363916
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
363916
statistikk
2019-06-12T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosentArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Helse, Arbeid og lønn
true

Sykefravær

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

5,9 %

sesong- og influensajustert sykefravær (egen- og legemeldt) i 1. kvartal 2019

Sesong- og influensajustert sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år1
1. kvartal 2019Prosentvis endring fra kvartalet før
1Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med to desimaler. I andre tabeller oppgis tallene med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse kan derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.
Begge kjønn
Egenmeldt og legemeldt5,851,1
Egenmeldt0,884,3
Legemeldt4,970,6
Menn
Egenmeldt og legemeldt4,460,9
Egenmeldt0,776,1
Legemeldt3,69-0,1
Kvinner
Egenmeldt og legemeldt7,501,3
Egenmeldt1,002,7
Legemeldt6,501,1

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år, etter type sykefravær og næring

Sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år, etter type sykefravær og næring
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
1. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 2019
Alle næringer6,86,61,31,25,55,5
Jordbruk, skogbruk og fiske5,35,11,00,84,34,3
Bergverksdrift og utvinning........3,93,6
Industri6,15,91,31,24,74,6
Elektrisitet, gass, vann, avløp, renovasjon6,05,81,41,34,64,5
Bygge- og anleggsvirksomhet6,66,21,31,15,35,1
Varehandel, reparasjon av motorvogner6,16,01,01,05,15,1
Transport og lagring7,37,00,90,86,46,1
Overnattings- og serveringsvirksomhet5,75,80,70,75,05,1
Informasjon og kommunikasjon4,34,21,21,23,13,0
Finansierings- og forsikringsvirksomhet5,04,71,21,03,83,7
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift4,74,41,21,03,53,4
Forretningsmessig tjenesteyting6,86,61,11,05,75,6
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning6,46,11,71,54,84,6
Undervisning7,07,11,31,35,75,8
Helse- og sosialtjenester9,79,51,71,58,08,0
Personlig tjenesteyting6,26,11,11,15,15,1

Tabell 2 
Sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år, etter kjønn og arbeidsstedsfylke

Sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år, etter kjønn og arbeidsstedsfylke
Begge kjønnMennKvinner
1. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 2019
Hele landet6,86,65,35,18,68,5
Østfold7,67,66,26,09,29,4
Akershus7,06,75,55,18,88,5
Oslo5,95,84,64,47,57,3
Hedmark7,37,25,75,59,29,1
Oppland7,97,66,15,89,89,6
Buskerud7,26,85,75,38,98,6
Vestfold7,26,75,75,18,98,5
Telemark7,57,26,15,79,08,8
Aust-Agder7,27,55,55,69,09,5
Vest-Agder7,06,55,65,08,68,4
Rogaland6,25,84,74,38,27,8
Hordaland6,96,55,35,08,78,4
Sogn og Fjordane6,26,44,84,97,78,2
Møre og Romsdal7,07,05,35,39,09,0
Trøndelag6,97,05,25,28,89,1
Nordland7,67,95,86,19,610,0
Troms - Romsa7,37,25,55,49,49,2
Finnmark - Finnmárku7,57,65,95,69,29,8

Tabell 3 
Sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år, etter næring og sektor

Sykefraværsprosent for lønnstakere 16-69 år, etter næring og sektor1
Sum alle sektorerStatlig forvaltning, m.m.KommuneforvaltningenPrivat sektor og offentlige eide foretak
1. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 2019
1Enkelte kombinasjoner av næring og sektor har for få bedrifter til at tall kan presenteres.
Alle næringer6,86,66,86,59,09,06,26,0
Jordbruk, skogbruk og fiske5,35,1::::5,35,1
Industri6,15,9::::6,15,9
Elektrisitet, vann og renovasjon6,15,6::::6,15,9
Bygge- og anleggsvirksomhet6,76,2::::6,76,3
Varehandel, reparasjon av motorvogner6,16,0::::6,16,0
Transport og lagring7,37,0::::7,37,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet5,75,7::::5,75,8
Informasjon og kommunikasjon4,34,2::::4,34,2
Finansiering og forsikring5,04,8::::5,04,8
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift4,74,45,75,3::4,64,3
Forretningsmessig tjenesteyting6,76,3::::6,76,5
Off.adm., forsvar, sosialforsikring6,46,16,15,87,06,6::
Undervisning7,07,14,84,87,88,05,95,9
Helse- og sosialtjenester9,79,58,68,010,710,68,88,7
Personlig tjenesteyting6,26,2::7,27,36,06,0

Tabell 4 
Sykefraværsprosent (legemeldt) for lønnstakere 16-69 år, etter kjønn og yrke

Sykefraværsprosent (legemeldt) for lønnstakere 16-69 år, etter kjønn og yrke
Begge kjønnMennKvinner
1. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 20191. kvartal 20181. kvartal 2019
Alle yrker5,55,54,24,07,27,2
Ledere3,93,93,13,15,35,4
Akademiske yrker5,35,22,82,76,96,8
Høyskole- og militære yrker4,54,43,33,26,46,4
Kontoryrker5,75,54,54,56,56,3
Salgs- og serviceyrker7,17,24,64,68,48,5
Bønder, fiskere mv.5,15,04,74,66,46,5
Håndverkere5,55,35,45,27,77,3
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.6,36,25,95,88,68,9
Renholdere, hjelpearbeidere mv.6,76,65,65,47,87,9

Om statistikken

Sykefraværsstatistikken måler sykefraværet blant lønnstakere i norske virksomheter, dokumentert gjennom egen- og legemelding. Formålet med denne kvartalsvise statistikken er å måle utviklingen i sykefraværet i Norge på kort og lang sikt, blant annet for å måle i hvilken grad målsetningene i IA-avtalen oppnås.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 virksomheter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om hvor mye arbeidstakere har avtalt å jobbe, samt andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og virksomhetsnivå, hentes gjennom a-ordningen.

