Rapporter 2010/23

Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting

I løpet av de to drøye tiårene som har gått siden 1990, har tallet på innvandrere i Norge blitt nær tredoblet.

I løpet av de to drøye tiårene som har gått siden 1990, har tallet på innvandrere i Norge blitt nær tredoblet. Tallet på innvandrere har økt fra vel 150 000 til over 420 000. Den viktigste grunnen for å innvandre i denne perioden har vært familieinnvandring. I perioden fra 1990-2008 kom 40 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne som familieinnvandrere.

Til sammen har det kommet 151 000 ikke-nordiske familieinnvandrere til Norge i denne perioden. Dette er langt flere enn tallet på innvandrere som har kommet som følge av flukt (92 000), arbeid (91 000) og utdanning (40 000). Familieinnvandrere blir også boende i landet i langt større grad enn arbeids- og utdanningsinnvandrere. Åtte av ti familieinnvandrere som har kommet til Norge i perioden bor fortsatt i landet.

To av tre familieinnvandrere er kvinner. Ser vi bare på voksne innvandrere øker andelen til tre av fire. En stor andel av familieinnvandrerne som ikke er kvinner er med andre ord medfølgende barn og unge.

I rapporten har vi skilt mellom familiegjenforening og familieetablering. De to gruppene var jevnstore på 1990-tallet, men på 2000-tallet ser vi en klar økning i tallet på gjenforeninger, særlig de siste årene. Antallet familieetableringer har vært nokså stabilt.

Den sterke økningen i tallet på gjenforeninger og medfølginger henger sammen med veksten i tallet på arbeidsinnvandrere. Antallet familieinnvandrere har økt markert over de siste årene noe som først og fremst skyldes den økte arbeidsinnvandringen, særlig fra EØS-området. I 2008 utgjorde familiegjenforeninger nær tre av fire familieinnvandringer.

I 4. kvartal 2008 var det mer enn 155 000 ikke-nordiske innvandrere sysselsatt i Norge. Den største gruppen av de sysselsatte var familieinnvandrere med om lag 56 400, etterfulgt av arbeidsinnvandrere som utgjorde 53 300.

Arbeidsinnvandrere har ikke uventet høy deltakelse i arbeidsmarkedet fra dag én. Både blant kvinner og menn er sysselsettingen svært høy.

For familieinnvandrere er sysselsettingen betydelig lavere enn for arbeidsinnvandrere den første tiden etter innvandring, men sysselsettingen øker med økende botid. Dette henger sammen med at mange familieinnvandrere er kvinner og at deres grunn til å komme til Norge i første omgang er for å gjenforenes med familie eller etablere familie her i landet.

Blant familieinnvandrede kvinner og menn er sysselsettingsandelen henholdsvis 53 og 65 prosent. Det vil si en forskjell på hele 12 prosentpoeng. Høyest deltakelse har menn som innvandrer for å etablere familie med en norskfødt med innvandrerforeldre. I denne gruppen er 81 prosent sysselsatte. Kvinnene som innvandrer for å etablere familie med en norskfødt mann med innvandrerforeldre har imidlertid lavest yrkesdeltakelse, med 38 prosent sysselsatte. Det vil si en differanse i sysselsettingsandel på 43 prosentpoeng for kvinner og menn.

Kvinner som etablerer seg med menn uten innvandrerbakgrunn er i stor grad sysselsatt (67 prosent), og i mye større grad enn kvinner som gjenforenes med menn med flyktningbakgrunn (38 prosent). Det er nesten dobbelt så stor sjanse å være i arbeid for enn kvinne som etableres til en mann uten innvandrerbakgrunn, enn det er for en kvinne som gjenforenes med en mann med flyktningbakgrunn, om vi kontrollerer for andre variable i en multivariat analyse.

Om publikasjonen

Tittel

Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting

Ansvarlige

Vebjørn Aalandslid, Kristian Rose Tronstad

Serie og -nummer

Rapporter 2010/23

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Sysselsetting, Befolkning, Arbeid og lønn, Innvandrere

ISBN (elektronisk)

978-82-537-7838-9

ISBN (trykt)

978-82-537-7837-2

ISSN

1892-7513

Antall sider

56

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt