variasjoner blant statsborgerskap med hensyn til kort og lang botid. Kun 2 prosent av sudanesere og 5 prosent av somalierne som fikk norsk statsborgerskap ventet lengre enn de måtte, mens 58 prosent av irakerne hadde ventet ni år eller mer.

Personer fra EU-land som ble innvilget statsborgerskap i 2019 hadde ofte ventet lenge før de skiftet statsborgerskap. 77 prosent av polakkene ventet ni år eller mer før de fikk norsk statsborgerskap.

Kvinner og menn som fikk norsk statsborgerskap hadde omtrent like lang botid.

Figur 3. Andel med botid 0-8 år for de ti største gruppene med overgang til norsk statsborgerskap. 2019

Botid 0-8 år
Iran 88.3
India 74.0
Sudan 98.0
Etiopia 90.1
Irak 41.8
Thailand 55.9
Afghanistan 86.0
Filippinene 75.1
Eritrea 94.3
Somalia 94.8

Noe flere kvinner enn menn

Siden 1999 har det hvert år vært noen flere kvinner enn menn som har fått norsk statsborgerskap. Dette var også tilfellet i 2019. 53 prosent av personene som fikk norsk statsborgerskap i løpet av dette året var kvinner.

Kjønnsfordelingen på enkeltlandsnivå reflekterer stort sett kjønnssammensetningen til disse innvandrergruppene i Norge. Grupper med høy andel kvinner totalt var også dem med en høy andel kvinner som fikk norsk statsborgerskap, slik figur 4 viser. Dette omfattet særlig filippinere og thailendere, hvorav om lag åtte av ti av de som fikk norsk statsborgerskap var kvinner. Dette var også tilfelle blant ukrainere, myanmarere og russere. For andre land, slik som Irak og Sudan, var det betydelig flere menn enn kvinner som ble norske statsborgere.

Figur 4. Andel kvinner blant de ti største gruppene etter bosetting og norsk statsborgerskap. 2019

Kvinneandel som fikk norsk statsborgerskap, 2019 Kvinneandel av bosatte per statsborgerskap, 01.01.2019
Somalia 47.9 48.1
Eritrea 49.1 41.0
Filippinene 78.0 77.8
Afghanistan 48.7 37.8
Thailand 80.8 84.8
Irak 32.5 36.2
Etiopia 53.2 50.2
Sudan 38.6 38.0
India 48.0 43.9
Iran 52.0 46.1
 

 

 

Faktaside

Kontakt