Legemeldt sykefravær

Fravær fra arbeid grunnet egen sykdom som er dokumentert med legemelding, i henhold til norske lover og avtaler. Statistikken inkluderer legemeldingene til enhetene i populasjonen som faller innenfor kvartalet, uavhengig om det startet/sluttet i et annet kvartal eller ikke.

Egenmeldt sykefravær

Fravær fra arbeid grunnet egen sykdom som er dokumentert med en egenmelding, i henhold til norske lover og avtaler. Statistikken inkluderer antall sykefraværsdagsverk (se definisjon under) dokumentert med egenmelding som faller innenfor kvartalet, uavhengig om det startet/sluttet i et annet kvartal eller ikke.

Sykefraværsdagsverk

Antall arbeidsdager med sykefravær, justert for stillingsprosent og sykemeldingsgrad.  

Tallet er summert over alle arbeidsforhold (jobber). For personer med flere arbeidsforhold, telles sykefraværsdagsverk i alle arbeidsforhold.

Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i hvilke arbeidsdager de er syke. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra.

For personer på aktiv sykemelding vil også dagene de er på arbeid bli inkludert i sykefraværet.

Avtalte dagsverk

Antall arbeidsdager som lønnstaker har avtalt med arbeidsgiver å jobbe i perioden, justert for stillingsprosent.

Tallet er summert over alle arbeidsforhold. For lønnstakere med flere arbeidsforhold, telles avtalte dagsverk i alle arbeidsforhold.

Arbeidsdager er definert som kalenderdager minus helgedager og offisielle fridager. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i antall avtalte arbeidsdager. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra.

Sykefraværsprosenten

Antall sykefraværsdagsverk som prosentandel av avtalte dagsverk.

Sykemeldingsgrad (sykeuføregrad)

Angir hvor stor del av lønnstakerens stillingsprosent sykemeldingen gjelder for. I statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er sykemeldingsgrad hensyntatt. For antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, publiseres tallene både med og uten sykemeldingsgrad.

Sykemeldingsgraden kan anta verdier mellom 0,2 og 1, der 1 vil si helt sykemeldt. Et sykefraværstilfelle kan bestå av flere sykemeldinger med ulik sykemeldingsgrad. I slike tilfeller beregnes det et gjennomsnitt for hele sykefraværstilfellet (se definisjon under).

Antall lønnstakere med legemeldt sykefravær

Antall unike lønnstakere med en pågående legemelding på referansedatoen, definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

For personer med flere arbeidsforhold, fastsettes ett som det viktigste. Dette hovedarbeidsforholdet er det som benyttes i opptellingen av antall lønnstakere. For mer informasjon om populasjonen, se punktet Produksjon/omfang.

Andel lønnstakere med legemeldt sykefravær

Antall lønnstakere med legemeldt sykefravær (se definisjon over), som andel av alle lønnstakere i referanseuken. Referanseuken er definert som uken som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

Antall og andel lønnstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding

Samme som de forrige definisjonene, bare at her justeres det for sykemeldingsgraden.

Alder

Variabelen viser fylte år pr. den 16. i hver måned.

Bostedskommune

Variabelen viser personens bostedskommune ifølge folkeregisteret (formell adresse). Bostedskommune gjelder kun legemeldt fravær, og ikke egenmeldt sykefravær.

Aggregeres også opp til fylkesnivå.

Arbeidsstedskommune

Angir lokaliseringen til virksomheten lønnstakeren arbeider.

Aggregeres opp til fylkesnivå.

Sektor

Sykefraværsstatistikk fordelt etter sektor tar utgangspunkt i Standard for institusjonell sektorgruppering.

Sykefraværsstatistikken grupperer etter tre sektorer:

  1. Statlig forvaltning mm.
  2. Kommunal forvaltning
  3. Privat sektor/ofentlig næringsvirksomhet

Statlig forvaltning mm. inkluderer alle virksomheter med sektorkode 6100 fra Standard for sektorgruppering (kalles Statsforvaltningen i standarden). I tillegg inkluderes sektorkodene 3100 (Norges Bank) og 3900 (Statlige låneinstitusjoner). Helseforetakene har sektorkode 6100.

Kommunal forvaltning består av virksomheter med sektorkode 6500 i Standard for sektorgruppering (kalles Kommuneforvaltningen i standarden). Både kommuner og fylkeskommuner er inkludert i sektorkode 6500.

Privat sektor/offentlig næringsvirksomhet inkluderer alle andre sektorkoder som ikke er en del av Statlig forvaltning mm. eller Kommunal forvaltning (slik de er definert over).  I tillegg til privat næringsvirksomhet er statens og kommunenes markedsrettede virksomheter inkludert her. Eksempler på sistnevnte er statens forretningsdrift (inkluderer bl.a. Statsbygg og Luftfartsverket), statlig eide foretak (inkluderer bl.a. Equinor, Telenor, Posten og NRK), statsforetak (inkluderer bl.a. Statskog SF, Statnett SF), kommunal forretningsdrift (inkluderer kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS)) og selvstendige kommuneforetak (f.eks. kommunale kraft- og vannselskap).

Feriekorrigert sykefravær (avslutta tidsserier)

Til og med 4. kvartal 2018 ble det publisert sykefraværsstatistikk der avtalte dagsverk var feriekorrigert. Her er avtalte dagsverk justert med en feriekorrigeringsfaktor som ble hentet fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Fra og med 1. kvartal 2019 er alle tidsseriene publisert uten feriekorrigeringsfaktor. Det er skrevet en egen forklaringsartikkel som gir en mer inngående beskrivelse av hvorfor tallene ikke lenger feriekorrigeres

Sykefraværstilfelle (avslutta tidsserier)

Variabelen er definert som én eller flere sammenhengende sykefraværsdager.

Et legemeldt sykefraværstilfelle defineres ved felles fødselsnummer, felles startdato for sykmeldingen og felles organisasjonsnummer virksomhet. Innenfor ett sykefraværsfraværstilfelle kan det være registrert flere sykmeldinger (forlengelser).

For personer som har flere arbeidsforhold, regner vi med at sykmeldingen gjelder alle arbeidsforholdene. En person som har to arbeidsforhold og er sykmeldt i to atskilte perioder vil være registrert med fire sykefraværstilfeller.

Virksomhetene i utvalgsundersøkelsen oppgir antall sykefraværstilfeller fordelt på kjønn.

Det er ikke mulig ut fra datagrunnlaget å sette sammen en egenmelding og en eller flere legemeldinger til ett sykefraværstilfelle. Grunnen er at det ikke egenmeldt sykefravær ikke finnes på individnivå.

Sykefraværets varighet (avslutta tidsserier)

Antall kalenderdager i et sykefraværstilfelle.

 

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK08).

Sektor kodes etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Det er mulighet å gi/bestille tall ned på kommunenivå for legemeldt sykefravær. For egenmeldt fravær gis det foreløpig tall for hele landet og arbeidsstedssfylke.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig, tallene publiseres normalt 9-10 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen.

Internasjonal rapportering

Det rapporters ikke fra denne statistikken til internasjonale organer.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnfiler lagres permanent.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med NAV. Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos NAV over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykemeldingsregisteret). Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte virksomhet og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

  1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.
  2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.
  3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.
  4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar NAV sykefraværstallene (både det legemeldte og egenmeldte) før de publiseres på SSBs nettsider. NAV publiserer statistikken samtidig med SSB.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Arbeidskraftundersøkelsen ( AKU )
AKUs primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som fraværende på grunn av sykdom i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall blir ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

  • Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
  • AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

  • Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
  • Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
  • Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk
Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon (FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter i KS tariffområde. Det er frivillig å rapportere sykefravær til KS for medlemsbedriftene. KS inkluderer kun arbeidstakere som var i et fast arbeidsforhold med forhåndsatt arbeidstid per uke ved både starten og utløpet av en 12 månedsperiode. Arbeidstakere under 18 år og lærlinger er ikke inkludert. Statistikken inkluderer både egen- og legemeldt sykefravær.

Det er noen forskjeller mellom sykefraværstallene fra SSB og KS som kan gjøre det problematisk å sammenligne tallene, jf. notatet ´´Sammenligning av sykefraværsstatistikk i KS, SSB og enkeltkommuner´´ på nettsidene til KS. Notatet viser til Aa-registeret som kilde til informasjon om arbeidstakere. Fra 1. kvartal 2015 er dette registeret erstattet med informasjon fra a-ordningen.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre)

Statistikklovens §2-2 (Oppgaveplikt)

Statistikklovens §2-3 (Tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen i sykefraværstatistikken tar utgangspunkt i definisjonen av sysselsatte fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Til dette benyttes data fra a-ordningen. Populasjonen omfatter ordinære og maritime arbeidsforhold til alle bosatte lønnstakere mellom 16 og 69 år, der arbeidsforholdene er aktive. For at et arbeidsforhold skal anses som aktivt, må det blant annet ha vært registrert lønn på arbeidsforholdet i perioden. I tillegg må start- og stoppdatoen for arbeidsforholdet falle innenfor referanseperioden.

Det er viktig å være klar over at både definisjonen av referanseperioden, og hvilke enheter det lages statistikk over, varierer mellom telling av dagsverk og telling av personer. For statistikken over sykefraværsdagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er enhetene arbeidsforhold. Dette i kontrast til telling av antall lønnstakere, der enhetene er personer. Forskjellen ligger i at en person kan ha flere arbeidsforhold. I statistikken som viser sykefraværsdagsverk og sykefraværsprosenter, telles hvert arbeidsforhold for seg selv. I opptellingen av antall lønnstakere telles bare det arbeidsforholdet som anses som viktigst (hovedarbeidsforholdet). For personer med ett arbeidsforhold er det ingen forskjell, men for de med flere muliggjør dette at vi kan låse kjennemerker som næring og bostedskommune (som potensielt kan endre seg gjennom kvartalet).

Det er også forskjeller i referanseperiode mellom de to statistikkvariablene. For tapte dagsverk og tilhørende sykefraværsprosent, er referanseperioden definert som uken som inneholder den 16. i hver måned i kvartalet. For statistikken over antall lønnstakere med legemeldt sykefravær, er referanseperioden definert som tirsdagen i uka som inneholder den 16. i siste måned i kvartalet.

Det er også viktig å være oppmerksom på at populasjonen ikke omfatter selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner, i tråd med lovens definisjon av egen- og legemeldt sykefravær. 

I undersøkelsen om egenmeldt sykefravær spørres det om antall tapte dagsverk for hele virksomheten, fordelt etter kjønn. Siden vi ikke kan knytte sykefraværsdagsverkene til individer, kan vi heller ikke med sikkerhet si at tallene for egenmeldt sykefravær bare omfatter den definerte populasjonen. Men siden egenmeldt sykefravær bare utgjør en liten del av totale sykefraværet, og populasjonen dekker store deler av den yrkesaktive befolkningen, er ikke dette et stort problem i praksis. På grunn av vanskeligheter med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er virksomheter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen:

  • lønnet husarbeid
  • internasjonale organisasjoner
  • investeringsselskap
  • olje- og gassutvinning
  • sjøtransport
  • avløserlag i jordbruket

 

Datakilder og utvalg

Sykefraværstatistikken produseres på bakgrunn av tre ulike datakilder. Statistikken over egenmeldt sykefravær er en utvalgsundersøkelse blant rundt 10 000 virksomheter. Legemeldt sykefravær hentes fra sykemeldingsregisteret til NAV. Informasjon om avtalte dagsverk og andre kjennemerker på arbeidsforholds-, person- og virksomhetsnivå hentes fra a-ordningen.

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Det finnes ikke noe register over egenmeldt sykefravær i Norge. Av den grunn gjennomfører SSB en utvalgsundersøkelse for å kunne estimere hvor mange sykefraværsdagsverk som dokumenteres med egenmelding i løpet av kvartalet. Selv om virksomhetene selv tar kostnaden for dette fraværet, er de pliktige til å holde oversikt over dette på personnivå. Blant annet på grunn av at NAV betaler for fraværet etter de første 16 dagene, der man kan slå sammen dager med egenmeldt og legemeldt fravær.

Legemeldt sykefravær

Informasjon om legemeldt sykefravær hentes fra NAV sitt sykemeldingsregister. Registeret er basert på NAV sine registreringer av Sykemeldingsattest 1A i sykepengerutingen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom.

A-ordningen

Fra og med 2015 hentes alle opplysninger knyttet til arbeidsforhold, person, virksomhet og foretak fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. I tillegg kobler SSB på informasjon fra andre register, blant annet Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015 ble denne informasjonen hentet fra Arbeidstakerregisteret. Her ble en arbeidstaker definert som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, ifølge Folketrygdloven § 25-1, å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret. Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Innrapporteringsplikten under a-ordningen er litt strenger enn under Arbeidstakerregisteret. Som følge av dette blir det rapportert inn flere arbeidsforhold etter overgangen til a-ordningen. En del av disse blir rapportert inn uten at det har blitt utbetalt lønn. Av den grunn benyttes definisjonen om aktive arbeidsforhold i sykefraværstatistikken, som forutsetter at det må ha blitt utbetalt lønn i arbeidsforholdet i perioden.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen om egenmeldt sykefravær

Utvalgstrekking

Hvert år trekkes et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 virksomheter fra VoF. Virksomhetene stratifiseres etter næring, størrelse og arbeidsstedsfylke. Populasjonen deles inn i 5 grupper avhengig av hvor mange ansatte det er i virksomheten. Etter næring er trekkpopulasjonen hovedsakelig stratifisert etter 2-siffer NACE Rev.2 næring. For at ingen av næringsstrataene skal bli for små har vi slått sammen enkelte 2-siffer næringer. Dette sikrer god representasjon i alle næringer, blant store og små virksomheter og alle landets fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU, slik at virksomhetenes samlede oppgavebyrde fordeles så rettferdig og forutsigbart som mulig.

Alle virksomheter innenfor samme nærings- og størrelsesstratum har samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Trekksannsynligheten øker fra størrelsesstratum til størrelsesstratum, slik at ingen små virksomheter (færre enn 4 ansatte) skal trekkes ut, mens alle store virksomheter blir trukket ut (flere enn ca. 150 ansatte). På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av virksomhetene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

En gang pr. år rullerer vi deler av utvalget, slik at noen virksomheter som har vært med tas ut, mens nye virksomheter trekkes inn. De største virksomhetene må være med hele tiden, mens de fleste andre virksomhetene som trekkes ut, er med i ca. 4 år av gangen.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har virksomheter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker.

I skjema blir virksomhetene bedt om å oppgi hvor mange personer, tilfeller, dager og dagsverk med egenmeldt sykefravær de ansatte har hatt perioden.

Estimering

Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte menn (kvinner). Forklaringsvariabelen er antall ansatte menn (kvinner) i virksomhetene, som er kjent fra a-ordningen for alle virksomhetene i populasjonen. Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær hos mannlige (kvinnelige) ansatte er den avhengige variabelen. Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata for menn og for kvinner hver for seg. Populasjonstotalene for menn og for kvinner predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstratum, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Siden de minste virksomhetene ikke får spørreskjema, gjør vi en antakelse om at gjennomsnittlig sykefravær pr. ansatte for menn og for kvinner i strataene med de minste virksomhetene og i strataene med de nest minste virksomhetene er like. Da beregner vi egenmeldt sykefravær for delpopulasjonen av de minste virksomhetene ved at gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for menn (kvinner) pr. ansatte menn (kvinner) fra utvalget i strataene med de nest minste virksomhetene multipliseres med antall ansatte menn (kvinner) i populasjonen innenfor strataene med de minste virksomhetene.

Egenmeldt fravær fordelt på sektor og på arbeidsstedsfylke estimeres separat for egne grupper fordi utvalget ikke er stratifisert på disse variablene. Vi benytter en modellbasert rateestimator med tilsvarende hjelpevariabel som over.

I estimeringen av fylkesfordelte tall er gruppene arbeidsstedsfylke kryssklassifisert med 2 næringsgrupper og kjønn. Den ene næringsgruppen er primær- og sekundærnæringene samlet og den andre er tjenesteytende næringer.

I estimeringen av sektorfordelte tall er gruppene statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og privat sektor, kryssklassifisert med næringsgrupper og kjønn. Vi benytter ulike næringsgrupper for de tre sektorene avhengig av hva utvalgsstørrelsene tillater.

Summering av modellbaserte rateestimater for ulike kryssklassifiseringer vil generelt gi litt forskjellig totaltall enn rateestimatoren benyttet for de offisielle landstallene. Av den grunn benyttes de fylkes- og sektorestimerte tallene til å lage prosentfordelinger som de offisielle absolutte landstallene brytes ned etter, slik at totaltallene stemmer.

Editering

Etter at skjemaene har kommet inn til SSB fra Altinn, gjøres det en del kontroller for å avdekke systematiske og logiske feil i de innrapporterte dataene. Rundt 10 % av utvalget leverer tallene automatisk via sitt lønns- og personalsystem (LPS). Disse dataene sjekkes for systematiske feil. Resten leverer manuelt ved å fylle inn skjema i Altinn og sende inn. Blant disse utføres logiske kontroller for å avdekke ekstremverdier og inkonsistens i svarene. Når feil blir avdekket, blir enten oppgavegiver kontaktet, virksomheten tatt ut av utvalget, eller en skjønnsmessig vurdering gjøres.

En type feil som er gjennomgående blant SSB sine virksomhetsundersøkelser er at den som rapporterer ikke vet hvilken enhet den skal rapportere for. Dette skyldes ofte at oppgavegiver ikke vet forskjellen mellom en virksomhet og et foretak (juridisk enhet). For å minimere denne type feil, oppgis antall ansatte menn og kvinner i skjema. Disse tallene er hentet fra det virksomheten selv rapporterte inn til a-ordningen for første måned i det kvartal det spørres om.

Registerdata

Sykemeldingsregisteret

NAV er eier av Sykemeldingsregisteret over legemeldt sykefravær. Alle sykemeldinger utstedt av fastleger eller sykehus som er knyttet til et organisasjonsnummer, blir fortløpende oppdatert i registeret. NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

A-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

 

Sesongjustering

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-13ARIMA-SEATS. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner hver for seg i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter som gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal. Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt.

Sykefraværsdagsverk (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet, andelen tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, og ett nivåskift som skyldes overgangen fra Aa-registeret til a-ordningen. Avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og brudd-variable knyttet til a-ordningen (både nivåskift og brudd i sesongmønsteret 1.kvartal). Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen.

Egenmeldt sykefravær for menn er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009. Grunnen er at influensajusteringen ikke godt nok fanger opp effekten av svineinfluensaen på egenmeldt sykefravær i perioden.

Bakgrunnen for at tidsseriene med egenmeldt sykefravær også blir prekorrigert for a-ordningsbruddet, er at informasjon om antall ansatte fra a-ordningen brukes i estimeringen av egenmeldt sykefravær.

Hovedfokuset i formidlingen av sykefraværsstatistikken legges på det sesong- og influensajusterte sykefraværet. I tillegg til å være sesong- og influensajustert, justeres det her også for a-ordningsbruddet i 2015. SSB mener at disse tallene gir det beste bildet av den underliggende utviklingen i sykefraværet fra kvartal til kvartal.  For de som ønsker tall som kun er sesongjustert, publiseres disse i Statistikkbanken.

Se punktet Om sesongjustering under for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Konfidensialitet

Tall som kan identifisere grupper av mindre enn tre personer eller tre virksomheter blir ikke offentliggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

Kun de sesong- og influensajusterte sykefraværsprosentene er i tillegg justert for a-ordningsbruddet, slik den underliggende utviklingen i sykefraværet er helt sammenlignbar fra kvartal til kvartal både før og etter 2015.

Vi har ikke beregnet størrelsen på evt. brudd knyttet til a-ordningen for andre variable eller grupper.

Størrelsen på evt. brudd som følge av a-ordningen er varierer nok mellom ulike grupper. Av betydning kan være det at a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold enn Aa-registeret gjorde og at vi nå utnytter rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Da antok vi at 37,5 timer pr. uke tilsvarte full stilling for alle, i mangel av mer informasjon. Det siste kan også ha påvirket tallene litt i næringer med høyt innslag av skift og turnus.

