Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Pensjonsreformen som ble innført i 2011 hadde som et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. Et av de viktige virkemidlene var at personer over 62 år skulle kunne kombinere arbeid og pensjon i større grad enn tidligere, uten at pensjonen ble redusert.

Også i årene før innføringen av pensjonsreformen var det en viss vekst i andelen av befolkningen fra 60 år og oppover som var i arbeid. Men etter innføring av ny pensjonsordning har 62- til 65-åringer hatt en markert sterkere vekst enn 60- og 61-åringene. Økningen for 62- og 63-åringene var klart størst de første årene etter pensjonsreformen og har siden flatet ut. Dette forplanter seg til en sterk vekst de siste par årene for 64-66-åringene. I rapporten brukes primært tall over arbeids¬takere basert på data fra administrative registre. Dette gir grunnlag for å følge utviklingen over tid også når vi deler de eldre opp i mindre grupper. Tallene viser at både kvinner og menn har hatt vekst i andelen av befolkningen som er arbeidstakere. Veksten en er sterkest for personer uten høyere utdanning i privat sektor.

I årets rapport ser vi også på i hvilken grad personer kombinerer det å stå i arbeid med samtidig å ta ut pensjon. Også før pensjonsreformen var det slik at noen arbeidstakere hadde slike muligheter, men dette ble kraftig utvidet ved innføringen av reformen. Fra og med 2011 ble det for personer fra 62 år også mulig og ta ut alderspensjon fra folketrygden i kombinasjon med arbeid. Det ble også gjort endringer i AFP-ordningen for privat sektor for å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. Tallene viser da også at andelen arbeidstakere som kombinerer arbeid og AFP/alderspensjon har hatt en sterk vekst etter 2010. I 2. kvartal 2010 var andelen 9 prosent for arbeidstakere i alderen 62-66 år, mens den i 2. kvartal 2014 var 43 prosent. I privat sektor var andelen som kombinerte arbeid og pensjon 53 prosent, mens den var 34 prosent i staten og 27 prosent i kommunal sektor. Det viser seg at menn kombinerer arbeid og pensjon i mye større grad enn kvinner. Noe av dette skyldes nok at kvinner har opparbeidet seg mindre rettigheter til pensjon, samt at relativt færre kvinner enn menn arbeider i privat sektor der veksten har vært sterkest.

Økte muligheter til å ta ut alderspensjon og AFP har trolig en av årsakene til at andelen på uførepensjon har gått noe ned for personer 62-66 år. Av de som mottar uførepensjon er det videre slik at for eksempel andelen 62-åringer som kombinerer dette med arbeid har gått ned fra 5,5 prosent i 2010 til 4,5 prosent i 2014. Det tyder på at de som blir værende igjen på uførepensjon er de med dårligst helse i forhold til å ta arbeid.

Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid pr uke pr arbeidstaker for 62-66-åringene har hatt en marginal økning i perioden 2010 til 2014. Arbeidstakere i alderen 67-70 år har hatt en tydelig økning i antall timer per uke i samme perioden.