435117
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/aar
435117
statistikk
2021-02-08T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
lonnansatt, Lønn, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektor, lønnsvekst, lønn, årslønn, månedslønn, bonus, overtidsgodtgjørelse, gjenomsnittslønn, snittlønn, yrker, lønnsnivå, lønnsmottakere, lønnsvekstArbeid og lønn, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,2 %

økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn i ulike sektorer
Månedslønn
20192020Endring i prosent
Sum alle sektorer47 72048 7502,2
Menn50 45051 6302,3
Kvinner44 28045 1902,1
Privat sektor og offentlige eide foretak48 12049 4602,8
Menn50 38051 7202,7
Kvinner43 52044 8403,0
Kommuneforvaltningen43 81044 1200,7
Menn45 88046 1500,6
Kvinner43 10043 4200,7
Statsforvaltningen51 82052 4601,2
Menn55 84056 4501,1
Kvinner49 07049 7501,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlig månedslønn for ulike yrkesgrupper

Gjennomsnittlig månedslønn for ulike yrkesgrupper
Månedslønn
20192020Endring i prosent
Alle yrker47 72048 7502,2
Ledere70 10071 2701,7
Administrerende direktører80 77082 7702,5
Akademiske yrker54 47055 0901,1
Høyskoleyrker53 02054 0501,9
Kontoryrker40 08040 9902,3
Salgs- og serviceyrker35 40036 0801,9
Bønder, fiskere mv.35 85036 9203,0
Håndverkere39 81040 6402,1
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.40 56041 2801,8
Renholdere, hjelpearbeidere mv.33 89034 6402,2

Tabell 2 
Gjennomsnittlig månedslønn i ulike næringer

Gjennomsnittlig månedslønn i ulike næringer
Månedslønn
20192020Endring i prosent
Alle næringer47 72048 7502,2
Jordbruk, skogbruk og fiske39 84041 8805,1
Bergverksdrift og utvinning74 40074 290-0,1
Industri48 40049 0901,4
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning62 86063 7501,4
Vann, avløp, renovasjon44 45045 1401,6
Bygge- og anleggsvirksomhet44 98046 1102,5
Varehandel, reparasjon av motorvogner42 82044 2203,3
Transport og lagring46 82047 8602,2
Overnattings- og serveringsvirksomhet32 66033 3402,1
Informasjon og kommunikasjon61 83063 2702,3
Finansierings- og forsikringsvirksomhet68 58070 3602,6
Omsetning og drift av fast eiendom57 20059 6004,2
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting58 85060 1402,2
Forretningsmessig tjenesteyting40 38041 0001,5
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning51 59052 2101,2
Undervisning46 39046 7500,8
Helse- og sosialtjenester44 40044 8601,0
Kultur, underholdning og fritid41 29042 2202,3
Annen tjenesteyting43 83045 1603,0

Om statistikken

Lønnsstatistikken gir en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle lønnstakere fordelt på blant annet sektor, næring, utdanning og kjønn. Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Alle lønnsbegrepene er før skatt, altså bruttolønn.

Månedslønn

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Avtalt månedslønn

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i denne lønnsarten.

Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er kontant kompensasjon knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig. Omfatter både uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid og ikke-arbeidet tid (eksempel på uregelmessig tillegg for ikke arbeidet tid er beredskapsvakt hjemme).

Bonuser

Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer mv. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. 

Overtidsgodtgjørelse

Overtidsgodtgjørelse omfatter kun kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men egne tall for overtidsgodtgjørelse publiseres i statistikken.

 Overtidstimer

Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.

 Årslønn

Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året. Den omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet: avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen, og plasseres i den måneden de faktisk kommer til utbetaling.

Årslønna beregnes på aggregert nivå per sektor og næringshovedområde, og omfatter både hel- og deltidsansatte. Deltidsansattes lønn er omregnet til heltidslønn (se: heltidsekvivalenter). Et fullt årsverk for heltidsansatte utgjør her ikke det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Forskjeller kan for eksempel skyldes omfang av skift- og turnusarbeid.

Utgangspunktet for beregning av årslønn er en enkel modell der gjennomsnittlig årslønn uttrykkes som summen av gjennomsnittslønna for alle måneder i ett kalenderår. Utviklingen (profilen) på avtalt lønn i løpet av året bestemmes av gjennomsnittlig lønn måned for måned, mens tillegg og bonus holdes uendret hver måned gjennom hele året.