Ny næringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard (SN2007). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av virksomheter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er ikke én til én sammenheng mellom alle SN2002 og SN2007 næringsundergrupper (5-siffer). Imidlertid var alle aktive virksomheter 1. kvartal 2009 i virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) kodet både etter SN2002 og SN2007. Denne informasjonen påkoblet Aa-registeret og sykefraværsregisteret er utnyttet til å lage omfordelingsmatriser. Slike omfordelingsmatriser er anvendt til for å beregne aggregerte tall tilbake i tid etter ny næringsstandard.

For variablene tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær og for ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk (hhv. telleren og nevneren i den legemeldte sykefraværsprosenten) er omregningen gjort separat for menn og for kvinner for mest mulig detaljert næringskode. Ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 separat for menn og for kvinner velges konsekvent som omregningsvariabel for alle variablene over i sykefraværsstatistikken som regnes om før 2008.

Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær er regnet om fra gammel til ny næringsstandard innenfor næringsstrataene benyttet i utvalgstrekkingen og estimeringen før og etter omleggingen. Dette er gjort separat for menn og for kvinner basert på prosentfordelinger av ikke-feriekorrigerte avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 kjønnsfordelt.

Kjønnsfordelte tall etter ny næringsstandard er konstruert kvartalsvis for perioden 2000 – 2007 under forutsetning av at omfordelingsprosentene fra SN2002 til SN2007 i hele perioden er de samme som i 1. kvartal 2009.

Metodene for omregningen av sykefraværsprosenter med ikke-feriekorrigert nevner er nært knyttet til de metodene vi anvendte fra 4. kvartal 2014 på sykefraværsprosenter med feriekorrigert nevner. Nå har vi imidlertid ønsket å gjøre metoden litt enkle, mer robust, transparent, og konsistent mellom teller og nevner, for best mulig resultat for næringsfordelte sykefraværsprosenter. Tidligere var de absolutte tallene mer i fokus ved valget av omregningsmetode.

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær

Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil kan oppstå i mange ledd av datafangstprosessen. Sentrale feilkilder vil være utfyllingsfeil, registreringsfeil, optiske lesefeil og revisjonsfeil. Eventuelle ulike tolkninger av begreper kan også gi uriktige svar. Gjennom en utførlig revisjonsprosess og maskinelle og manuelle etterkontroller blir mange feil og inkonsistenser oppdaget og rettet.

Spørreskjema ble endret fom. 4. kvartal 2001. Før endringen spurte vi etter alt 1-3 dagers sykefravær, mens vi etter endringen spør etter alt egenmeldt sykefravær. Noen av virksomhetene kan kanskje av gammel vane ha fortsatt å rapportert alt 1-3 dagers sykefravær og ikke bare det egenmeldte fraværet.

Fra og med 4. kvartal 2018 blir antall ansatte menn og kvinner i virksomheten oppgitt til oppgavegiver i skjemaet. Hensikten med dette er å blant annet hjelpe oppgavegiver med å rapportere for riktig virksomhet. Ansattetallene hentes fra a-ordningen og er basert på det foretaket selv rapporterte inn for kvartalets første måned.

Sykepenger betalt i arbeidsgiverperioden
Vi har ikke mulighet for å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi kun har data om egenmeldt sykefravær på virksomhetsnivå for et utvalg virksomheter. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag. Dette betyr også at vi ikke kan skille presist mellom hvor mange dager som er betalt av arbeidsgiver og hvor mye som er betalt av NAV.

I frivillige skjemabaserte undersøkelser vil det være et visst frafall. I 1. kvartal 2002 var svarprosenten nærmere 65 prosent etter purring. Dette kan bidra til skjevheter i estimatene, selv om estimeringsmetoden er relativt robust overfor vridninger i næringsstrukturen og endringer i virksomhetsstørrelse. En undersøkelse av frafallsbedriftene i 2000 viste at disse hadde samme omfang på legemeldt sykefravær som virksomhetene som svarte.

Det ble innført oppgaveplikt på undersøkelsen i 2.kvartal 2003. Dette førte til en bedring i svarprosenten til over 90 prosent.

Utvalgsfeil (gjelder egenmeldt sykefravær)
Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Variasjonen til predikerte totaler i forhold til den ukjente totalen måles ved "mean square error", MSE. Variasjonskoeffisienten er kvadratroten av MSE dividert på predikert total.

Rateestimatoren er ikke forventningsrett, men skjevheten er liten gitt at utvalget ikke er alt for lite.

I og med at de minste virksomhetene er holdt utenfor utvalget, knytter det seg særlig usikkerhet til de beregnede tallene for denne gruppen, jamfør kapitel 3.6.

Det registreres en god del sykmeldinger som ikke kan kobles til arbeidstakerforhold. I forhold til alle sykmeldinger svarer dette til ca. 7 prosent. Analyser tyder på at de langt fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige arbeidstakerforhold og de er derfor holdt utenfor datagrunnlaget. Ved at alle holdes utenfor, får vi imidlertid en viss underdekning i statistikken.

Overgangen fra sykefraværsdager til dagsverk og fra avtalte arbeidsdager til avtalte dagsverk gikk fram til og med 2014 via den beregnede variabelen stillingsandel. På personnivå brukte vi kun informasjon om arbeidsforholdet var heltid, kort- eller lang deltid fra arbeidstakerregisteret. Ved å sammenligne 37,5 timer pr. uke med hva heltid, kort- eller lang deltids ansatte fordelt på kjønn svarte i AKU at de i gjennomsnitt hadde som fast/avtalt arbeidstid pr. uke fikk man stillingsandelene. Denne generaliseringen gav feil for mange enkeltpersoner, men gav mindre feil på aggregert nivå.

Noen sykemeldinger har feil i datofelt for start og/eller stopp på sykemeldingen (for eksempel på grunn av skrivefeil). Det kan blant annet gi overlappende sykemeldinger mht. datoer og for lange sykemeldinger. NAV og SSB har startet undersøkelser for å kartlegge omfanget av problemet, legge inn maskinelle kontroller og se innvirkningen dette har på sykefraværstallene. Foreløpige undersøkelser tyder på at det antall sykemeldinger som med sikkerhet har feil dato, ved at det gir sykefravær på mer enn 365 dager, er beskjedent.

Rapportering av stillingsprosent
I løpet av de første kvartalene med a-ordningen i 2015 har det vært mangler i rapportering av stillingsprosent. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i SSB.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Den kvartalsvise statistikken over både egen- og legemeldt sykefravær viser tydelig sesongvariasjon. Tapte dagsverk i kvartalet både grunnet egen- og legemeldt sykefravær er betydelig større i vinterhalvåret (1. og 4. kvartal) blant annet på grunn av hyppigere luftveisinfeksjoner.

Både tapte og avtalte dagsverk er sterkt påvirket av antall arbeidsdager i kvartalet, som er antall ukedager i kvartalet fratrukket offentlige hellig- og høytidsdager.

Serier som sesongjusteres

Følgende kvartalsvise tidsserier sesongjusteres separat for menn og for kvinner:

  • legemeldte tapte dagsverk
  • egenmeldte tapte dagsverk
  • avtalte dagsverk

Primært publiserer vi sesongjusterte tall for tapte dagsverk grunnet sykefravær sett i forhold til avtalte dagsverk, dvs. den egenmeldte, legemeldte eller total sykefraværsprosenten, enten fordelt på kjønn eller menn og kvinner samlet.

Prekorrigering

Før sesongjusteringen kan gjennomføres må rådataene prekorrigeres for kalendereffekter og ekstremverdier.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke fins som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentarfelt :

Sykefraværsdagsverk prekorrigeres med én sesongrenset regresjonsvariabel for andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose i kvartalet, fordelt på kjønn. Variabelen isolerer estimert gjennomsnittseffekt av irregulært influensafravær, bl.a. svineinfluensaen 3. og 4. kvartal 2009. Også egenmeldt sykefravær prekorrigeres med samme influensavariabel basert på andelen tapte legemeldte dagsverk, selv om det ikke er noe direkte sammenheng. Prekorrigeringsvariabelen har likevel svært signifikant effekt.

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell). Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Kommentarfelt :

Virkedagsvariable (basert på norske forhold) har ikke signifikant effekt på disse kvartalsdataene.

Justering for bevegelige helligdager

Ingen spesiell korrigering

Kommentarfelt :

Tidsseriene prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Antall arbeidsdager i kvartalet er definert som antall ukedager (mandag – fredag) i kvartalet fratrukket norske offentlige hellig- og høytidsdager i kvartalet som faller på ukedager. Herunder kommer følgende bevegelige helligdager: skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag .

Egen påskevariabel brukes ikke, fordi den har ikke signifikant effekt når dataene også prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Prekorrigering for påske i stedet for antall arbeidsdager i kvartalet gir langt dårligere resultat ifølge våre AICC-tester.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

Kommentarfelt:

Tidsseriene prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Antall arbeidsdager i kvartalet er definert som antall ukedager i kvartalet fratrukket norske offentlige hellig- og høytidsdager i kvartalet som faller på ukedager. Herunder kommer følgende faste hellig- og høytidsdager dersom de havner på ukedager (mandag – fredag): 1. nyttårsdag 1. mai, 17. mai, 1. juledag og 2. juledag.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier. Identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Kommentarfelt :

Kjøre automatisk søk etter signifikante ekstremverdier (alle typer) ved årlige gjennomganger eller spesielle behov. Løpende gjøres ikke automatiske søk etter ekstremverdier (outlier{}-prosedyren ikke aktivert).

Så langt er noen få tilfeller forhåndsdefinert:

  • Nivåskift i legemeldte tapte dagsverk mellom 2. og 3. kvartal 2004 (Sykmeldingsreformen)
  • Ekstremverdi 3. kvartal 2009 for egenmeldte tapte dagsverk for menn (starten av svineinfluensaen). Egenmeldt sykefravær prekorrigeres også med en influensavariabel basert på andelen tapte legemeldte dagsverk, selv om det ikke er noe direkte sammenheng mellom variablene. Prekorrigsvariabelen forklarer effekten av influensa irregularitetene godt bortsett fra i starten av svineinfluensaen 3. kvartal 2009, da ekstremverdien er predefinert.
  • Nivåskift mellom 2014 og 2015 spesifisert for alle tidsseriene siden a-ordningen erstattet Aa-registeret (risikoen for kvaliteten på de sesongjusterte tallene er større ved uspesifiserte brudd enn ved spesifiserte «ikke-brudd», som kan føre til parameterestimater nær null og tap av en frihetsgrad. Det er bakgrunnen for at det ikke-signifikante nivåskiftet 2015K1 likevel er likevel tatt med for legemeldt sykefravær for kvinner. Se evt. diskusjon i kapittel 7 i Handbook on Seasonal Adjustment 2018 edition, Eurostat)
  • Brudd i sesongmønsteret til avtalte dagsverk fom. 1. kvartal 2015 grunnet overgangen til A-ordningen. Gjelder både for menn og kvinner.

I de sesong- og influensajusterte tallene er også estimerte effekter av ekstremverdiene knyttet til innføring av A-ordningen og ekstremverdien 3. kvartal 2009 for egenmeldte tapte dagsverk for menn korrigert vekk fra tidsseriene, slik at disse bruddene/ekstremverdiene ikke synes.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentarfelt :

I X-13ARIMA-SEATS anvendes prosedyren automdl{} for seleksjon av beste ARIMA-modell ved årlige gjennomganger, med følgende opsjoner anbefalt i US Census Bureau Guideline:

automdl{ mixed=no   balanced=yes  maxdiff=(1 1)  maxorder=(2 1) }

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-13ARIMA-SEATS (https://www.census.gov/srd/www/x13as/).

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater.

Kommentarfelt :

Likheten framkommer automatisk gjennom indirekte metode.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Kommentarfelt:

Følgende tidsserier sesongjusteres separat for menn og for kvinner:

legemeldte tapte dagsverk

egenmeldte tapte dagsverk

avtalte dagsverk (i kvartalet)

Sesongjusterte tall for menn og kvinner samlet fremkommer ved summering av tilsvarende sesongjusterte tall for menn og kvinner. Sesongjusterte sykefraværsprosenter fremkommer ved at sesong-, kalender- (og evt. influensa og)-justert teller divideres med sesong-, kalender- og a-ordningsbrudd-justerte avtalte dagsverk.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene inkludert evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalender-variable og ekstremverdier kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene re-estimeres.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Denne tabellen viser enkelte indikatorer på kvalitet på sesongjusterte tall

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her:
SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Alle seriene som skaper problemer ved å bruke vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet behandles på en spesiell måte.

Kommentarfelt :

Store influensairregulariteter er en spesiell utfordring ved sesongjustering av sykefraværsdagsverk. Influensafraværet er normalt høyt i 1. kvartal, av og til høyt i 4. kvartal, og av og til lavt vinterhalvåret. Uten prekorrigering av sesongmessig unormal influensa blir usikkerheten større i beregning av kalendereffekten og sesongkomponenten. I tillegg vil den irregulære komponenten, som er en del av sesongjusterte tall, bli ekstra stor dersom en ikke lager sesong- og influensajusterte tall. Det er bakgrunnen for at sykefraværsdagsverkene prekorrigeres med én sesongrenset regresjonsvariabel for andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose i kvartalet.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

A-ordningen erstattet Aa-registeret fra 1. kvartal 2015. Det har gitt noe andre tall knyttet til lønnstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Stillingsprosent for hver jobb fra a-ordningen ble også anvendt direkte i beregningen av avtalte dagsverk. Tidligere hadde vi kun avtalt arbeidstid fra Aa-registeret, og gjorde en grov antagelse om hva fulltid var (37,5 timer pr. uke for alle) for å konstruere dagsverk. Overgangen har likevel hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Det er modellert og prekorrigert i sesongjusteringsverktøyet.

Hovedfokuset i formidlingen av sykefraværsstatistikken legges på det sesong- og influensajusterte sykefraværet. I tillegg til å være sesong- og influensajustert, justeres det her også for a-ordningsbruddet i 2015. SSB mener at disse tallene gir det beste bildet av den underliggende utviklingen i sykefraværet fra kvartal til kvartal.  For de som ønsker tall som kun er influensa- og bruddjusterte tall, publiseres disse i Statistikkbanken.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Historiske data er tilgjengelige med hensyn til gjennomføring av revisjonsanalyse.

For egenmeldt sykefravær publiserer vi ikke absolutte, kun sykefraværsprosenter.

Se tidligere publisert for tabeller med historiske sesong- og influensajusterte data.

Formidling

Sesong-, kalender-, influensa- og a-ordningsbruddjusterte tall for ikke-feriekorrigerte sykefraværsprosenter formidles i vedleggstabeller og i Statistikkbanken.

Kun sesong- og kalenderjusterte tall formidles i Statistikkbanken, der beregnede effekter av sesongmessig unormal influensa og a-ordningsbruddet i sykefraværsdagsverkene blir lagt tilbake igjen, slik at det synes i tallene.

Kommentarfelt :

Sesong-, kalender-, influensa- og a-ordningsbruddjusterte tall gir glattere serier, og er i fokus, fordi de er enklest å tolke. Kun sesong- og kalenderjusterte tall vil gi litt mer hakkede serier, fordi de også viser sesongmessig unormal influensa, som for eksempel svineinfluensaen 2. halvår 2009, i tillegg til effekter av a-ordningsbruddet på sykefraværsdagsverkene.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB