364869
/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal
364869
statistikk
2019-08-14T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn
no
arblonn, Antall arbeidsforhold og lønn, arbeid, jobb, jobber, konjunktur, konjunkturutvikling, lønn, lønnstaker, arbeidstakerSysselsetting, Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Antall arbeidsforhold og lønn

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

2 %

flere arbeidsforhold

Antall arbeidsforhold, lønnstakere og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endring
Antall arbeidsforhold
Begge kjønn2 910 0272,0
Menn1 504 4692,7
Kvinner1 405 5581,4
 
Antall lønnstakere
Begge kjønn2 638 8332,0
Menn1 396 2482,6
Kvinner1 242 5851,3
 
Gjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
Begge kjønn44 0603,4
Menn46 3903,3
Kvinner41 1603,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter kjønn og alder
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Begge kjønn
Alle aldre2 910 0272,044 0603,4
Under 25 år390 3172,028 7403,5
25-39 år973 8932,440 7603,3
40-54 år973 3061,448 3103,3
55-66 år509 4362,648 8703,5
67 år eller eldre63 0753,645 7504,4
 
Menn
Alle aldre1 504 4692,746 3903,3
Under 25 år189 0682,429 6703,6
25-39 år512 1993,042 1503,3
40-54 år503 7951,851 2603,2
55-66 år261 7353,452 8803,2
67 år eller eldre37 6725,648 6904,0
 
Kvinner
Alle aldre1 405 5581,441 1603,5
Under 25 år201 2491,627 5003,2
25-39 år461 6941,739 0203,3
40-54 år469 5110,844 7803,4
55-66 år247 7011,744 0703,7
67 år eller eldre25 4030,839 7904,4

Tabell 2 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter fylke
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Østfold130 5811,240 4303,3
Akershus301 1222,445 2403,1
Oslo522 5483,349 3803,9
Hedmark93 3090,440 2703,5
Oppland93 4371,039 6003,0
Buskerud137 6451,742 0703,4
Vestfold116 5721,341 6702,7
Telemark81 7102,041 2603,0
Aust-Agder53 0251,741 2603,6
Vest-Agder97 3742,541 7102,7
Rogaland265 8642,746 0803,3
Hordaland283 6191,843 7903,1
Sogn og Fjordane60 2531,640 4703,1
Møre og Romsdal140 7241,941 4603,0
Trøndelag247 6281,442 7803,4
Nordland126 8300,141 1603,0
Troms - Romsa94 5841,241 8503,1
Finnmark - Finnmárku41 2161,840 7503,2
Uoppgitt fylke7 28820,338 53011,8
Ikke Fastlands-Norge14 6986,952 7106,1

Tabell 3 
Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig avtalt månedslønn, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdGjennomsnittlig avtalt månedslønn (kr)
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 910 0272,044 0603,4
Jordbruk, skogbruk og fiske35 4393,837 3003,9
Bergverksdrift og utvinning58 4125,362 1001,9
Industri222 1633,144 7603,4
Elektrisitet, vann og renovasjon33 4632,350 1203,2
Bygge- og anleggsvirksomhet241 1394,242 1002,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner377 862-0,239 6703,3
Transport og lagring143 9310,143 3903,6
Overnattings- og serveringsvirksomhet118 4123,631 5804,9
Informasjon og kommunikasjon97 6655,156 9703,4
Finansiering og forsikring46 9091,661 0107,9
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift174 0333,454 9703,1
Forretningsmessig tjenesteyting164 8273,738 3303,3
Off.adm., forsvar, sosialforsikring184 1420,948 0903,9
Undervisning251 6561,244 7202,5
Helse- og sosialtjenester639 3671,339 7502,8
Personlig tjenesteyting119 3902,741 4403,0
Uoppgitt1 21714,758 970:

Tabell 4 
Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn

Antall arbeidsforhold, etter innvandringskategori og landbakgrunn
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endring
 
Innvandrere
Norden46 544-0,3
Vest-Europa ellers47 6483,9
EU-land i Øst-Europa136 5433,2
Øst-Europa ellers42 3865,8
Nord-Amerika, Oseania7 3786,8
Asia131 4257,8
Afrika51 59210,1
Sør- og Mellom-Amerika15 8157,3
Ikke bosatte
Norden23 040-0,3
Vest-Europa ellers7 9757,8
EU-land i Øst-Europa58 18319,2
Øst-Europa ellers1 40217,0
Nord-Amerika, Oseania483-8,2
Asia1 410-8,4
Afrika388-11,8
Sør- og Mellom-Amerika25111,1

Tabell 5 
Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)

Antall avganger og tilganger, etter næring (17 grupper, SN2007)
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Alle næringer2 910 0272,0258 356-1,4316 5630,2
Jordbruk, skogbruk og fiske35 4393,85 0403,66 3278,1
Bergverksdrift og utvinning58 4125,33 366-12,16 31966,6
Industri222 1633,114 176-16,120 90711,4
Elektrisitet, vann og renovasjon33 4632,32 218-25,22 959-17,0
Bygge- og anleggsvirksomhet241 1394,227 0622,036 8423,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner377 862-0,241 0695,240 4211,0
Transport og lagring143 9310,113 994-6,214 172-10,9
Overnattings- og serveringsvirksomhet118 4123,616 8445,120 91310,1
Informasjon og kommunikasjon97 6655,19 3840,114 1136,7
Finansiering og forsikring46 9091,64 02323,64 76760,9
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift174 0333,420 701-2,326 360-5,0
Forretningsmessig tjenesteyting164 8273,721 82511,427 7732,0
Off.adm., forsvar, sosialforsikring184 1420,910 421-15,111 982-17,3
Undervisning251 6561,210 9713,113 854-9,1
Helse- og sosialtjenester639 3671,342 687-7,450 967-7,2
Personlig tjenesteyting119 3902,713 9542,017 1100,2
Uoppgitt1 21714,7621-14,677717,9

Tabell 6 
Antall avganger og tilganger, etter sektor

Antall avganger og tilganger, etter sektor
Antall arbeidsforholdAvgang av arbeidsforhold, virksomheter i altTilgang av arbeidsforhold, virksomheter i alt
2. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 20192. kvartal 20192. kvartal 2018 - 2. kvartal 2019
Absolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endringAbsolutte tallProsentvis endring
Sum alle sektorer2 910 0272,0250 525-1,7308 7320,0
Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt1 928 1462,5197 7840,0244 3943,1
Kommuneforvaltningen656 4361,142 209-2,849 488-11,2
Statsforvaltningen325 4451,310 532-22,214 850-7,9

Om statistikken

Statistikken omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Formålet med statistikken er å vise endringer i antall arbeidsforhold, antall lønnstakere og lønnsnivå for hvert kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken over antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen for den midterste måneden i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Jobbrelaterte kjennemerker

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).

Arbeidsforhold: En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres til ett arbeidsforhold. Arbeidsforhold inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor og offentlig foretak: omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet, offentlig kontrollerte foretak som statens forretningsdrift (Statens Kartverk, sykehusapotekene, mv), statlige eide aksjeselskap mv (Statoil, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

Personrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Det sentrale folkeregister. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregister og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Det sentrale folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB. Se underavsnittet «Sammenheng med annen statistikk» under avsnittet «Bakgrunn» for mer informasjon om arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere.

Lønnsbegrepene

Lønnsbegrepene i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene

Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet.

Månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn

Tilganger og avganger av arbeidsforhold

Tilganger og avganger tar utgangspunkt i om antall arbeidsforhold i en virksomhet har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal. Hvis det har økt, sier vi at det har vært en tilgang av jobber, mens en nedgang omtales som avgang av jobber. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av virksomheter eller nedgang/vekst i eksisterende virksomheter mellom de to tidspunktene. Eksisterende virksomheter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at virksomheten ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte virksomheter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Når tallene fordeles på næring, vil noen tilganger og avganger oppstå som følge av at noen eksisterende virksomheter skifter næring mellom måletidspunktene. Da vil alle arbeidsforhold i disse virksomhetene komme som avgang fra næringen de forlater og tilgang i næringen de kommer til. Her vil man altså få tilganger og avganger selv om virksomheten hadde like mange arbeidsforhold på begge tidspunktene.  I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for tilganger og avganger som skyldes at eksisterende virksomheter skifter næring. Tilsvarende skjer når tall for tilganger og avganger fordeles etter sektor.

Standard klassifikasjoner

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunetall, fylkestall og landsdekkende tall

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert kvartal. Referanseperioden for antall arbeidsforhold og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).

Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og aldri seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall arbeidsforhold, lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av arbeidsforholds-, lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding, som oversendes elektronisk til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) via Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken ved publiseringen av 2. kvartal 2018.

Brukere og bruksområder

Offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene til SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

  1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
  2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over arbeidsforhold og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregister og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall arbeidsforhold.

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall arbeidsforhold, KNR og AKU i artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter er inngår i de to lønnsbegrepene.

Lønnsbegrepene har samme navn i de to statistikkene. Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene. Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall arbeidsforhold og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med september som er tellingsmåneden.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen Ny kvartalsvis lønnsstatistikk

Lovhjemmel

Statistikkloven § 3-2 (administrative registre)

 

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørendei Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (antall personer).

 

Datakilder og utvalg

Datakilder

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn. På nettsiden https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/ ligger det mer informasjon om A-ordningen.

I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

De ovennevnte registrene benyttes i tillegg til NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt samt for å kvalitetssikre dataene.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, bl.a.:

  • SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF). EFF er en forvaltningsenhet som er underlagt Skatteetaten og forvalter a-ordningen på vegne av de tre eieretatene: Skatteetaten, NAV og SSB.
  • SSB mottar månedsfiler over sivilarbeidere og vernepliktige fra Vernepliktsverket.
  • Variabler som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret og SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF).
  • Personrelaterte kjennemerker innhentes fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Editering

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF
  • SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: https://www.altinn.no/a-ordningen/.

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold.

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra et tilsvarende (sammenlignbart) arbeidsforhold. 

Beregninger

Da statistikken er basert utelukkende på registerdata, er beregningene av antall av typen å telle opp antall lønnstakere og arbeidsforhold innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Det er kun arbeidsforhold med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle arbeidsforhold har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

SSBs regler for konfidensialitet følges.

Undertrykking sørger for anonymisering av alle enheter. Primærundertrykking utføres først dersom antall enheter er lik 1 eller 2 og dermed regnes som konfidensielt. Deretter utføres sekundærundertrykking av ytterligere noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Denne statistikken er ikke sammenlignbar med den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller AKU da disse tar utgangspunkt i en annen populasjon. Statistikken vil heller ikke være helt sammenlignbar med sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet, selv om populasjonen i hovedsak er lik. Forskjellen skyldes at nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet. For mer informasjon se avsnittet «Bakgrunn», artikkelen «Sammenhengen mellom statistikkene om antall lønnstakere» og artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Tall for lønn er delvis sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken (se «Sammenheng med annen statistikk») i perioden den har vært basert på data fra A-ordningen (fra og med 2015).

Lønnsopplysningene i statistikken erstatter den tidligere lønnsindeksen som ble avsluttet i 1. kvartal 2018. De to statistikkene har ulik metode og basisperiode og er derfor ikke sammenlignbare.

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke arbeidsforhold som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall arbeidsforhold i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 1. kvartal 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall arbeidsforhold og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere/arbeidsforhold fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

  • Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall arbeidsforhold/lønnstakere som ikke er reell.
  • Feil fordeling av ansatte på virksomheter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Kontakt