På grunn av vedlikehold vil ssb.no og statistikkbanken være utilgjengelig i perioden 17.00-17.30 torsdag 23. januar. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Arbeidsinnvandringen øker igjen

Publisert:

36 900 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2018 – en nedgang på 5 700 fra året før. Arbeidsinnvandringen økte derimot for første gang siden 2011.

Innvandringen av ikke-nordiske statsborgere til Norge i 2018 var den laveste siden 2006, viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn.

Hos de 36 900 personene med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret i fjor, var arbeid den viktigste innvandringsgrunnen med 15 000 personer, fulgt av 12 700 som innvandret av familiære årsaker og 4 700 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. 4 200 personer fikk opphold på grunn av utdanning.

Økt arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandringen økte igjen i 2018 etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Sammenlignet med 2017 økte antallet ikke-nordiske arbeidsinnvandrere med 900 personer i fjor.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den største gruppen arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere – omtrent samme antall som året før. Drøyt 2 000 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere – også dette omtrent samme antall som året før. Den tredje største gruppen som innvandret på grunn av arbeid, var indere med drøyt 800 personer.

Figur 1. Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår

I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Uoppgitt
1990 11058 1030 4568 4277 975 208 0
1991 11092 1050 4391 4509 1058 84 0
1992 12236 1152 4896 4997 1139 51 1
1993 16775 1140 4768 9613 1210 44 0
1994 11348 1215 4242 4596 1225 70 0
1995 10222 1427 4335 3085 1296 79 0
1996 9676 1487 4622 1988 1485 94 0
1997 11547 1859 5872 2138 1574 104 0
1998 14365 2508 6783 3137 1834 103 0
1999 22249 2078 7482 10638 1954 97 0
2000 18968 1997 7610 7144 2131 86 0
2001 17372 2376 8389 4270 2239 98 0
2002 22689 2706 12852 4494 2525 112 0
2003 19816 2379 9228 5512 2605 92 0
2004 21254 4063 9248 5084 2758 101 0
2005 23964 6433 10459 3936 3034 102 0
2006 29631 11778 11346 3160 3237 110 0
2007 44414 21377 13772 5275 3875 115 0
2008 48819 23249 16927 4464 4057 122 0
2009 44668 17926 15298 6459 4241 136 608
2010 50666 23754 15015 6418 5274 132 73
2011 54551 26729 16272 5359 5817 374 0
2012 56750 25542 18132 7188 5430 458 0
2013 54521 23543 17447 7377 5854 300 0
2014 50108 21411 16364 7027 5029 249 28
2015 49341 18091 16722 9282 4963 251 32
2016 51022 14583 16731 15231 4156 312 9
2017 42573 14017 16235 7850 4075 393 3
2018 36915 14952 12684 4652 4196 424 7

Færre kommer på grunn av familie

Antall familieinnvandrede gikk ned fra 16 200 personer i 2017 til 12 700 personer i fjor. Blant de som kom hit til landet av familiære årsaker, ble 9 200 familiegjenforent mens 3 500 kom til Norge på grunn av familieetablering. Blant de som fikk opphold på grunn av familieetablering, var det 46 prosent som giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn.

Antall familietilknyttede til flyktninger har gått ned og utgjorde 20 prosent av alle familieinnvandringene i fjor. 2 500 personer fikk opphold på grunn av familietilknytning til en flyktning. Tilsvarende tall i 2017 var 4 800 personer.

Flest flyktninger fra Syria

Antall personer som kommer hit til landet på grunn av flukt, har variert mye de siste årene. Det er først når en asylsøker får innvilget sin søknad og blir registrert bosatt i en kommune at vedkommende omfattes av statistikken.

I 2016 ble det bosatt hele 15 200 flyktninger, noe som hovedsakelig skyldtes den store flyktningestrømmen til Europa høsten før, hvor svært mange kom fra Syria. I 2017 ble antallet nye bosatte flyktninger nesten halvert til 7 800 – mye på grunn av strengere grensekontroller i Schengen og EU-Tyrkia-avtalen – og den fortsatte videre ned til 4 700 i fjor. I likhet med de to foregående årene var syrere den største flyktninggruppen i 2018. 2 700 syriske flyktninger ble bosatt, mot 4 600 i 2017 og 9 500 i 2016. Syrere er nå blitt den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn her i landet.

Innvandrere fra Kongo var den nest største flyktninggruppen med i underkant av 700 personer fulgt av Eritrea med 500 personer og Afghanistan med 200 personer.

Utflytting varierer med innvandringsgrunn

Andelen som flytter ut av Norge igjen, varierer mye med innvandringsgrunn. Personer som kom til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Blant alle som kom til landet på grunn av utdanning i årene 1990–2018, er 38 prosent fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2018. Blant de som har kommet som flyktninger, er tilsvarende andel bosatte 86 prosent.

Mange arbeidsinnvandrere flytter ut etter noen år i Norge. Blant de 292 000 personene som har kommet som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2018 hadde hver tredje person flyttet fra Norge ved utgangen av 2018.

Figur 2. Andel bosatte, etter innvandringsgrunn og innvandringsår

Arbeid Familie Flukt Utdanning
1990 26.3 64.3 62.6 21.2
1991 19.8 60.2 62.9 23.4
1992 18.5 63.6 67.0 19.0
1993 16.3 62.4 68.9 19.3
1994 26.7 64.5 73.4 19.0
1995 28.5 66.3 75.0 17.9
1996 29.5 63.7 71.7 21.1
1997 32.6 66.1 78.5 21.4
1998 34.0 67.4 79.8 19.5
1999 34.4 71.0 57.0 23.8
2000 41.8 72.7 71.7 26.8
2001 43.6 72.5 85.8 29.3
2002 44.9 76.2 85.7 31.2
2003 47.5 77.6 90.9 30.5
2004 53.3 76.7 90.7 32.4
2005 57.6 77.5 91.6 34.7
2006 57.7 77.0 91.8 31.5
2007 57.6 76.6 90.3 29.6
2008 57.5 76.9 92.0 27.8
2009 64.9 76.3 94.0 31.6
2010 62.9 77.8 95.5 30.9
2011 63.8 77.3 94.9 31.3
2012 63.8 77.5 97.1 33.2
2013 66.8 77.6 96.6 34.2
2014 72.0 78.3 97.7 33.6
2015 78.7 85.1 99.2 43.0
2016 85.6 91.1 98.9 63.4
2017 92.5 95.2 99.4 87.8
2018 98.7 99.1 100.0 98.4

Kontakt