 For beregningsopplegg av årslønn i perioden fra 1997 til 2015, se: Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

  

Heltid og deltid

Fra og med 2015 defineres heltidsansatte som ansatte med stillingsprosent lik 100. Alle med stillingsprosent lavere enn 100 regnes som deltidsansatte. Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hver ansatt. Majoriteten av de heltidsansatte har en ukentlig avtalt arbeidstid på 37,5 timer.

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon med eller uten lønn e.l. Avtalt arbeidstid beregnes ut fra stillingsprosent og antall timer i full stilling.

Heltidsekvivalenter

For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte. 

Alder og kjønn

Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.

Jobber (arbeidsforhold)

Analyseenheten i statistikken er jobber (arbeidsforhold) per virksomhet. Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» brukes synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold /jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/en jobb.

Innvandringskategori

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og som har innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

Landbakgrunn

For personer født i utlandet, er ‘landbakgrunn’ (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller hvor foreldrene har ulikt fødeland, definerer mors fødeland ’landbakgrunn’. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen: mormor, morfar, farmor, farfar. For personer som har et midlertidig personnummer (D-nummer) har vi kun opplysninger om statsborgerskap.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) og blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)

Fra og med 2011 er det inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet i NUDB. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i befolkningens høyeste utdanningsnivå ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Lærlinger

En lærling er en person som har tegnet kontrakt med en arbeidsgiver og er knyttet til arbeid i en bestemt virksomhet eller et opplæringskontor og får læretiden sin der. For de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. Elever i fagopplæring i skole er også definert som lærlinger. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass.

Sektor

Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv. (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

 

Standard klassifikasjoner

 

Standard klassifikasjoner

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. Fylke. Kommune.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig med november måned som referansemåned.

Aktualitet: Statistikken blir publisert i februar påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006 Rapportering skjer innen 18 måneder etter utgangen av tellingsåret.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsfiler for lønnsstatistikken blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle lønnstakere uavhengig næringstilknytning og arbeidstid. Statistikken ble etablert i 1997, basert på utvalgsundersøkelser i privat sektor og registerinformasjon i offentlig sektor.

Det er to brudd i tidsserien i lønnsstatistikken, i 2008 og 2015.

1997-2008: Lønnsstatistikken var basert på gammel Standard for næringsgruppering (SN2002), og ligger som avsluttede serier i Statistikkbanken.

2008-2015: Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 ble regnet om etter den nye standarden. For 2015 ble tallene basert på informasjon fra a-ordningen, men for å få sammenlignbarhet mot 2014 ble tallene utarbeidet på grunnlag av et utvalg av foretak fra a-ordningen i 2015 med samme utvalgsmodell som ble benyttet i lønnsstatistikken frem til og med 2014. Denne tidsserien ligger som avsluttede tall i Statistikkbanken.

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av virksomheter i privat sektor, og fulltelling fra registre i offentlig sektor. Fra og med 2015 ble utvalgsundersøkelsen i privat sektor og de offentlige registrene erstattet av a-ordningen.

2015-: Fra og med 2015 baseres statistikken på fulltelling fra a-ordningen, og nye tidsserier i statistikkbanken med 2015 som startår er derfor opprettet. Det er også et brudd i tidsserien knyttet til at yrkesinformasjonen i den nye serien er basert på ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08). Arbeidsgivere innrapporterer de ansatte etter den tidligere yrkesstandarden STYRK-98, deretter foretar SSB en konvertering fra den tidligere til den nåværende standarden.

Se mer informasjon om bruddet i tidsserien under «Produksjon».

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken benyttes som input internt i SSB i arbeidskraftsregnskapet og i kvartalsvise lønnsindekser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne .

Sammenheng med annen statistikk

Den årlige lønnsstatistikken er nært knyttet til den kvartalsvise statistikken «Antall arbeidsforhold og lønn». Begge bygger på data fra a-ordningen.

Utviklingen i avtalt lønn i den årlige og den kvartalsvise lønnsstatistikken er direkte sammenlignbar, men utviklingen i månedslønn kan ikke sammenlignes. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et snitt over året i den årlige lønnsstatistikken, mens gjennomsnittet i den kvartalsvise lønnsindeksen kun beregnes for gjeldende kvartal. 

