398445
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
398445
statistikk
2020-05-06T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerArbeid og lønn, Sysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1,1 %

flere jobber

Antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endring
Antall jobber (arbeidsforhold)
Begge kjønn2 891 5041,1
Menn1 492 0921,3
Kvinner1 399 4120,9
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 630 1171,1
Menn1 388 3581,2
Kvinner1 241 7590,9
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn45 4103,5
Menn47 7403,3
Kvinner42 5603,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 891 5041,145 4103,5
Under 25 år381 6500,729 2602,8
25-39 år970 9581,342 1103,6
40-54 år966 2430,349 8203,5
55-66 år511 9072,250 4503,7
67 år eller eldre60 7462,647 0403,5
 
Menn
Alle aldre1 492 0921,347 7403,3
Under 25 år184 6940,730 0302,7
25-39 år508 5841,443 4803,4
40-54 år498 8160,452 7803,2
55-66 år263 6282,854 5003,4
67 år eller eldre36 3703,550 0403,3
 
Kvinner
Alle aldre1 399 4120,942 5603,8
Under 25 år196 9560,628 2403,1
25-39 år462 3741,340 4404,0
40-54 år467 4270,246 2903,8
55-66 år248 2791,645 6004,0
67 år eller eldre24 3761,240 8703,5

Tabell 2 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Viken573 423.44 620.
Oslo524 2842,150 8103,6
Innlandet180 050.41 170.
Vestfold og Telemark193 307.42 760.
Agder147 966.42 990.
Rogaland268 4912,847 6603,7
Vestland341 009.44 580.
Møre og Romsdal137 7570,242 8203,6
Trøndelag - Trööndelage247 5431,444 1203,6
Nordland125 0440,042 3503,1
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku136 181.42 760.

Tabell 3 
Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall jobber og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 891 5041,145 4103,5
Jordbruk, skogbruk og fiske31 3712,639 8204,2
Bergverksdrift og utvinning62 3318,763 9502,9
Industri220 3760,645 9103,1
Elektrisitet, vann og renovasjon33 6742,351 8603,7
Bygge- og anleggsvirksomhet239 7461,443 2703,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner367 773-0,840 6503,4
Transport og lagring142 9680,444 1502,7
Overnattings- og serveringsvirksomhet114 0994,032 2003,0
Informasjon og kommunikasjon100 1354,458 5003,5
Finansiering og forsikring47 5321,762 2103,6
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift174 8202,456 4703,5
Forretningsmessig tjenesteyting156 568-0,939 3102,8
Off.adm., forsvar, sosialforsikring184 9580,749 5603,5
Undervisning254 1481,446 2303,3
Helse- og sosialtjenester641 6790,541 1803,8
Personlig tjenesteyting117 8401,442 4403,4
Uoppgitt1 48637,559 950-0,5

Tabell 4 
Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall jobber, etter innvandringskategori og landbakgrunn
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endring
 
Innvandrere
Norden46 036-0,2
Vest-Europa ellers48 7265,2
EU-land i Øst-Europa135 8672,7
Øst-Europa ellers42 8963,7
Nord-Amerika, Oseania7 5035,8
Asia135 5336,4
Afrika54 0898,7
Sør- og Mellom-Amerika15 8964,9
Ikke bosatte
Norden22 3920,4
Vest-Europa ellers7 6944,9
EU-land i Øst-Europa52 5473,9
Øst-Europa ellers936-15,1
Nord-Amerika, Oseania469-7,1
Asia1 3286,9
Afrika370-2,4
Sør- og Mellom-Amerika176-17,4

Tabell 5 
Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)

Jobbstrømmer, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 891 5041,1301 24619,7332 1477,8
Jordbruk, skogbruk og fiske31 3712,64 5547,15 3513,9
Bergverksdrift og utvinning62 3318,72 159-31,17 12925,1
Industri220 3760,616 94115,618 233-12,6
Elektrisitet, vann og renovasjon33 6742,32 72219,53 48623,6
Bygge- og anleggsvirksomhet239 7461,431 96825,235 294-2,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner367 773-0,840 5960,037 690-5,5
Transport og lagring142 9680,417 17229,917 79826,8
Overnattings- og serveringsvirksomhet114 0994,015 441-4,519 7795,4
Informasjon og kommunikasjon100 1354,49 78811,113 9915,3
Finansiering og forsikring47 5321,73 97314,84 75613,5
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift174 8202,422 29915,026 4121,7
Forretningsmessig tjenesteyting156 568-0,928 16041,726 7056,9
Off.adm., forsvar, sosialforsikring184 9580,717 44961,318 79658,3
Undervisning254 1481,412 2059,115 7299,1
Helse- og sosialtjenester641 6790,557 06326,860 19713,8
Personlig tjenesteyting117 8401,418 14041,819 78020,5
Uoppgitt1 48637,561617,11 02144,4

Tabell 6 
Jobbstrømmer, etter sektor

Jobbstrømmer, etter sektor
Antall jobber (arbeidsforhold)Jobbnedgang, virksomheter i altJobboppgang, virksomheter i alt
1. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 20201. kvartal 20201. kvartal 2019 - 1. kvartal 2020
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 891 5041,1295 71320,3326 6148,1
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 903 7171,2215 16413,1237 6850,9
Kommuneforvaltningen656 2520,467 69252,470 27035,6
Statsforvaltningen331 5351,812 85715,018 65926,5

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Heltidsekvivalenter: For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i virksomheter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en virksomhet som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Virksomheten kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i virksomhetene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per virksomhet vil de som skifter jobb mellom virksomheter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og virksomhetene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i virksomhetene (jobbstrømmer).

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og aldri seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av jobb- (arbeidsforholds-), lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over jobb (arbeidsforhold) og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere jobber (arbeidsforhold) fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall jobber (arbeidsforhold) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er at sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall jobber (arbeidsforhold).

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall jobber (arbeidsforhold) og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om jobb (arbeidsforhold), inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste jobb (arbeidsforhold) og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot jobber (arbeidsforhold).

I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber (arbeidsforhold) fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben (arbeidsforholdet) i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber (arbeidsforhold), og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (arbeidsforhold) (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra en tilsvarende (sammenlignbar) jobb (arbeidsforhold). 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og jobb (arbeidsforhold) innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun jobber (arbeidsforhold) med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle jobber (arbeidsforhold) har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke jobber (arbeidsforhold) som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall jobber (arbeidsforhold) i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

Ny metode for arbeidstid

Fra og med 1.kvartal 2020 (2020K1) ble ny metode for beregning av arbeidstid tatt i bruk i statistikken. Endringen påvirker kun fordelingen av lønnstakere etter ulike kjennetegn (klassifikasjonsvariabler). I statistikken blir personer plassert som lønnstaker der man har sitt hovedarbeid. Den nye metoden medfører at personer med flere jobber kan få endret hovedarbeid og dermed plassering som lønnstaker etter kjennetegn ved jobben, slik som næring, yrke, arbeidssted osv.

Metoden fører ikke til større systematiske endringer mellom grupper, og i de fleste tilfeller vil antallet lønnstakere være lite påvirket sammenlignet med tidligere kvartaler. I 1.kvartal 2020 medførte metoden en nettoendring på omkring 3000 lønnstakere etter næring (17 grupper) i statistikken. Det vil si at næringene der metoden medførte nedgang i sum hadde en reduksjon på 3000 lønnstakere. Øvrige næringer hadde i sum en tilsvarende økning.  

Kommune- og regionreform

Fra og med 1.kvartal 2020 blir statistikken påvirket av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1.januar 2020. Reformen påvirker først fremst omfanget av jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Ved reformen opphørte en del virksomheter i de tidligere kommunene/fylkene, og ansatte i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede virksomheter i de nye kommunene/regionene.

I statistikken vil ansatte som skifter virksomhet medføre økte jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Jobbene i de gamle virksomhetene vil bli definert som avsluttet, og jobbene i de nye virksomhetene blir definert som nyopprettet. I tillegg til kommunal/fylkeskommunal sektor vil effekten være mest fremtredende for klassifiseringer med mange kommunalt/fylkeskommunalt ansatte. Det vil blant annet gjelde næringene 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, 85 Undervisning og 86-88 Helse- og sosialtjenester. Effekten av reformen på jobb- og arbeidskraftsstrømmene vil være gjeldende i samtlige kvartaler i 2020.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall jobber (arbeidsforhold) og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere og /jobber (arbeidsforhold) fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall jobber (arbeidsforhold) og /lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Stadig avtakende jobbvekst

Stadig avtakende jobbvekst

Publisert 6. mai 2020

Fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020 økte antall jobber med 31 000, eller 1,1 prosent. Disse tallene fanger ikke opp endringene på arbeidsmarkedet som følger av de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset.

Les artikkelen
Bråbrems i utbetalt lønn

Bråbrems i utbetalt lønn

Publisert 28. mai 2020

Etter en lang periode med oppgang viser foreløpige tall for april 2020 at gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn økte med bare 0,1 prosent fra samme måned året før. Tilsvarende var veksten fra mars 2019 til mars 2020 2,6 prosent.

Les artikkelen
Nedgang i sysselsatte i arbeid

Nedgang i sysselsatte i arbeid

Publisert 23. april 2020

Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser en nedgang i sysselsatte til stede på jobb i undersøkelsesuka på 8,9 prosent fra februar til mars. For sysselsatte i alt og arbeidsledige viser tallene bare små endringer for den samme perioden.

Les artikkelen
Månedlig statistikk om lønnssummer

Månedlig statistikk om lønnssummer

Publisert 6. april 2020

Statistisk sentralbyrå etablerer ny månedlig statistikk. Den vil vise utviklingen i sum beløp for grunnlag for arbeidsgiveravgift og kontantlønn.

Les artikkelen

Ulike tall om lønnstakere

Publisert 4. januar 2018

Antall lønnstakere formidles gjennom flere av SSBs statistikker. Denne artikkelen forklarer forskjellen på statistikkene og hvorfor de gir ulike tall.

Les artikkelen

Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert 18. mai 2017

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Les artikkelen

Faktaside