Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

I denne statistikken beregnes det én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen (for sysselsatte de to høyest prioriterte statusene). Statusen er basert på en prioritering som tar hensyn til følgende kriterier:

• Arbeidsstyrken blir prioritert høyest ved beregning av en status. På denne måten sikres konsistens med andre registerbaserte sysselsettingsstatistikker. Dette er også i tråd med den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) anbefalinger om arbeidsmarkedsstatistikk.
• Blant personer utenfor arbeidsstyrken skal grad av nærhet til arbeidsstyrken synliggjøres, og midlertidige aktiviteter/ytelser skal synliggjøres foran mer varige aktiviteter/ytelser.
• Plasseringen på én status skal bygge på god datakvalitet.

Les mer om begrunnelsen for prioriteringsrekkefølgen i den eksterne dokumentasjonen for System for persondata (SFP) (PDF) som er grunnlagsfilen som brukes i statistikken.

Tabellen nedenfor viser prioriteringsrekkefølgen av de ulike aktivitetene og ytelsene. Under tabellen beskrives hva som inngår i hver av dem.

Lønnstakere

Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Dette innebærer arbeidsforhold av typen ordinære (skatteetaten.no) og maritime (skatteetaten.no), samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar med fastlønn eller timelønn (skatteetaten.no). Lærlinger regnes også som lønnstakere. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Frilansere, oppdragsforhold og personer som mottar honorar

Dette er lønnstakere som ikke er ansatte. Kravene til rapportering for denne gruppen gir ikke grunnlag for å knytte alle disse arbeidsforholdene til en gitt referanseuke, slik som for ordinære (skatteetaten.no) og maritime (skatteetaten.no). Det er bare de med fastlønn og timelønn som inngår i lønnstaker- og sysselsettingstallene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». I stedet er det laget egne tabeller for hele gruppen «Frilansere, oppdragsforhold og personer som mottar honorar» hvor kalenderår er brukt som referanseperiode i stedet for én bestemt uke. Disse tabellene ligger under overskriften «Oppdragstakere» i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til skattemelding.

Summen av inntekt og underskudd for selvstendig næringsdrivende er brukt for å identifisere om personen skal regnes som lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende dersom vedkommende har et lønnstakerforhold i tillegg til å være selvstendig. Opplysninger om selvstendig næringsdrivende hentes fra Skattemeldingen.

Registrert helt arbeidsledig

Registrerte arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak

Omfatter arbeidssøkere hos NAV som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

Individstønad/tiltakspenger

Personer som deltar i et arbeidsmarkedstiltak kan ha rett til tiltakspenger (nav.no).

Dagpenger

Dagpenger (nav.no) er en pengestøtte for arbeidsledige og permitterte.

Ventestønad

Ventestønad (regjeringen.no) var en stønad til livsopphold til personer som hadde avsluttet en lang dagpengeperiode. Denne ordningen ble avviklet fra 1. januar 2008 med en overgangsperiode fram til 1. juli 2008 for løpende stønader.

Introduksjonsordning

Introduksjonsprogrammet, som inngår i introduksjonsordningen, for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 11. juni 2020 nr. 127). For de som ble bosatt før 1. januar 2021 er det fremdeles introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80) som gjelder.

Målgruppen for introduksjonsprogrammet er personer mellom 18 og 55 år som:

• har fått asyl og dermed status som flyktninger
• er overføringsflyktninger
• har fått opphold på humanitært grunnlag etter en søknad om asyl
• er familiegjenforente til de gruppene som er nevnt over
• er personer som etter samlivsbrudd har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling

Ordinær utdanning

Personer under ordinær utdanning omtales også som personer med igangværende utdanning. Dette er elever og studenter som er registrert per 1. oktober ved utdanningsinstitusjoner som videregående skoler (inkluderer også lærlinger/lærekandidater), fagskoler, universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Siden SSB ikke har opplysninger om igangværende utdanning på ungdomsskolenivå, gjøres følgende bearbeidinger av grunndataene:

• 15- og 16-åringer som mangler igangværende utdanning og som ikke har fullført ungdomsskole, settes som i gang med utdanning. Dette vil medføre at noen 15–16-åringer feilaktig klassifiseres som i gang med utdanning (hvis de har droppet ut av ungdomsskolen), men i de fleste tilfeller vil dette være riktig en riktig bearbeiding, slik at dette gir færre feil totalt sett blant 15–16-åringene.
• 15- og 16-åringer som mangler igangværende utdanning og som har fullført ungdomsskole, settes som ikke i gang med utdanning

Sykepenger

Sykepenger (nav.no) erstatter inntekten for personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.

Nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Personer i denne gruppen er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne for å få ekstra oppfølging for å få eller beholde arbeid på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer. I tillegg deltar de på arbeidsrettede tiltak.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP (nav.no) skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne statistikken representerer derfor antall mottakere av AAP summen av mottakere av disse tre ytelsene i årene før 2010.

Uføretrygd

Uføretrygd (nav.no) skal sikre inntekt for personer som har fått inntekten sin varig redusert på grunn av sykdom eller skade.

I årene 2008–2009 inkluderer uføretrygd både foreløpig og varig uførepensjon. Etter endringer i uføreordningen fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. I denne statistikken brukes betegnelsen «uføretrygd» i hele tidsserien og omfatter også uførepensjon i årene før 2015. Dette er for å unngå brudd i grupperingen av statuser.

Etterlattepensjon/gjenlevendepensjon inkl. barnepensjon

Gjenlevendepensjon (nav.no) og barnepensjon (nav.no) er ytelser som skal bidra til å sikre ektefelle/samboer og barn inntekt til livsopphold etter dødsfall.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er tidligpensjonsordning som kan tas ut fra fylte 62 år i offentlig og deler av privat sektor.

Supplerende stønad

Supplerende stønad (nav.no) kan gis til personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon grunnet kort botid i Norge.

Alderspensjon

Alderspensjon gjennom folketrygden skal sikre inntekt til livsopphold i alderdommen, samt gi mulighet for gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Utbetalingen av alderspensjon avhenger av inntekten gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Samtidig er alle sikret minste pensjonsnivå selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Etter innføringen av pensjonsreformen 1.1.2011 gjelder ulike regelverk for forskjellige årskull. Se NAV sine hjemmesider for mer informasjon om regelverk for alderspensjon (nav.no).

Pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden

Denne gruppen er en samlekategori av følgende ytelser:

• pensjon i og utenfor arbeidsforhold og livrenter i arbeidsforhold (skatteetaten.no)
• pensjon og livrenter i arbeidsforhold m.v. Medfører arbeidsgiveravgift.
• skattepliktig etterlønn og etterpensjon etter dødsfall (skatteetaten.no)
• føderåd (skatteetaten.no)
• nye livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) (skatteetaten.no) (inngår ikke fra og med 2022)
• uførepensjon fra andre enn folketrygden (skatteetaten.no)

Kontantstøtte

Kontantstøtte (nav.no) er penger man kan få hvis man har barn mellom 1 og 2 år som ikke har fått tildelt fulltidsplass i barnehage. Kontantstøtte gis til husholdningen, og i parforhold kan det dermed være mer eller mindre tilfeldig hvem av ektefellene/samboerne som står registrert som mottaker.

Overgangsstønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad (nav.no) sikrer inntekt i inntil 3 år for enslige mødre og fedre til barn under 8 år.

Sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp (nav.no) fra NAV skal sikre midlertidige inntekter til et forsvarlig livsopphold. Sosialhjelp gis til husholdningen, og i parforhold kan det dermed være mer eller mindre tilfeldig hvem av ektefellene/samboerne som står registrert som mottaker.

Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

Personer i denne gruppen er registrert hos NAV med nedsatt arbeidsevne for å få ekstra oppfølging for å få eller beholde arbeid på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer. De deltar ikke på arbeidsrettede tiltak samtidig.

Ukjent status

Å ha ukjent status i statistikken vil si at vi mangler opplysninger om personen i registrene som er benyttet. Grunner til dette kan for eksempel være:

• utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret (les mer om dette i notatet «Uregistrert utvandring fra Norge» (PDF))
• noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen
• noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring

Betydning av prioritert arbeidsstyrkestatus

Prioriteringsrekkefølgen som beskrevet ovenfor betyr at en person som for eksempel både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning. Etter prioriteringen av status er gjort i tråd med rekkefølgen ovenfor, deler vi de prioriterte arbeidsstyrkestatusene inn i fire ulike nivåer som illustrert i tabellen nedenfor:

Nivå 1

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive).

Personer utenfor arbeidsstyrken er dermed personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuken.

Nivå 2

Sysselsatte

Sysselsatte, som omfatter lønnstakere, oppdragstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Dette inkluderer personer som er:

• inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste
• på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver
• på ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager
• lærlinger

Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Lærlinger vil med andre ord både være regnet som sysselsatte, men også være under utdanning. Sysselsetting prioriteres over utdanning, så dermed vil lærlingene være del av tallene for sysselsatte på nivå 2 av prioritert arbeidsstyrkestatus. Dersom vi ser på kombinasjon av sysselsetting med andre aktiviteter i nivå 3, vil de regnes som del av gruppen «Sysselsatte og under ordinær utdanning».

I praksis vil de fleste som mottar sykepenger få sysselsetting som prioritert arbeidsstyrkestatus, i tråd med ILO sin definisjon av sysselsatte. Det er imidlertid også noen registrert helt arbeidsledige som mottar sykepenger, og noen personer utenfor arbeidsstyrken. Denne lille andelen kan dreie seg om spesielle grupper av ikke-sysselsatte som likevel har rett på sykepenger. Dette kan for eksempel være personer med opptjent rett på sykepenger som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn 1 måned.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. I tabell 12837 med informasjon om lønn og stillingsprosent for lønnstakere gjelder dette i det viktigste arbeidsforholdet, mens gjennomsnittlig arbeidstid og stillingsprosent i tabellene 12580 og 12838 oppgis per person, altså for alle arbeidsforhold.

Registrerte arbeidsledige

Gruppen med registrerte arbeidsledige er personer som er registrert som helt ledige hos NAV og har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Omfatter personer som har en av følgende prioriterte statuser:

• ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak
• individstønad/tiltaksstønad
• ventestønad
• introduksjonsordning
• nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Deltakere på introduksjonsordningen inngår blant «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» på nivå 2 av prioritert arbeidsstyrkestatus, men er skilt ut som en egen kategori i noen tabeller på nivå 3.

De som regnes som deltakere på arbeidsmarkedstiltak kombinerer ikke deltagelsen med sysselsetting. I så fall ville de blitt regnet som sysselsatte da det er en høyere prioritert status. Personer med nedsatt arbeidsevne og er på tiltak, kombinerer heller ikke dette med utdanning, siden utdanning prioriteres høyere enn «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak».

Under ordinær utdanning

Kategorien inkluderer personer med ordinær utdanning som prioritert arbeidsstyrkestatus. Det betyr at de ikke kombinerer utdanning med en høyere prioritert status, slik som sysselsetting, registrert arbeidsledighet, arbeidssøking på tiltak, eller deltakelse på introduksjonsordningen. Lærlinger regnes som sysselsatte, og ikke som under ordinær utdanning, etter denne prioriteringen.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd

Denne gruppen omfatter mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, og som ikke kombinerer ytelsen med en høyere prioritert status, som for eksempel nedsatt arbeidsevne og på tiltak, ordinær utdanning eller sysselsetting.

Nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Personer som samtidig er på tiltak, vil ha «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som prioritert arbeidsstyrkestatus, og dermed være regnet som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke er på tiltak, får derimot arbeidsavklaringspenger som prioritert arbeidsstyrkestatus. Dette skyldes at «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» er prioritert lavere enn «Arbeidsavklaringspenger».

Som med de andre kategoriene er ikke «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd» en fulltelling av alle mottakere.

Mottakere av AFP/alderspensjon

Denne kategorien består av mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) eller alderspensjon, og som ikke har en høyere prioritert status, som for eksempel ordinær utdanning eller sysselsetting.

Andre

Gruppen inkluderer personer med følgende prioriterte arbeidsstyrkestatuser:

• dagpenger
• sykepenger
• etterlattepensjon inkl. barnepensjon
• supplerende stønad
• pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden
• kontantstøtte
• enslig forsørgerstønad/overgangsstønad
• sosialhjelp
• nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak
• ukjent status

I praksis vil de fleste mottakerne av dagpenger eller sykepenger ha prioritert arbeidsstyrkestatus som «Registrerte helt arbeidsledige» eller som «Sysselsatte». På samme måte vil de fleste med nedsatt arbeidsevne og som ikke er på tiltak ha mottak av en ytelse som prioritert status. «Andre»-kategorien er dermed en restgruppering av de som ikke fanges opp av høyere prioriterte statuser.

Nivå 3

Kun sysselsatte

Dette er personer som ikke kombinerer sysselsetting med andre aktiviteter eller ytelser på referansetidspunktet. Se definisjonen av «Sysselsatte» på nivå 2 av prioritert arbeidsstyrkestatus for mer informasjon om hva som defineres som sysselsetting.

Sysselsatte og under ordinær utdanning

Kategorien inkluderer sysselsatte med ordinær utdanning som andre prioriterte status. For eksempel vil lærlinger havne i denne kategorien.

Sysselsatte og mottar arbeidsavklaringspenger

Gruppen inkluderer sysselsatte med mottak av arbeidsavklaringspenger som sin andre prioriterte status.

Som nevnt under definisjonen av «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd» på nivå 2 er nedsatt arbeidsevne en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Personer som samtidig er på tiltak, vil ha «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som prioritert arbeidsstyrkestatus, og dermed være regnet som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. Personer som kombinerer dette med sysselsetting vil dermed ha «Sysselsetting og nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som sine to høyest prioriterte statuser og regnes som del av «Sysselsatte ellers» på nivå 3. De vil ikke inngå i kategorien «Sysselsatte og mottar arbeidsavklaringspenger», siden «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» er prioritert høyere enn «Arbeidsavklaringspenger».

For personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke er på tiltak, får derimot arbeidsavklaringspenger som prioritert arbeidsstyrkestatus. Dette skyldes at «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» er prioritert lavere enn «Arbeidsavklaringspenger».

Sysselsatte og mottar uføretrygd

Gruppen omfatter sysselsatte som har mottak av uføretrygd som sin andre prioriterte status.

Sysselsatte og mottar AFP/alderspensjon

Kategorien består av sysselsatte som har mottak av avtalefestet pensjon (AFP) eller alderspensjon som sin andre prioriterte status.

Sysselsatte ellers

Kategorien «Sysselsatte ellers» omfatter sysselsatte med sin andre prioriterte status som aktiviteter eller mottak av ytelser som ikke er del av gruppene ovenfor. Disse statusene inkluderer:

• ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak
• individstønad/tiltaksstønad
• dagpenger
• ventestønad
• introduksjonsordning
• sykepenger
• nedsatt arbeidsevne, på tiltak
• etterlattepensjon inkl. barnepensjon
• supplerende stønad
• pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden
• kontantstøtte
• enslig forsørgerstønad
• sosialhjelp
• nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

Som nevnt under definisjonen av «Sysselsatte» på nivå 2 vil de fleste mottakerne av dagpenger eller sykepenger ha «registrert helt arbeidsledig» eller «sysselsatt» som første prioriterte arbeidsstyrkestatus. I sistnevnte tilfelle vil de regnes som «Sysselsatte ellers» på nivå 3.

Registrerte arbeidsledige

Gruppen med registrerte arbeidsledige er personer som er registrert som helt ledige hos NAV og har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Omfatter personer som har en av følgende prioriterte statuser:

• ordinære tiltaksdeltakere/arbeidssøkere på tiltak
• individstønad/tiltaksstønad
• ventestønad
• nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Deltakere på introduksjonsordningen inngår også blant «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» i de tabellene der «Introduksjonsordningen» ikke er skilt ut som en egen kategori.

De som regnes som deltakere på arbeidsmarkedstiltak kombinerer ikke deltagelsen med sysselsetting. I så fall ville de vært del av kategorien «Sysselsatte ellers» på nivå 3. Personer med nedsatt arbeidsevne og er på tiltak, kombinerer heller ikke dette med utdanning, siden utdanning prioriteres høyere enn «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak».

Introduksjonsordning

I noen tabeller i statistikkbanken med prioritert arbeidsstyrkestatus på nivå 3, inngår personer med introduksjonsordning som prioritert status, som en egen kategori. Det betyr at de ikke kombinerer deltakelsen med for eksempel sysselsetting. Kombinerer de derimot med ordinær utdanning vil de ha deltakelse på introduksjonsordningen som sin prioriterte status, siden den er prioritert høyere enn «Under ordinær utdanning».

Under ordinær utdanning

Kategorien inkluderer personer med ordinær utdanning som prioritert arbeidsstyrkestatus. Det betyr at de ikke kombinerer utdanning med en høyere prioritert status, slik som sysselsetting, registrert arbeidsledighet, arbeidssøking på tiltak, eller deltakelse på introduksjonsordningen. Lærlinger regnes som «Sysselsatte og under ordinær utdanning» og ikke som bare «Under ordinær utdanning» etter denne prioriteringen.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Denne gruppen omfatter mottakere av arbeidsavklaringspenger, og som ikke kombinerer ytelsen med en høyere prioritert status, som for eksempel nedsatt arbeidsevne og på tiltak, ordinær utdanning eller sysselsetting.

Nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Personer som samtidig er på tiltak, vil ha «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» som prioritert arbeidsstyrkestatus, og dermed være regnet som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er registrert med nedsatt arbeidsevne og ikke er på tiltak, får derimot arbeidsavklaringspenger som prioritert arbeidsstyrkestatus. Dette skyldes at «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» er prioritert lavere enn «Arbeidsavklaringspenger».

Som med de andre kategoriene er ikke «Mottakere av arbeidsavklaringspenger» en fulltelling av alle mottakere av denne ytelsen.

Mottakere av uføretrygd

Denne gruppen omfatter mottakere av uføretrygd, og som ikke kombinerer ytelsen med en høyere prioritert status, som for eksempel ordinær utdanning eller sysselsetting.

Mottakere av AFP

Kategorien består av mottakere av avtalefestet pensjon (AFP), og som ikke har en høyere prioritert status, som for eksempel ordinær utdanning eller sysselsetting.

Mottakere av alderspensjon

Denne kategorien består av mottakere av alderspensjon, og som ikke har en høyere prioritert status, som for eksempel avtalefestet pensjon (AFP), ordinær utdanning eller sysselsetting. Det betyr at personer som kombinerer AFP i privat sektor med alderspensjon, vil bli regnet som mottaker av AFP etter denne prioriteringen.

Andre ordninger

Gruppen inkluderer personer med følgende prioriterte arbeidsstyrkestatuser:

• dagpenger
• sykepenger
• etterlattepensjon inkl. barnepensjon
• supplerende stønad
• pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden
• kontantstøtte
• enslig forsørgerstønad/overgangsstønad
• sosialhjelp
• nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak

I praksis vil de fleste mottakerne av dagpenger eller sykepenger ha prioritert arbeidsstyrkestatus som «Registrerte helt arbeidsledige» eller som «Sysselsatte». På samme måte vil de fleste med nedsatt arbeidsevne og som ikke er på tiltak ha mottak av en ytelse som prioritert status. «Andre ordninger»-kategorien er dermed en restgruppering av de som ikke fanges opp av høyere prioriterte statuser.

Ukjent status

Å ha ukjent status i statistikken vil si at vi mangler opplysninger om personen i registrene som er benyttet. Grunner til dette kan for eksempel være:

• utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret (les mer om dette i notatet «Uregistrert utvandring fra Norge» (PDF))
• noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen
• noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring

Nivå 4

Utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak (NEET)

NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. I denne statistikken er NEET avgrenset til bosatte i alderen 15–29 år som ikke har følgende prioriterte arbeidsstyrkestatuser:

• sysselsatte
• under ordinær utdanning
• deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Unge utenfor inkluderer dermed følgende prioriterte statuser fra nivå 2:

• registrerte arbeidsledige
• mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd
• andre

Nedsatt arbeidsevne er en forutsetning for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Prioriteringen av arbeidsstyrkestatus gjør at personer som er registrert med både «Nedsatt arbeidsevne, på tiltak» og «Arbeidsavklaringspenger» vil ha førstnevnte som prioritert status, og regnes som del av gruppen med «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak» og dermed «innenfor». Personer som er registrert med «Nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak» og «Arbeidsavklaringspenger» vil derimot ha «Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd» som prioritert status, og dermed være del av NEET-gruppen.

Bruk av registerdata gir noe større NEET-gruppe sammenliknet med data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Dette omtales nærmere i rapporten «Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning» (PDF).

I statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» brukes samme definisjon som for NEET (15–29 år) til å dele inn alle bosatte 15 år og eldre etter om de er i eller utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak. Da havner også «Mottakere av AFP/alderspensjon» som prioritert status som del av «utenfor»-gruppen:

• Registrerte arbeidsledige
• Mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd
• Mottakere av AFP/alderspensjon
• Andre

Personrelaterte kjennemerker

Bosatte

Personer som forventes å oppholde seg sammenhengende i landet i minst seks måneder, blir registrert som bosatte i Folkeregisteret, og har dermed gyldig norsk fødselsnummer.

Innvandrere

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Bosatte personer som ikke er innvandrere omtales som befolkningen eksklusive innvandrere i statistikken.

Landbakgrunn

For innvandrere er landbakgrunn eget utenlandsk fødeland.

Vi har kun informasjon om landbakgrunn for personer med fødselsnummer. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Befolkningen eksklusive innvandrere har Norge som landbakgrunn.

Bosted (region), kjønn og alder

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Folkeregisteret.

Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for årgangene 2008–2014 (3. uke i november). Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden (november).

Fra 2008 er informasjon om alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november). Fra og med 2015-årgangen er alder beregnet per 16. november.

Høyeste oppnådde utdanningsnivå

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå per 1. oktober trekkes ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for en del innvandrere. For innvandrere som står med uoppgitt i registeret har man beregnet (imputert) utdanningsnivå for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå.

Fagfelt i høyeste oppnådde utdanningsnivå

Informasjon om fagfelt gjelder fagfeltet i høyeste oppnådde utdanningsnivå. SSB har kun imputert tallene for utdanningsnivå, ikke fagfelt. Personer med imputert utdanningsnivå har dermed uoppgitt fagfelt.

Familierelaterte kjennemerker

Antall hjemmehørende barn 0–17 år

Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn.

Familietype

En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie.

Familier med barn er familier der minst ett barn er registrert sammen med foreldre/forelder. Familier uten barn er enten faktisk barnløse eller familier der barn har flyttet ut.

Jobbrelaterte kjennemerker

Arbeidstid

Kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer.

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Lønn

Månedslønnen i statistikken baserer seg på samme definisjon som i SSBs årlige lønnsstatistikk. Det vil si at den omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Månedslønnen er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn omfatter den avtalte månedslønnen, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg og bonus er beregnet som et gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingsmåneden november. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, uke- eller månedslønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

I statistikken er månedslønnen og den avtalte månedslønnen oppgitt i per heltidsekvivalent, som vil si at de deltidsansattes lønn er omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres for å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte og for å kunne beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle. Stillingsprosenten brukes som omregningsfaktor.

I denne statistikken benyttes en variant av Standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning i de fleste tabellene er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843. I tabellene 13678, 13679 og 14158 er fagskolenivå skilt ut fra videregående skolenivå, mens sistnevnte nivå er delt inn etter retningene studiekompetanse/studieforberedende/allmennfag, yrkeskompetanse/yrkesfaglig og uoppgitt.

Ellers benyttes følgende standarder i denne statistikken:

Standard for kjønn

Standard for gruppering av familier

Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Standard for verdensinndeling

Standard for fylkesinndeling

Standard for kommuneinndeling

Standard for landsdelsinndeling

Standard for økonomiske regioner

Standard for politidistrikt

Standard for sentralitet

Standard for valgdistrikt

Navn: Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Statistikken omfatter i hovedsak landsdekkende tall. Tabell 13678 inneholder imidlertid fylkestall, mens tabell 13556 og 13563 inkluderer tall etter kommune og fylke. Sistnevnte har i tillegg tall etter landsdeler, politidistrikt, barne- og familievernregioner, sentralitet, økonomiske regioner og valgdistrikt.

Årlig. Foreløpige tall publiseres i august/september. Endelige tall publiseres i desember. Se «Revisjon» under «Nøyaktighet og pålitelighet» for mer informasjon om foreløpige og endelige tall.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er først og fremst å bryte ned den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor arbeidsstyrken, ved å fordele dem på noen hovedgrupper av statuser. Dette kan si noe om hvor langt unna sysselsetting de er, og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken viser også kombinasjoner av ulike statuser, for eksempel for å beskrive hvordan de sysselsatte kombinerer dette med utdanning eller mottak av offentlige ytelser.

Statistikken ble første gang publisert i desember 2018 med tall tilbake til 2008.

Offentlig forvaltning, forskere og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Sammenheng med annen registerbasert statistikk

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» gir tall for sysselsatte, registrerte arbeidsledige, antall personer under utdanning og på ulike velferdsytelser som uføretrygd, mottakere av AFP og alderspensjonister. Dette er tall som også publiseres i andre statistikker basert på mange av de samme datakildene (blant annet a-ordningen, utdanningsstatistikk og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser), for eksempel registerbasert sysselsetting, sysselsatte blant innvandrere og statistikker om deltakere på ulike velferdsytelser. Likevel vil ikke tallene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» være helt sammenlignbare med de andre årlige registerbaserte statistikkene.

Statistikker om sysselsatte

Registerbasert sysselsettingsstatistikk og statistikken sysselsatte blant innvandrere har aldersavgrensning 15–74 år. Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» har aldersavgrensning på 15 år og over, og vil derfor også kunne belyse status for personer over 74 år.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk publiseres årlig i mars (år t+1). På dette tidspunktet er ikke siste årets (t) tall fra skattemeldingsregisteret tilgjengelige, som innebærer at det brukes tall for selvstendig næringsdrivende fra året før (år t-1). I System for persondata (SFP) venter vi til skattemeldingsregisteret for referanseåret er klart i de endelige tallene. Det betyr at vi får en noe annen sammensetning av personer som inngår som sysselsatte enn i registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tabeller over sysselsatte etter alder, kjønn, region o.l. vil derfor gi noe andre tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» enn fra registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Ved publisering av registerbasert sysselsettingsstatistikk i mars er heller ikke data om befolkningens utdanningsnivå for år t tilgjengelig. Noen tabeller tilhørende den registerbaserte sysselsettingsstatistikken publiseres dermed med utdanningsnivå fra t-1, mens andre tabeller i samme statistikk ikke oppdateres med nyeste årgang før utdanningsfil for år t er klar i juni i t+1. Det er samme utdanningsfil som inngår til publisering av foreløpige tall i august/september t+1 i statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsytelser.

Fordelingen av sysselsatte etter høyeste oppnådde utdanningsnivå vil derfor også avvike noe fra noen av tilsvarende tabeller i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Mer informasjon om sysselsetting i ulike SSBs statistikker er gitt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Statistikker om lønnstakere og lønn

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» bruker de samme begrepsdefinisjonene for månedslønn og avtalt månedslønn for lønnstakere som SSBs årlige lønnsstatistikk (se «Definisjoner av viktige begrep og variabler» under «Definisjoner»). Avtalt månedslønn er også likt definert som i statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn».

I alle tre statistikkene er avtalt månedslønn og månedslønn beregnet per jobb (statistikkenhet). Månedslønnen summeres ikke på person for dem med flere jobber.

I den årlige lønnsstatistikken og statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er det både hoved- og bijobber som er grunnlag for lønnstallene, mens tabell 12837 under «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» bare inkluderer lønn i hovedarbeidsforholdet, og det sees helt bort fra lønn i eventuelle biarbeidsforhold. Denne forskjellen har betydning for det beregnede lønnsnivået mellom statistikkene.

I tillegg inkluderer den årlige lønnsstatistikken bare jobber (arbeidsforhold) med lønn, mens statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» i likhet med «Antall arbeidsforhold og lønn» også omfatter lønnstakere med jobber hvor det er utbetalt andre lønnstyper enn det som inngår i lønnsstatistikken, samt noen grupper som ikke har mottatt lønn i statistikkmåneden. Sistnevnte gruppe omfatter bl.a. personer som mottar ytelser fra NAV som erstatter lønn (sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger) samt ulønnede permisjoner og permitteringer med en forventet varighet på under 90 dager. Disse inngår i opptellingene av lønnstakere, men inngår ikke i beregningen av lønn.

Populasjonen mellom de tre statistikkene er også forskjellig. Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» er avgrenset til befolkningen i Norge, altså personer som er registrert som bosatt i Folkeregisteret (kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Den årlige lønnsstatistikken og statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» omfatter derimot både bosatte og ikke-bosatte i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. De to sistnevnte statistikkene omfatter bare lønnstakere, og ikke selvstendig næringsdrivende slik som sysselsettingstallene i «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» gjør.

Statistikker om velferdsytelser

SSB publiserer flere statistikker om deltakere på ulike velferdsordninger og statistikk om inntektstyper:

• Statistikken over alderspensjonister gir oversikt over personer med et positivt vedtak om og utbetaling av alderspensjon fra folketrygden i minst én måned i løpet av året.
• Statistikken over uføretrygdede gir en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst én måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke. Samme definisjon gjelder tallene for uføre i statistikken over levekår hos personer med funksjonsnedsettelse.
• Statistikken om økonomisk sosialhjelp omfatter alle som mottar sosialhjelp i det aktuelle året.

I tillegg til ulike populasjoner og målemetoder er ikke disse statistikkene stilt sammen med statuser som sysselsetting, registrert ledighet og under utdanning innenfor begrepsapparatet som brukes i arbeidsmarkedsstatistikken (i tråd med ILOs anbefalinger for prioritering av status i og utenfor arbeidsstyrken). Det vil dermed være avvik mellom antall personer på ulike velferdsordninger i denne statistikken og andre statistikker om uføre, alderspensjonister, osv.

Statistikk hvor prioritert arbeidsstyrkestatus inngår

Variabelen prioritert arbeidsstyrkestatus er sammenstilt med andre datakilder i statistikkbanktabellene 13346, 13347, 13348 og 13349 tilhørende statistikken «Barnevern». Det resulterer i en ny status med andre kategorier og en annen prioritert rekkefølge: «I høgare utdanning», «I lågare utdanning», «Sysselsett», «Tek imot helserelaterte ytingar», «Tek imot andre ytingar», «Død/utvandra» og «Anna».

Sammenheng med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er en spørreundersøkelse som er basert på et utvalg av personer, mens registerstatistikkene nevnt i delen ovenfor er basert på data rapportert av blant annet arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og NAV. Det fører til flere ulikheter mellom kildene. For mer informasjon om AKU, se den tekniske dokumentasjonen av AKU etter omleggingen i 2021 som også gir en oversikt over alle tidsseriebruddene fra 1972 til 2021.

Forskjell i hvem som inngår som sysselsatte

Dette er noen av årsakene til forskjell i antall sysselsatte mellom registerstatistikkene og AKU fra og med 2015-årgangen:

• Forskjeller i målemetode: AKU er en intervjuundersøkelse blant personer mellom 15 og 74 år (15 til 89 fra 2021), mens a-ordningen er basert på virksomhetenes rapportering av ansatte og lønn gjennom a-ordningen.
• AKU dekker alle månedene i kvartalet, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken dekker kun midtmåneden i 4. kvartal (3. uke i november).
• Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter også personer i førstegangstjeneste, mens denne gruppen ikke er med i AKU fra og med 2021.
• Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter kun frilansere/oppdragstakere med fast- eller timelønn, mens AKU omfatter alle frilansere/oppdragstakere med inntektsgivende arbeid i referanseuken.
• AKU og statistikker basert på a-ordningen klassifiserer permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, mens de blir regnet som sysselsatte i AKU de første 90 dagene uansett. Dette påvirker først og fremst perioder med mange permitterte, som under koronapandemien i 2020 og 2021.

Ulik informasjon om personer utenfor arbeidsstyrken

I AKU er det ingen eksplisitte spørsmål om hvorvidt personen mottar ytelser. De som i AKU klassifiseres som arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken spørres om hva de oppfatter som sin hovedsakelige virksomhet, hvor svaralternativene er blant annet «student/skoleelev», «hjemmearbeidende», «alderspensjonist», «førtidspensjonist» og «arbeidsufør». De sysselsatte får blant annet status etter om de jobber heltid, lang deltid eller kort deltid.

Det er gjort analyser av samsvaret mellom status og eventuelt hovedsakelig virksomhet i AKU (4. kvartal) og prioritert arbeidsstyrkestatus i grunnlagsfilen SFP som brukes i denne statistikken (november) blant personer som har svart i AKU.

På forhånd kunne en forvente visse avvik, hovedsakelig grunnet ulike referanseperioder (alle ukene i kvartalet i AKU) og ulike definisjoner av arbeidsledige. I AKU blir en person klassifisert som arbeidsledig ut fra kriterier om arbeidssøking og tilgjengelighet, mens tilsvarende status i SFP (registrert helt arbeidsledig) fastsettes på bakgrunn av registrert helt arbeidsledige hos NAV. En annen grunn til visse avvik mellom AKU og SFP er at registerstatistikken bare vil fange opp sysselsetting blant personer med arbeidssted i Norge. Hvis en person f.eks. bor i Østfold og arbeider i Sverige, så vil han eller hun bli fanget opp som sysselsatt i AKU, mens samme person i registerdata vil fremstå som ikke-sysselsatt. Forskjeller mellom arbeidsledige i register (NAV) og AKU er beskrevet i artikkelen «Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?».

