Fra 1. kvartal 2021 til samme kvartal i 2022 øker antall blant utenlandske pendlere, også kalt , med over 8 000, tilsvarende en økning på drøye 12 prosent viser statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

– Gjennom hele fjoråret så vi en jevn vekst i antall jobber og lønnstakere for arbeidsmarkedet totalt sett, men veksten for de som pendler til Norge for å jobbe uteble. Vi ser for første gang siden utbruddet av korona at det er flere ikke-bosatte lønnstakere når vi sammenligner med samme periode året før, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

– Dette må sees i sammenheng med at innreiserestriksjoner og karanteneregler inn til Norge ble opphevet i starten av februar i år, fortsetter Køber.

Men selv om utviklingen har snudd er ikke nivået tilbake til det samme som før korona. Sammenlignet med 1. kvartal i 2020 er antall jobber 12,6 prosent lavere. Vi må tilbake til samme kvartal i 2018 for å finne lignende nivå på utenlandske pendlere.

Figur 1. Antall jobber og prosentvis endring fra samme kvartal året før for ikke-bosatte. 1. kvartal 2018 - 1. kvartal 2022
Figur 1. Antall jobber og prosentvis endring fra samme kvartal året før for ikke-bosatte. 1. kvartal 2018 - 1. kvartal 2022. Les mer om innhold i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser antall jobber besatt av ikke-bosatte de ulike kvartalene, i tillegg til å vise en prosentvis endring fra samme kvartal året før. Figuren viser at før koronapandemien inntraff landet var det en positiv utvikling i antall jobber blant ikke-bosatte sammenlignet med samme kvartal året før. Fra 2. kvartal 2020 falt antallet jobber blant ikke-bosatte og vi så dermed en negativ utvikling. Denne negative trenden snur 1. kvartal 2022 hvor vi for første gang siden før koronapandemien ser en positiv utvikling i antall jobber blant ikke-bosatte.

Kilde: Antall arbeidsforhold og lønn, Statistisk sentralbyrå

Visualisering av sesongjusterte tall for antall lønnstakere og jobber oppdateres hver måned og finnes her: Visualisering av sesongjusterte jobbtall.

Flere ikke-bosatte bygningsarbeidere

Den største yrkesgruppen blant ikke-bosatte, bygningsarbeidere, står for over 20 prosent av den totale økningen i antall lønnstakere for ikke-bosatte. Med nær 1 800 flere lønnstakere fra 1. kvartal 2021 til samme kvartal i år, tilsvarer dette en vekst på drøyt 15 prosent. Flere andre håndverkeryrker opplever også en kraftig vekst i antall lønnstakere og jobber, herunder bygningstekniske arbeidere, malere, overflatebehandler, feiere mv., støpere, sveisere, platearbeidere mv.

I tillegg er veksten i yrker innen personlig tjenesteyting høy. Sammenlignet med samme kvartal i 2021 er det nå 45 prosent flere utenlandske pendlere i yrker innen personlig tjenesteyting. Dette er yrker som persontransportpersonell, kokker, servitører og bartendere.

Innvandrere står for 66 prosent av veksten i antall lønnstakere

har stått for mesteparten av veksten i antall lønnstakere hvis vi sammenligner det første kvartalet i 2022 med det samme kvartalet i 2020 (før tiltakene mot korona påvirket det norske arbeidsmarkedet). Fra 2020 har det blitt 50 000 flere lønnstakere totalt, og innvandrerne har stått for 66 prosent av denne økningen.

– De tre næringene bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting (som inkluderer utleie av arbeidskraft) og helse- og sosialtjenester har bidratt til over halvparten av denne veksten, sier Køber.

Figur 2. Prosentvis endring i antall lønnstakere fra samme kvartal året før, fordelt på innvandringskategori. 1. kvartal 2018 - 1. kvartal 2022

Mange nyansettelser blant personer under 25 år

Fra starten av 2021 til starten av 2022 har det vært en jevn vekst på arbeidsmarkedet med 113 000 flere lønnstakere (4,4 prosent) og 150 000 flere jobber. Bak denne jobbveksten viser bevegelsene på arbeidsmarkedet; Det var rett under 840 000 nyansettelser og 691 000 avsluttede ansettelser i denne perioden.

Sammenlignet med strømmene før korona (fra 1. kvartal 2019 til samme kvartal 2020) var antall nyansettelser 5,7 prosent høyere og avsluttede ansettelser 8,6 prosent lavere.

– Som vi har sett de siste kvartalene har tallet på ledige stillinger vært rekordhøye i løpet av 2021, og dette reflekteres trolig i veksten i nyansettelser vi ser nå, avslutter Køber.

I underkant av 248 000 av nyansettelsene dette kvartalet var blant personer under 25 år. Til tross for at de under 25 innehar rett under 14 prosent av alle jobber, tilfalt tre av ti nye jobber denne aldersgruppen. Veksten er størst for personer med utdanning på grunnskolenivå.

SSB publiserer også lønn i statistikken «Lønn», som ble oppdatert med tall for 2021 8. februar 2022. Den årlige statistikken har tellingstidspunkt i november. Det betyr at telletidspunktet er det samme i de to statistikkene når det publiseres tall for 4. kvartal i antall arbeidsforhold og lønn.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Månedslønn består i tillegg av uregelmessige tillegg og bonus. I lønnsstatistikken beregnes uregelmessig tillegg og bonus som et snitt for perioden fra og med januar til tellingstidspunktet i det aktuelle året, mens det i statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» kun er gjennomsnittet for den aktuelle måneden som telles, midtmåneden i kvartalet, som legges til grunn.

Det betyr at gjennomsnittlig månedslønn i den årlige statistikken omfatter avtalt månedslønn og snittet av uregelmessige tillegg og bonus per måned i det aktuelle året. I antall arbeidsforhold og lønn omfatter gjennomsnittlig månedslønn den avtalte månedslønnen i tillegg til uregelmessige tillegg og bonus utbetalt den måneden.

I lønnsstatistikken inngår kun arbeidsforhold (jobber) hvor det er rapportert en lønn i november. Dermed fanges ikke alle jobbene opp i denne statistikken. Dersom man ønsker mål på antall jobber i ulike næringer, sektorer, osv. er det tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn som bør benyttes. I tillegg til jobber med lønn inngår det i denne statistikken også en del jobber som regnes som aktive, men hvor det ikke har blitt utbetalt lønn. Det gjelder f.eks. utbetaling av ytelser fra NAV som erstatter lønn (gjelder sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger), ulønnede permisjoner/permitteringer med forventet varighet på under 90 dager samt arbeidsforhold uten lønn pga. ulike tidsforsinkelser (f.eks. nyoppstartede arbeidsforhold).