I denne rapporten beskrives mange av konsekvensene smitteverntiltakene hadde i perioden fra de trådde i kraft, frem til og med mai 2021. Tiltakene, enten de nasjonale eller lokale, er ikke gjort rede for utover startpunktet i mars.

I all hovedsak finner vi at konsekvensene var umiddelbare og kunne måles i statistikkene våre allerede fra mars 2020. Av alle områder i norsk arbeidsliv som møtte de største konsekvensene var det arbeidsplasser som var innrettet mot kontakt mellom mennesker som ble hardest rammet. Typiske næringer var overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting, men også deler av transport og lagring ble preget av kravene som var stilt i regelverket. Mange av personene som hadde jobber i disse næringene var ofte i jobber som krevde mindre utdanning og det var mange unge som hadde disse jobbene.

I sammenlikningen med statistikk før pandemien har vi sett nøye på hvor annerledes arbeidsmarkedet var i november 2020 sammenliknet med november årene før. I november 2020 var det blitt langt flere arbeidsledige og noen flere personer hadde begynt å ta ut pensjon, men tyngdepunktet i endringene var knyttet ledighet. Bevegelsene i arbeidsmarkedet, jobbskifter, endret også karakter sammenliknet med tidligere år. Særlig i offentlige sektor, offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring og helse- og sosialtjenester så var det en større tendens til skifte av jobb innad i næringene. Det var langt færre Ikke-bosatte, som er personer med kortere opphold i Norge, i arbeidsmarkedet i november 2020 enn tilsvarende tidspunkt tidligere år. Generelt var det flere personer som var arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak i november 2020 enn tidligere år.

I rapporten ser vi også på utviklingen måned for måned. Det viktigste hovedtrekket er at etter den første nedstengingen begynte en betydelig opphenting i løpet av sommeren. Denne positive utviklingen varte til senhøsten 2020 da trenden igjen snudde fremover mot april 2021 da en tilsynelatende forbedring synes å tre inn, en tendens nyere statistikk for august 2021 bekrefter. Når vi følger identiske jobber i perioden november 2019 til mars 2020 og sammenlikner med samme gruppe fra tidligere år finner vi at disse personene i større utstrekning enn i tidligere år befinner seg utenfor arbeidslivet, men mange har skiftet jobb. Jobber som var identiske gjennom hele året ble påvirket ved å få redusert arbeidstid i løpet av 2020 og særlig fra mars 2020 og frem mot sommeren. Vi drøfter også hvordan beregningen av lønn og lønnsvekst påvirkes av endringene beskrevet tidligere i rapporten. Et betydelig antall jobber forsvant ut av arbeidslivet fra mars 2020 og mange av jobbene var lavere lønnet enn gjennomsnittet for alle jobber, noe som bidro til måling av høy lønnvekst i noen næringer, og også samlet særlig i mai 2020.

Helt til slutt retter vi oppmerksomheten mot spørsmålet: Hvordan ville det gått uten en pandemi? Dette gjør vi i et forsøk på å illustrere en samlet konsekvens av smitteverntiltakene, som var betydelige gjennom 2020 og frem til mai 2021.