Mindre innvandring gir større flyttetap for mange kommuner

Nettoinnvandringen til Norge fortsetter å minke. I 2017 var det 21 300 flere som flyttet til Norge enn det var som flyttet fra Norge. I 2018 var nettoinnvandringen sunket til 18 100. Det er det laveste siden 2004 – det året EU ble utvidet med åtte land i Øst-Europa.

Av de 52 500 som innvandret til Norge i 2018 var 8 100 norske statsborgere og 44 400 utenlandske. Tilsvarende tall for de vel 34 000 som utvandret var 9 900 norske statsborgere og 24 500 utenlandske.

Nedgangen i nettoinnvandring fra 2017 til 2018 var 3 200. Afrikanske og asiatiske statsborgere samlet hadde en nedgang på 5 200, og østeuropeere en nedgang på 400. Vest-europeiske statsborgere økte derimot med 2 400 fra året før.

Likevel er det fremdeles asiatiske statsborgere som står for mer enn halvparten av nettoinnvandringen (9 600), fulgt av østeuropeere (3 500), afrikanere (2 800) og vesteuropeere, nordmenn ikke inkludert (2 400).

Syriske statsborgere var fremdeles gruppen med høyest nettoinnvandring i 2018 (3 700), til tross for stor nedgang siden 2016.¹ På andre plass kommer, kanskje litt overraskende, indere (1 300), og deretter eritreere (vel 1 000).

Polakker, litauere og svensker er tre grupper som har blitt fulgt med en viss interesse, siden de har vært de største gruppene av innvandrere bosatt i Norge i flere år. I fjor var det imidlertid kun 28 flere polakker som innvandret enn utvandret, mens nettoinnvandringen for litauere var 179. Og for fjerde år på rad dro det flere svensker enn det kom (-58). Også for polakkene og litauerne er dette en fortsettelse av den nedadgående trenden fra årene før.

Litt lavere innenlands mobilitet

I 2018 var det 99 000 flyttinger mellom landsdeler, 145 000 mellom fylker, 244 000 mellom kommuner og 446 000 innenfor kommuner. De innenlandske flyttingene avtok noe fra 2017 til 2018. I 2018 flyttet 4,6 prosent av landets innbyggere fra en kommune til en annen. Det er om lag på nivå med årene etter 2010, da mobiliteten steg litt fra årene før.

11 av landets 18 fylker hadde negativ innenlands flyttebalanse i forhold til resten av landet. Oslo hadde størst underskudd (-1 360), fulgt av Nordland (-1 220) og Hordaland (-1 075). Sju av disse fylkene hadde imidlertid nettoinnvandring som var høyere enn det innenlandske flyttetapet, og gikk derfor samlet sett i pluss. Størst nettoinnvandring hadde Oslo med 3 600. Fire fylker hadde totalt mer utflytting enn innflytting: Rogaland (-376), Hordaland (-120), Sogn og Fjordane (-428) og Finnmark (-367).

Fortsatt sentralisering

For hvert år som går bor en stadig større andel av befolkningen i de mer sentrale delene av landet. Det som likevel kan variere over tid, er styrken i sentraliseringen. Retningen er den samme hele tiden, men tempoet varierer.

Ikke bare flyttinger, men også fødselsoverskuddet endrer bosettingsmønsteret. Etter hvert har fødslene fått større betydning for sentraliseringen enn flyttingene; mange av dem som føder barn bor i de mest sentrale delene av landet, siden det er de unge som flytter og de eldre som blir igjen i distriktene.

SSB introduserte en ny sentralitetsindeks som ble tatt i bruk i 2018. Her er alle landets kommuner gitt sentralitet ut fra tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner for kommunens innbyggere. Kartet (figur 2) viser sentralitetsklasse for landets kommuner.

Sammenhengen mellom sentralitet og flytting er sterk, det er jo også langt på vei fortidens flyttinger som har skapt dagens mønster i sentralitet. Figuren under (figur 3) viser nettoeffekten av alle flyttinger til og fra kommunene i løpet av 2018 etter kommunenes sentralitetsklasse.

Innvandringsoverskuddet i de minst sentrale kommunene er ikke stort i antall, men sett i forhold til folketallet har det stor betydning – faktisk like stor betydning som innvandringsoverskuddet har i de aller mest sentrale kommunene. Innvandringen har forholdsvis mindre betydning i de nest-mest sentrale kommunene.

For flyttingen innenfor landet er mønsteret et annet. Her er det de nest-mest sentrale kommunene som har størst flytteoverskudd, og de tredje-mest sentrale kommunene har også større flytteoverskudd enn de mest sentrale. Og – ikke uventet – er det mer utflytting enn innflytting i den nedre halvdelen av sentralitetsskalaen, med aller størst flytteunderskudd i de minst sentrale kommunene

At de minst sentrale kommunene samlet mistet 1 prosent av sine innbyggere på grunn av innenlandsk flytteunderskudd i 2018 er i seg selv ingen stor sak. Men når dette fortsetter år etter år blir konsekvensene svært store mange steder.

Nedgang i innvandring har konsekvenser for kommunene

Mange kommuner har i en periode blitt «reddet» av innvandring, og har samlet sett hatt mer innflytting enn utflytting til tross for innenlands flyttetap. I 2012 var det 95 kommuner som hadde samlet flyttetap (inkludert inn- og utvandringer). I 2015 var det 135 kommuner, i 2017 193, og nå altså 226 kommuner i 2018. Dette sammenfaller godt med nedgangen i innvandring som vises i figur 1.

 

¹ Avsnitt rettet 26. april 2019, kl 13.30.