Innvandrerhusholdninger. Husholdningssammensetning og boforhold

En innvandrerhusholdning er i denne sammenheng definert som en husholdning der alle de voksne som bor i husholdningen har innvandrerbakgrunn. Av de 867 400 personene med innvandrerbakgrunn bosatt i privathusholdninger ved inngangen til 2017, tilhørte 82 prosent en innvandrerhusholdning etter denne definisjonen. Av de bosatte i innvandrerhusholdninger har 2 prosent ikke selv innvandrerbakgrunn.

Innvandrerhusholdninger er i gjennomsnitt noe, men ikke mye, større enn øvrige husholdninger i Norge, 2,27 mot 2,17 personer per husholdning. Det er imidlertid stor heterogenitet. Det er relativt sett flere husholdninger med én person blant innvandrerhusholdningene enn blant øvrige husholdninger, mens andelen husholdninger med to personer er vesentlig lavere blant innvandrerhusholdninger. Det er flere store husholdninger blant innvandrerhusholdningene.

Bosatte i innvandrerhusholdninger er yngre enn bosatte i øvrige husholdninger. Dermed er det naturlig at fordelingen av innvandrerhusholdninger på husholdningstyper vil være annerledes enn fordelingen av øvrige husholdninger. Der er imidlertid også forskjeller om vi sammenligner innenfor ulike aldersgrupper. I alle aldersgrupper er det mer vanlig med aleneboende blant innvandrerhusholdninger. Dette er delvis en konsekvens av den definisjonen som er brukt. Andelen par med voksne barn er derimot lavere blant innvandrerhusholdninger enn blant øvrige husholdninger. Det er også mer vanlig blant personer i innvandrerhusholdninger å bo i flerfamiliehusholdninger uansett aldergruppe. Særlig gjelder dette flerfamiliehusholdninger uten barn.

Det er stor forskjell mellom husholdninger etter landbakgrunn, også mellom land fra samme verdensdel. For eksempel er husholdninger med bakgrunn fra Pakistan, som har lang botid, i gjennomsnitt store, og det er mer vanlig å bo i flerfamiliehusholdninger med barn. Det er altså relativt vanlig at flere generasjoner bor sammen. For husholdninger fra land der mange av innvandrerne har flyktningbakgrunn og nylig har kommet til Norge, er det svært vanlig å bo alene eller som enslig i flerfamiliehusholdninger. Dette må ses i sammenheng med at mange flyktninger kommer til Norge alene.

Andelen innvandrerhusholdninger som eier boligen sin er klart lavere enn for øvrige husholdninger. Spesielt har husholdninger fra Afrika lav eierandel. Husholdningstype har betydning. Forskjellen mellom innvandrerhusholdninger og øvrige husholdninger er størst for husholdningstypene mor/far med barn og flerfamiliehusholdninger uten barn. For verdensdeler, og også for enkeltland, er tendensen at eierandelen øker med botid. Når vi tar hensyn til botid, ser vi at husholdninger fra land med arbeidsinnvandring har høyere eierandeler enn husholdninger fra land med flukt som hovedsakelig innvandringsgrunn. Alt dette må sees i sammenheng med husholdningenes inntektsnivå som betyr mye for muligheten til å eie egen bolig.

Andelen trangbodde er vesentlig høyere blant innvandrerhusholdninger enn blant øvrige husholdninger, og høyeste andelen finner vi blant husholdninger fra Afrika. Det er flere husholdninger som er trangbodde i Oslo enn ellers i landet og forskjellen mellom innvandrerhusholdninger og øvrige husholdninger er størst i hovedstaden. Store husholdninger er oftere trangbodde enn små husholdninger. Det er størst andel trangbodde blant innvandrerhusholdninger med barn, som generelt også er de største husholdningene. Blant husholdninger med barn 0-17 år finner vi den høyeste andelen trangbodde blant husholdningene fra Afrika fulgt av de asiatiske husholdningene.