Analysene viser at det store flertallet av AKU-respondentene hadde sammenfallende status i AKU og SFP når det gjaldt å være enten i eller utenfor arbeidsstyrken. Blant de som var i arbeidsstyrken både i AKU og SFP var det stor grad av sammenfallende statuser når det gjaldt de sysselsatte, men noen avvik når det gjaldt arbeidsledighet. Dette henger sammen med de ulike definisjonene av arbeidsledige. Blant de som var utenfor arbeidsstyrken både i AKU og SFP, var det også høy grad av samsvar mellom status i SFP og hva respondentene oppga som hovedsakelig virksomhet i AKU.

Blant den lille gruppen av AKU-respondenter som hadde ukjent status i SFP, ble om lag halvparten klassifisert som sysselsatte i AKU. Forklaringer på dette avviket kan blant annet være forskjellen i referanseperiodene eller at disse arbeidsforholdene har vært så små at de ikke har blitt fanget opp i SFP via de ulike registrene. Av AKU-respondentene med ukjent status i SFP og som var utenfor arbeidsstyrken i AKU, oppga over halvparten hjemmearbeid som hovedsakelig virksomhet i AKU. Personer som bare er hjemmearbeidende, vil naturlig nok få ukjent status i SFP.

Forskjeller i antall unge utenfor

Når det gjelder personer i alderen 15–29 år utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, eller «Not in Employment, Education or Training (NEET)» som gruppen omtales som på engelsk, viser AKU nesten halvparten så mange i NEET-gruppen som det registertallene i SFP gjør.

Ifølge en rapport fra 2014 (PDF) fanger ikke de administrative registrene opp all aktivitet i arbeid og utdanning/opplæring. AKU og register viser den samme størrelsen på andel sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år. Der de to statistikkene spriker mest fra hverandre, er imidlertid for gruppen som er under utdanning. AKU viser en god del flere under utdanning enn det register gjør. AKU plukker opp uformell opplæring som ikke er del av administrative register. I tillegg kan det henge sammen med at referanseperiodene er forskjellig mellom de to datakildene. Flere havner i NEET i 3. kvartal enn resten av året, og i AKU inngår alle årets uker i grunnlaget mens registertallene gjelder tredje uken i november.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021–2023, hovedområde Arbeid og lønn, delområde Sysselsetting, lønn og arbeidskraftkostnader.

Statistikken omfatter personer i alderen 15 år og eldre som er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet.

Datakilder

Tallene i statistikken baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I SFP finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

De viktigste datakildene i SFP er SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og utdanningsstatistikk (igangværende utdanning/under ordinær utdanning og høyeste oppnådde utdanningsnivå), Folkeregisteret, NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser og Nasjonal introduksjonsregister (NIR).

Tallene for lønnstakere til og med 2014 er basert på data fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret). For årene 2010–2014 var referanseuken 3. uke i november. Fra og med 2015 ble Aa- og LTO-registrene erstattet av a-ordningen. Da ble referanseuken den uken som inneholder 16. november, som stort sett er 3. uke i november. Informasjon om (avtalt) arbeidstid, stillingsprosent og (avtalt) månedslønn er også basert på rapportering til a-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er skattemeldingsregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Les mer om datakildene for sysselsatte i «Om statistikken» for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Informasjon om hvem som er selvstendig næringsdrivende er hentet fra en årsfil basert på skattemeldinger til Skatteetaten. Det betyr at vi kun har opplysninger om næringsinntekt i løpet av året, og ikke i selve referanseuken, i tillegg til at registeret har lang produksjonstid. For å bedre statistikkens aktualitet benyttes informasjon om selvstendig næringsdrivende fra året før statistikkåret i de foreløpige tallene. I de endelige tallene brukes informasjon fra statistikkåret. Les mer om dette i delen «Revisjon» under «Nøyaktighet og pålitelighet».

Tall for registrerte ledige og arbeidssøkere på tiltak bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter personer registrerte som helt arbeidsledige, personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak, personer med nedsatt arbeidsevne, og mottakere av dagpenger, individstønad og arbeidsavklaringspenger. Referanseperioden vi henter data for er november.

Fram til og med 2016 ble data om deltakelse i introduksjonsprogrammet innsamlet fra kommunene gjennom KOSTRA. De fleste kommuner har egne fagsystemer hvor data ble hentet fra, mens noen kommuner rapporterte inn på elektronisk skjema. Fra og med 2017 er data basert på opplysninger rapportert fra kommunene til Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Grunnlaget for rapportering fra kommunenes fagsystemer er det samme i hele perioden selv om selve rapporteringen er endret fra skjema. Referanseuken er uken med den 16. november. Datagrunnlaget for befolkningens høyeste oppnådde utdanningsnivå og igangværende utdanning trekkes ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret.

Informasjon om mottak av sykepenger i uken med den 16. november hentes fra NAV. Fra og med 1. kvartal 2020, hvor den nye vedtaksløsningen for utbetaling av sykepenger ble tatt i bruk, bygger NAV sine sykepengedata på en kombinasjon av det gamle systemet Infotrygd og den nye vedtaksløsning for sykepenger.

Data om mottakere i november av uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon og etterlattepensjon inkl. barnepensjon er basert på opplysninger fra NAV til og med årgang 2018. Fra og med årgang 2019 hentes informasjon om mottakere fra a-ordningen. Tallene i a-ordningen er basert på rapportering fra NAV.

Også data om mottakere av supplerende stønad, kontantstøtte og enslig forsørgerstønad/overgangsstønad i november hentes fra NAV fra de relevante saksbehandlingssystemer gjennom NAVs Datavarehus.

NAV-kontor i alle landets kommuner rapporterer mottakere av økonomisk sosialhjelp gjennom KOSTRA-skjema. I denne statistikken bruker vi informasjon om mottakere i november.

Datakilden for mottak av pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden er en samlekategori av utvalgte poster i Skatteetatens lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret) til og med 2014. Fra og med statistikkåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra utkast til skattemelding hos Skatteetaten. Disse opplysningene er forhåndsutfylte etter rapportering fra arbeidsgivere, pensjonsutbetalere o.l. gjennom a-ordningen. Referanseperioden er hele året.

Følgende informasjon er basert på opplysninger fra Folkeregisteret:

• bosettingsstatus
  • Referansetidspunktet er siste dag i statistikkmåneden (november).
• bosted
  • Informasjon om bosted er ved utgangen av referanseuken for årgangene 2008–2014 (3. uke i november).
  • Fra 2015 er bosted ved utgangen av statistikkmåneden (november).
• kjønn
  • Referansetidspunktet er siste dag i statistikkmåneden (november).
• alder
  • Fra 2008 er informasjon om alder ved utgangen av referanseuken (3. uke i november).
  • Fra og med 2015-årgangen er alder beregnet per 16. november.
• innvandringskategori og landbakgrunn
  • Referansetidspunktet er 1. januar i året etter statistikkåret (t+1)
• familietype, antall barn og barnas alder
  • Referansetidspunktet er 1. januar i året etter statistikkåret (t+1).

Se delen om «Sammenlignbarhet over tid og sted» for mer detaljert informasjon om hvordan uttrekk fra de ulike datakildene har endret seg over tid.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre. Det inkluderer blant annet a-ordningen, SSBs utdanningsstatistikk, Folkeregisteret og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser som beskrevet i delen om «Datakilder».

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Kontroller som gjennomføres for sysselsatte i a-ordningen er beskrevet i «Om statistikken» for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningens sine nettsider (skatteetaten.no).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i statistikken kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå.

Beregninger

Høyeste oppnådde utdanningsnivå

SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for en del innvandrere. For innvandrere som står med uoppgitt i registeret har man beregnet (imputert) utdanningsnivå for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå. I denne statistikken brukes det imputerte tall fra og med 2008. For nærmere beskrivelse av imputeringsmetoden, se Jentoft (2014) og statistikken om befolkningens utdanningsnivå.

Arbeidstid

Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden «avrunding» i denne statistikken ved å avrunde celler i statistikkbanktabellene som inneholder enere eller toere til null eller tre.

Mer informasjon finner du i avsnittet «Konfidensialitet» på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Denne statistikken går tilbake til 2008. Nedenfor beskrives noen brudd i tidsserien.

Sysselsatte

Tallene for sysselsatte er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Endring i datagrunnlaget innebærer at tallene for sysselsatte fra og med 2015 ikke er sammenliknbare med tidligere årganger. I denne artikkelen finner du mer informasjon om endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Dagpenger

Til publisering av endelige tall for 2021 ble nytt uttrekk fra NAVs saksbehandlersystem ARENA (tidligere SOFA-søker) brukt i 2020- og 2021-årgangene. Det var for å få med etterregistreringer under koronapandemien, da NAV fikk mange søknader om permitteringer og dagpenger. Endringene påvirket hvem som ble regnet som mottakere av dagpenger. I 2020-årgangen ble det om lag 3 000 flere som fikk mottak av dagpenger som sin prioriterte status.

Deltakere på introduksjonsordningen

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 11. juni 2020 nr. 127). For de som ble bosatt før 1. januar 2021 er det fremdeles introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80) som gjelder. Den nye integreringsloven skiller seg fra introduksjonsloven på en rekke områder. Her justeres blant annet varigheten i programmet, slik at deltakere nå både kan få kortere og vesentlig lengre integreringsløp enn tidligere. Les mer om dette i artikkelen «Introduksjonsordningen i endring».

Deltakelse i introduksjonsordningen i referanseuken er et uttrekk fra årsfilene benyttet i statistikken for introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. I statistikkbanktabell 12424, 12425 og 12836 inngår dette som en egen kategori under nivå 3 av prioritert arbeidsstyrkestatus. I resterende tabeller er deltakere på introduksjonsordningen regnet som del av gruppen med «Deltakere på arbeidsmarkedstiltak».

Til og med 2016 ble data innsamlet fra kommunene gjennom KOSTRA. De fleste kommuner har egne fagsystemer hvor data ble hentet fra, mens noen kommuner rapporterte inn på elektronisk skjema. De som hadde startet på introduksjonsprogrammet i eller før referanseuken, samt de som hadde avsluttet i eller etter referanseuken, ble regnet som deltakere på introduksjonsordningen. KOSTRA-skjemaet inneholdt kun avkrysning for hvilke tiltak personen hadde deltatt på i løpet av året, uten datering av disse, så dette ble ikke tatt hensyn til i uttrekket.

Fra og med 2017 er data basert på opplysninger rapportert fra kommunene til Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Grunnlaget for rapportering fra kommunenes fagsystemer er det samme i perioden før og etter 2017, selv om selve rapporteringen er endret fra skjema.

For SFP-årgangene 2017–2019 er avgrensingen gjort ved at personer som kun hadde tiltak i introduksjonsprogrammet med startdato før eller i referanseuken, eller stoppdato etter referanseuken, var inkludert.

Etter avklaring med registereier IMDi benyttes fra og med 2020-årgangen en såkalt «proxy startdato» for å identifisere aktive deltakere i referanseuken. Da brukes den tidligste av følgende datoer:

• datoen som gjennomføringsfristen er beregnet fra
• startdato på første vedtak om introduksjonsprogram
• startdato på første tiltak i introduksjonsprogram

I tillegg benyttes en «proxy avslutningsdato» for å identifisere de som har avsluttet introduksjonsprogram:

• avsluttetdato
• dato for gjennomføringsfrist dersom avsluttetdato er null

Den nye avgrensningen ga en økning fra om lag 6 700 til 7 700 personer som hadde deltakelse på introduksjonsordningen som sin prioriterte arbeidsstyrkestatus i 2020.

Sykepenger

SSB benytter data om mottakere i referanseuken (3. uke i november) fra NAV. Til og med statistikkåret 2021 mottok vi data om referanseuken i februar året etter. Det gjorde at det manglet en del etterregistreringer av krav fremsatt fra arbeidsgivere inntil tre måneder etter fraværet.

Fra og med for januar 2023 mottok SSB sykepengefiler månedlig istedenfor årlig, og fikk ettersendt månedlige filer for 2020–2022. Til publisering av endelige tall for 2022 i januar 2024 ble derfor filene for januar–mai 2023 i tillegg til november–desember 2022 brukt for uttrekk på mottakere av sykepenger i referanseuken for å få med etterregistreringer. Endringen medførte en økning på rundt 37 000 mottakere av sykepenger, men hvor nesten alle har sysselsetting som sin prioriterte arbeidsstyrkestatus. Dermed påvirker endringen i hovedsak kategorien for «Sysselsatte ellers» i statistikkbanken hvor vi ser en økning på over 25 000 fra 2021 til 2022. Årgangene 2020 og 2021 vil etter hvert også oppdateres med filene for januar–mai året etter statistikkåret, og dermed heller ikke være direkte sammenlignbare med årene før.

NAV tok i bruk en ny vedtaksløsning for utbetaling av sykepenger fra og med 1. kvartal 2020. Det gjør at NAV sine sykepengedata etter dette bygger på en kombinasjon av gamle Infotrygd og den nye vedtaksløsningen for sykepenger. På sikt planlegges det at Infotrygd fases ut og at alle saker håndteres i ett system. I tillegg til at inkludering av flere månedsfiler gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare bakover i tid, påvirker også overgangen til ny datakilde sammenlignbarheten.

Arbeidsavklaringspenger

Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne statistikken representerer derfor antall mottakere av AAP summen av mottakere av disse tre ytelsene i årene før 2010.

Uføretrygd

I årene 2008–2009 inkluderer uføretrygd både foreløpig og varig uførepensjon. Etter endringer i uføreordningen fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. I denne statistikken brukes betegnelsen «uføretrygd» i hele tidsserien og omfatter også uførepensjon i årene før 2015. Dette er for å unngå brudd i grupperingen av statuser.

Ukjent status

Det er en økning i antallet med ukjent status i 2022-tallene sammenlignet med 2021, selv om antallet er på linje med tidligere år. Ukrainske flyktninger med botid under ett år står bak en stor del av denne økningen. Disse var registrert som bosatt i Folkeregisteret per 30. november 2022, men finnes ikke igjen rundt samme tidspunkt i andre inkluderte registre over aktiviteter og ytelser, slik som arbeid, utdanning, introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger eller sosialhjelp.

Dette kan skyldes at det tar noe tid fra personene blir bosatt etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og kommunen til personene får vedtak om introduksjonsprogram. Kommunen har i henhold til integreringsloven plikt til å tilby introduksjonsprogram snarest mulig og senest innen 3 måneder etter bosetting. Når det gjelder fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, har de kun en rett, ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet. Det kan gjøre at noen velger å ikke delta av ulike grunner. I tillegg kan noen være bosatt uten avtale med IMDi og kommunen, og har dermed heller ikke rett til introduksjonsprogrammet.

Det kan også ta tid før vedtak om sosialhjelp gjøres av NAV og deretter at sosialhjelp utbetales og rapporteres. Enkelte kommuner dekker i særskilte tilfeller utgifter, for eksempel til livsopphold og boutgifter i form av stønad, etter eget kommunalt reglement. Dette hjemles ikke etter §§ 18 og 19 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) slik som sosialhjelp fra NAV gjør. Kommunene rapporterer gjennom KOSTRA-skjema 7 om de har utbetalt slike livsoppholdsytelser i løpet av året og i så tilfelle hvilket beløp som er utbetalt. De innrapporterte tallene viser en økning fra 54 kommuner i 2021 til 76 kommuner i 2022 som utbetalte livsoppholdsytelser etter kommunalt reglement. Totalbeløpet utbetalt fra disse kommunene økte fra nesten 78 millioner til nesten 302 millioner kroner. Selv om vi ikke kan knytte utbetalingene til enkeltpersoner, kan noen av disse utbetalingene være til personer som i statistikken nå blir klassifisert med ukjent status.

Kvaliteten på målinger av bevegelser mellom de ulike statusene regnes som god.

Fra og med 2015 er a-ordningen hovedkilden for sysselsatte i denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen regnes som god og bedre enn i tidligere kilder. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn det som var hovedkilden til og med 2014 (NAVs Arbeidstakerregister). Det er flere grunner til at kvaliteten har blitt bedre. Med a-ordningen har vi et sammenhengende regelverk som fremtvinger mer korrekt rapportering. Informasjon om arbeidsforhold og lønn kommer nå fra den samme kilden (a-ordningen), og ikke fra ulike kilder som tidligere. I tillegg får vi hyppigere rapportering av lønnsinformasjon. Sammenheng i rapporteringen gir også bedre muligheter for kontroll og oppfølging med flere variabler. Selv om kvaliteten regnes som god, vil det likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Tallene over registrerte helt ledige regnes som relativt sikre. Hovedgrunnen til dette er at retten til dagpenger faller bort dersom vedkommende person ikke melder seg ved sitt lokale NAV-kontor ved jevne mellomrom. Dermed vil ARENA relativt kontinuerlig bli oppdatert med de siste opplysningene om hver enkelt arbeidssøker. Erfaringsmessig er det allikevel noen som ikke melder fra til NAV om at de har hatt noe arbeid de siste 2 uker. Tallet er beskjedent, men disse skulle ikke vært klassifisert som helt ledige. Det vil være en del arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, og dermed ikke kommer med i ARENA. Dette gir en viss grad av underrapportering. Typiske eksempler er ungdommer, studenter og andre uten krav på dagpenger. På den annen side kan det også forekomme tilfeller hvor personer registrert hos NAV egentlig ikke lenger kvalifiserer til å være arbeidssøker.

Kvaliteten til øvrige tall om aktiviteter og ytelser utenfor arbeidsstyrken regnes også som god. Tallene er basert på data fra NAVs registre og KOSTRA-rapportering og benyttes til produksjon av flere statistikker i SSB.

Det er folkeregistrert bostedskommune og -fylke som brukes i tabellene med fordeling etter region. I aldersgruppen 15–29 år vil nok en del av de yngste fortsatt ha folkeregistrert adresse hos sine foresatte, selv om de har flyttet ut hjemmefra. Særlig kan det gjelde personer som flytter for å studere, siden det er frivillig å melde flytting for studenter (skatteetaten.no).

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Gradvis forbedret rapportering vil dermed kunne påvirke endringsraten i antall lønnstakere og antall arbeidsforhold (jobber) mellom 2015 og 2016.

Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Frafallsfeil

I registerdata kan det forekomme frafall av enkeltopplysninger. Personkjennetegn vil sjelden mangle siden dette er opplysninger alle skal ha i grunnregistre som for eksempel Folkeregisteret.

Når det gjelder statusopplysninger, kan det forekomme manglende (eller forsinkede) inn-/utmeldinger av lønnstakerforhold fra arbeidsgivere. Likedan kan det være manglende eller forsinkede inn-/avregistreringer av stønadsmottakere i registrene over ytelser, men siden dette handler om utbetalinger av penger, er det grunn til å tro at kvaliteten på registre over stønader generelt er god.

SSB mangler rapportering av antall elever under utdanning fra et fåtall skoler. Dette påvirker i størst grad antallet og andelen utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i enkelte små kommuner.

En del personer i populasjoner mangler registreringer av status i SFP. Disse havner i gruppen «Ukjent status» i statistikken. Det kan være flere grunner til manglende informasjon om status, blant annet:

• utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret (les mer om dette i notatet «Uregistrert utvandring fra Norge» (PDF))
• noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen
• noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet. I statistikkbanken blir de foreløpige tallene skrevet over når de endelige tallene foreligger.

I motsetning til endelige tall er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende, som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Skattemeldingsregisteret har lang produksjonstid, derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

Statistikken oppdateres med endelige tall når opplysningene om selvstendig næringsdrivende fra statistikkåret er tilgjengelige.

I tillegg ble de endelige tallene for 2021 revidert 28. februar 2023. I tallene publisert 19. desember 2022 manglet det et fåtall observasjoner med selvstendig næringsdrivende grunnet forsinket uttrekk fra skattemeldingsregisteret. Aktualitet veide i dette tilfellet tyngre enn nøyaktighet da manglene var minimale. De reviderte tallene med alle selvstendig næringsdrivende ga om lag 220 flere sysselsatte. De fleste av disse fikk endret sin prioriterte arbeidsstyrkestatus fra (1) ukjent status til sysselsetting eller (2) mottaker av alderspensjon til kombinasjon av sysselsetting og alderspensjon.