Registerbasert sysselsettingsstatistikk benytter også det samme datagrunnlaget fra a-ordningen som en av kildene til statistikk over antall sysselsatte. Denne statistikken omfatter også selvstendig næringsdrivende, men er avgrenset til bosatte 15-74 år. Se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar

For mer informasjon om forskjellen mellom lønnsstatistikk og sysselsettingsstatistikk se, https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/hvorfor-er-ikke-lonnsstatistikken-en-sysselsettingsstatistikk.

Nasjonalregnskapet utarbeider tall over påløpt årslønn på basis av data fra a-ordningen. Dette begrepet er relativt nært knyttet til årslønn i lønnsstistikken, men har noen forskjeller. Nasjonalregnskapet inkluderer i motsetning til lønnsstatistikken også utenlandske arbeidstakere i utenriks sjøfart. Populasjonen i nasjonalregnskapet er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til
norsk verdiskaping.

Lovhjemmel

«Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (a-opplysningsloven) § 3.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1893/2006

Kommisjonsforordninger som også regulerer lønnsstatistikken:

  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 1916/2000 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1738/2005, (EF) nr. 1022/2009, (EU) nr. 317/2013 og (EF) nr. 973/2007
  • Kommisjonsforordning 1726/1999 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1737/2005 og (EF) nr. 973/2007
  • Kommisjonsforordning 698/2006 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning (EF) nr. 1022/2009 og (EF) nr. 317/2013

Produksjon

Omfang

Lønnsstatistikken i SSB er bygget opp omkring de europeiske forordningene for måling av lønn, i tillegg til at nasjonale behov knyttet til blant annet lønnsforhandlinger er ivaretatt.

Rapporteringsenheten i lønnsstatistikken er foretak. Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter (underenheter) som grupperes etter sektor i henhold til Standard for institusjonell sektorgruppering, og næringstilknytning i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007). Analyseenheten i statistikken er arbeidsforhold per virksomhet. En lønnstaker kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, men arbeidsforhold innen samme virksomhet aggregeres sammen til ett. Antallet arbeidsforhold vil dermed overstige antall lønnstakere i populasjonen.

Populasjonen i lønnsstatistikken er nært knyttet til hvem som faktisk mottar lønn i en gitt periode. Hva som regnes som lønn blir dermed en avgjørende faktor for populasjonsforståelsen. Lønnsbegrepet er i utgangspunktet begrenset til å omfatte kontante ytelser for avtalt arbeid, og er noe smalere enn for eksempel i nasjonalregnskapet.

Statistikken omfatter ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjørelser eller lignende. Videre avgrenses det kontante beløpet til å omfatte beløp utbetalt for den jobben/stillingen de tilhører. Av dette følger at heller ikke kontante ytelser som sluttvederlag, styrehonorar, honorarer for andre råd/utvalg eller fungeringstillegg inngår i lønnsbegrepet. Overtidsgodtgjørelse inngår i statistikken som egen lønnsvariabel, men inngår ikke i månedslønnen.

Det er for øvrig utover dette ingen begrensning knyttet til egenskaper ved lønnstakeren (arbeidstid, hovedstilling/bistilling, bosatt/ikke bosatt, alder, yrke, midlertidighet eller lignende). Selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige inkluderes ikke.

Avgrensingen av hvilke jobber/arbeidsforhold som inngår i statistikken er som følger:  

  1. Arbeidsforhold til personer som er ansatt i referanseuken i november, som er tellingsmåneden, inkluderes (regnes som sysselsatt).
  2. Lønnstakeren må ha mottatt fastlønn eller timelønn for arbeidsforholdet i løpet av tellingsmåneden.

Referanseuken er uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i tellingsmåneden.

Praktiske utfordringer ved populasjonsavgrensningen er i stor grad knyttet til å avgjøre hva slags lønnsutbetaling lønnstakeren har mottatt for arbeidsforholdet i tellingsmåneden, samt å vurdere lønnen opp mot informasjon om ansettelsesforholdet, altså om lønnstakeren gjennom arbeidsforholdet er ansatt, har utført arbeid og fått utbetalt lønn for dette i tellingsmåneden.

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen (https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/). A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk.

