Denne rapporten bruker opplysninger om ansatte fra registerbasert sysselsetting (2003–2014) og a-ordningen (2015–2022), samt utlyste stillinger fra NAV og Statistisk sentralbyrå (2015–2022), til å undersøke sammenhenger mellom utdanning og yrke. Rapporten gir ikke noen uttømmende oversikt for alle enkeltyrker eller -utdanninger. I stedet forsøker vi å vurdere mer overordnede spørsmål, som hvorvidt vi finner tegn til endringer i sammenhengene mellom utdanning og yrke over tid eller knyttet til konjunkturer, samt hvorvidt data for utlyste stillinger kan gi oss et detaljert bilde av etterspørsel etter forskjellige typer kompetanse.
Vi finner at konsentrasjonen av utdanning innen yrke (og motsatt) varierer betydelig mellom yrker. Konsentrasjonen er høyest innenfor lisensierte yrker (yrker som krever en bestemt utdanning) og andre profesjonsrettede yrker, som domineres av en eller noen få utdanninger. Konsentrasjonen er lavere innen en del tjenesteytende yrker, som ikke har noen tydelig «typisk» utdanning.
Andelen av lønnstakere i konsentrerte yrker har falt noe siden 2003, men samvarierer ikke nevneverdig med konjunktursyklusen (målt som registrert arbeidsledighet). Fordelingen av konsentrasjon er også omtrent stabil fra 2015 til 2019, uavhengig av konjunkturforhold, både for alle ansatte og for nyansatte. Det kan være endringer i graden av konsentrasjon innen enkeltyrker eller -utdanninger, men samlet finner vi ikke tegn til endrede sammenhenger mellom utdanning og yrke. Vi finner heller ikke at virksomheter i perioder med et stramt arbeidsmarked reagerer med å ansette personer med andre typer utdanning i et gitt yrke.
I Statistisk sentralbyrås framskrivinger av sysselsetting etter utdanningsgrupper legges det til grunn at utdanningssammensetningen innen næringer utvikler seg jevnt, og som i nær fortid. Analysene i denne rapporten gir ikke noe grunnlag for konkrete endringer i disse framskrivingene.
Fordelingen av yrker blant utlyste stillinger på næringsnivå samsvarer godt med fordelingen av yrker blant ansatte på aggregert næringsnivå, mens det er vanskeligere å koble utlyste stillinger og nyansettelser på virksomhetsnivå. Dette kan blant annet skyldes forskjeller i utlyst yrke og yrke til den nyansatte, samt variasjon i tid mellom den stillingsutlysning og oppstart av den nyansatte. Vi finner også at antall nyansatte er høyere enn antall utlyste stillinger. Dette avviket har blitt mindre over tid, men det ser fortsatt ut til at en del stillinger ikke lyses ut via formelle kanaler.
Det overordnede samsvaret mellom utlyste stillinger og nyansatte tyder på at utlyste stillinger kan bidra til et mer omfattende mål på etterspørsel etter arbeidskraft. Men dette krever en bedre forståelse av praksis knyttet til utlysning av stillinger, og hvordan denne varierer blant annet mellom næringer og yrker.