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må månedlig levere a-melding. Datagrunnlaget omfatter dermed alle lønnstakere i alle foretak i de næringer lønnsstatistikkene dekker.

Fram til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra et utvalg av virksomheter i privat sektor, og fra registre i offentlig sektor.  Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre. Data fra a-ordningen innhentes månedlig fra Skatteetaten som forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB. Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

 

Editering

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Skatteetaten
  • I SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

 Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten:

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/  

Kontroller i SSBs produksjonssystem:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)       Manuelle kontroller

 I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltid og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold og arbeidstidsordning, bl.a: 

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Kontroll og editering av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert, både med hensyn til selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av data fra a-ordningen foretas det kontroll av en rekke sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene, både på mikro- og makronivå.

A-meldingen er basert på et kontantprinsipp, det vil si at kroner (lønn) innrapporteres i den måneden de utbetales til de ansatte.  Dette betyr at utbetalt lønn i enkelte tilfeller vil avvike fra avtalt månedslønn for en ansatt. Eksempelvis kan dette skje ved etterbetaling av lønnsoppgjør. I slike tilfeller vil SSB beregne den avtalte månedslønnen ved å sammenholde informasjon fra flere måneder sett i sammenheng. 

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Omfanget av dette er om lag 5 prosent av det samlede antall arbeidsforhold. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold.  

Fra og med frigivingen av november 2020 er det tatt i bruk en ny metode for beregning av arbeidstid, dette er gjort på alle årganger av statistikken fra og med november 2016. Denne endringer medfører først og fremst at vi justerer avtalt arbeidstid for jobber der vi mangler eller har mangelfull informasjon om den avtalte arbeidstiden som er innrapportert av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. En mer detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i artikkelen det lenkes til over. Samlet er det om lag 6 prosent av jobbene som får en endring i den avtalte arbeidstiden.

Strukturelle endringer i næringene har betydning for statistikken. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, hvor mange som har endret arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen.

Beregninger

Siden statistikken utelukkende er basert på registerdata er de statistikken stort sett konsentrert om presentasjon av opptellinger av gjennomsnitt, median, kvartilsgrenser og andre mål for fordeling. Se ellers heltidsekvivalenter og kontroller og feilretting over. Likevel vil det forekomme feil i innrapportering eller frafall som påvirker resultatene (se også feilkilder og usikkerhet).

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå og SSBs regler for konfidensialitet følges. Konfidensialitet sikres på følgende måte:

1)      Hvis det er færre enn tre foretak bak tallene – prikker

2)      Hvis ett foretak står for mer enn 90 prosent av alle arbeidsforholdene eller mer enn 90 prosent av summen av alle månedslønnene i alt – prikker og gjelder alle tabeller som fordeles på næring, sektor og region

3)      Hvis to foretak står for mer enn 95 prosent av alle arbeidsforholdene eller mer enn 95 prosent av summen av alle månedslønnene – prikker og gjelder alle tabeller som fordeles på næring, sektor og region

4)      I tillegg: undertrykkes tall med færre enn 100 arbeidsforhold bak

 

Siste punkt sikrer både personvern, kvalitet og bidrar til å redusere kostnadene ved produksjonen av lønnsstatistikken ved at vi unngår at enkelte ekstreme lønninger, høye eller lave, påvirker resultatene unødig.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Referanseperiode ble endret fra september til november ved publiseringen i februar 2021. Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til november 2016. Tall for 2015 er per september og etter gammel metode for beregning av arbeidstid (se informasjon om ny metode for behandling av arbeidstid lenger ned) og dermed ikke direkte sammenlignbar med tallene fra og med 2016.

Det foreligger sammenlignbare tall til september 2015, se tabeller under «avslutta tabeller» i statistikkbanken. For mer informasjon om sammenliknbarhet bakover i tid, se ‘Formål og historie’.

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med lønn som oppgis i statistikken ‘Antall arbeidsforhold og lønn’ som kommer kvartalsvis (se «Sammenheng med annen statistikk»).

Ny metode for behandling av arbeidstid

Her tas det med avsnitt om arbeidstid lønnsstatistikken

Fra og med publiseringen av tall fra november 2020 ble en ny metode for beregning av arbeidstid som er ufullstendig rapportert tatt i bruk i statistikken. Endringen blir tilbakeført til årgangene fra og med november 2016. Endringen påvirker fordelingen av jobber, men også beregningen av lønn for de som får ny arbeidstid. Metoden bidrar ikke til større systematiske endringer mellom grupper, og i de fleste tilfeller vil antallet jobber være lite påvirket sammenlignet med tidligere publisert statistikk.

Kommune- og regionreform

Fra og med 1.kvartal 2020 påvirkes statistikken av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1.januar 2020. Ved reformen opphørte en del virksomheter i de tidligere kommunene/fylkene, og arbeidsforhold i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede virksomheter i de nye kommunene/regionene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler ved at opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på gjennom behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken. Kun frilansere/oppdragstakere med fast- og eller timelønn blir inkludert i lønnsstatistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses

Registerfeil kan oppstå ved at eventuelle feil eller mangler i register som påkobles statistikkgrunnlaget har feil eller mangler i identifisering, klassifisering eller koding. For eksempel vil kobling mot Virksomhets- og Foretaksregisteret (VoF) som har opplysninger om blant annet næring og sektor kan føre til at virksomheter blir plassert feil. Feil eller skjevheter i registrering i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) vil også føre til feil i statistikken.

Frafallsfeil

Manglende rapportering til a-meldingen vil kunne gi enhetsfrafall i lønnsstatistikken. Partielt frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan ofte beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som innrapporteres, eventuelt imputeres fra tidligere perioder.

Observasjoner kan også forkastes på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variabler. Ved åpenbar feilrapportering vil lønnen kunne imputeres ved hjelp av statistiske metoder. Det samme gjelder arbeidstid, som er sentral for å beregne månedslønn og månedslønn per heltidsekvivalent.

 

Revisjon

Ikke relevant.

Analyser, artikler og publikasjoner

Lønnsveksten bremset opp gjennom 2020

Lønnsveksten bremset opp gjennom 2020

Publisert 8. februar 2021

Gjennomsnittlig månedslønn økte med 2,2 prosent fra november 2019 til november 2020. Veksten i månedslønn fra 2018 til 2019 var til sammenlikning 3,7 prosent.

Les artikkelen
Her kan du sjekke lønna di

Her kan du sjekke lønna i ditt yrke

Publisert 4. februar 2019

Hvor mye er det vanlig å tjene i ditt yrke? Her er en oversikt over gjennomsnittlig månedslønn i nærmere 400 ulike yrker.

Les artikkelen
Dempet jobbfall også i oktober

Dempet jobbfall også i oktober

Publisert 26. november 2020

Antallet jobber gikk ned med 2,1 prosent fra oktober 2019 til samme måned i 2020. Etter et jobbfall på rundt 5 prosent i sommer sammenlignet med året før, har nedgangen blitt redusert måned for måned i løpet av høsten.

Les artikkelen
Jobbene med lavest lønn

Jobbene med lavest lønn

Publisert 12. januar 2021

Rapporten legger vekt på å forklare egenskaper ved de 20 prosent lavest lønnede arbeidsforholdene (jobbene), og når det er relevant belyser vi lønnstakerne som besitter slike jobber.

Les publikasjonen
Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007

Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007

Publisert 7. mai 2020

Et viktig utviklingstrekk i arbeidsmarkedet de to siste tiårene er den stigende lønnsulikheten, med særlig lav lønnsvekst i laveste desil, se Greier og Grini (2018). Lønnsforskjellene ser ut til å oppstå i «fertil» alder.

Les publikasjonen
Alder og yrke påvirker lønnsgapet

Alder og yrke påvirker lønnsgapet

Publisert 16. november 2020

Likelønnsdagen i år faller på 16. november, basert på at gjennomsnittlig månedslønn for kvinner er 87,6 prosent av menns. Det er store forskjeller i lønnsgapet mellom menn og kvinner, og generelt er det slik at jo yngre man er, jo mindre er gapet.

Les artikkelen
Tilstedeværelse, lønnsutvikling og sysselsetting

Tilstedeværelse, lønnsutvikling og sysselsetting

Publisert 16. desember 2020

Hva som er bestemmende for lønnsutvikling og sannsynligheten for å havne utenfor arbeidsmarkedet er et sammensatt og komplekst område. Ulike typer fravær fra jobb, både planlagt og ikke-planlagt, påvirker trolig tilknytningen til arbeidsmarkedet over tid.

Les publikasjonen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB