Ulike tall om lønnstakere

Antall lønnstakere dekkes gjennom flere av SSBs statistikker. Forskjellig utgangspunkt og ulike målemetoder fører til at tallene på lønnstakere er noe forskjellige i de ulike statistikkene.

Det er tre statistikker som gir kvartalstall for antall lønnstakere (ansatte) samlet for hele landet:

• Statistikken Antall arbeidsforhold (ARBLONN)

• Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

• Nasjonalregnskapet (NR/KNR)

Antall arbeidsforhold er en kvartalsstatistikk som ble publisert første gang 4. januar 2018, med tall tilbake til 1. kvartal 2016. Statistikken gir tall for både antall arbeidsforhold (jobber) og antall lønnstakere (personer). Arbeidsforhold er tidligere ikke publisert i SSBs statistikker.

Denne artikkelen gir en kort beskrivelse av de tre tidligere nevnte statistikkene (ARBLONN, AKU og NR/KNR). I tillegg beskriver vi hvordan ulik populasjon samt ulike datakilder og beregningsmetoder gir forskjellige tall for antall lønnstakere i disse statistikkene.

To ulike tilnærminger

Det er to ulike tilnærminger som man kan ta utgangspunkt i når man skal beskrive sysselsettingen eller antall lønnstakere i Norge:

1. befolkningens (de bosattes) deltakelse i arbeidsmarkedet

2. virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatt i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken (residens prinsippet).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Ved denne tilnærmingen inkluderes dermed også utenlandske lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet (NR/KNR) og den nye statistikken Antall arbeidsforhold (territorial prinsippet).

Statistikken Antall arbeidsforhold (ARBLONN)

Statistikken Antall arbeidsforhold gir informasjon om arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (personer). I tillegg til å belyse endringer i antall arbeidsforhold og lønnstakere, gir statistikken også tabeller over utviklingen på et mer detaljert regionalt nivå enn i arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR).

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen.

Denne statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge, og inkluderer alle lønnstakere som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om man er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) i Norge.

Sistnevnte gruppe omfatter personer som ikke er registrert som bosatte i Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at man forventes å oppholde seg i landet i mindre enn seks måneder). Dette er bl.a. personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere periode av gangen. Det betyr at selv om man er på korttidsopphold, kan man arbeide i Norge i flere år. Lønnstakere på korttidsopphold er en svært heterogen gruppe.

Sysselsetting består i stor grad av lønnstakere (ansatte) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som rapporteres via a-ordningen. Det finnes heller ingen annen løpende (kvartalsvis) registerinformasjon som direkte gir tall for selvstendig næringsdrivende. Imidlertid benytter nasjonalregnskapet indirekte informasjon om selvstendige fra den kvartalsvise statistikken over antall enkeltmannsforetak. Denne informasjonen er det ikke tatt hensyn til i den nye statistikken som derfor kun omfatter antall arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (antall personer) fra a-ordningen.

Statistikken over antall arbeidsforhold omfatter arbeidsforhold og lønnstakere per kvartal. Referanseperioden er den tredje uken i midtmåneden i kvartalet (uken som inkluderer den 16.), det vil si februar, mai, august og november.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

AKU er en intervjuundersøkelse som gjennomføres kontinuerlig og omfatter et utvalg på 24 000 personer fordelt på alle ukene i kvartalet. AKU gir både månedlig (løpende tremånederssnitt) samt kvartalsvis informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse, er det utvalgsusikkerhet knyttet til tallene. Statistikkene er basert på personer i alderen 15-74 år som er registrert som bosatte i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. AKU omfatter også bosatte i Norge som jobber i utlandet. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) blir informasjon fra både hoved- og biarbeidsforhold samlet inn og beregnet hver for seg og samlet.

Nasjonalregnskapet (NR/KNR)

Nasjonalregnskapet dekker all sysselsetting i innenlandske virksomheter, det vil si virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder, uavhengig av den sysselsattes alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter, inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske virksomhet på oppdrag som varer under 12 måneder, omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse virksomhetene utfører i Norge, regnes i nasjonalregnskapet som import.

Måleperiodene i nasjonalregnskapet er identisk med periodene det publiseres etter. Det betyr at sysselsatte personer i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) er gjennomsnittet for kvartalet, mens sysselsatte personer i det årlige nasjonalregnskapet (NR) er gjennomsnittet for året.

Også nasjonalregnskapet skiller mellom antall arbeidsforhold og antall sysselsatte. Personer som har mer enn én jobb, vil kun telle som én sysselsatt person.

Nivået for antall sysselsatte personer i nasjonalregnskapet gjenspeiler i stor grad nivået som ble beregnet ved den siste hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014. Nivåene for 2012 ble ved revisjonen beregnet med utgangspunkt i bredere informasjonsgrunnlag enn AKU. Sentralt i beregningen var også statistikk over antall lønnstakere på korttidsopphold, strukturstatistikk med lønnssummer i næringene, satser for ulike lønnskomponenter fra lønnsstatistikken til SSB og statistikk over strukturer i sysselsettingen fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. For årgangene fra 2013 til 2015 er de samme kildene blitt benyttet, mens nasjonalregnskapstall for lønnstakere og lønnssummer fra og med 2016 er beregnet ved å framskrive nivået fra siste endelige nasjonalregnskap, 2015, med utviklingen i tilsvarende størrelser fra a-ordningen.

Hvorfor er det forskjell mellom statistikkene?

I dette kapittelet ser vi nærmere på hvorfor det er avvik i nivåtallene mellom statistikken og hvorfor utviklingen av og til kan være noe forskjellig.

Som nevnt har både KNR og AKU tall for sysselsatte, som omfatter både lønnstakere og selvstendige. I statistikken over antall arbeidsforhold (ARBLONN) har vi kun informasjon om lønnstakere. I den videre sammenlikningen ser vi derfor kun på lønnstakere.

Figur 2 viser tilnærmet samme utvikling over tid mellom statistikkene, men når man sammenligner antall lønnstakere er det avvik i nivåtallene.

Avvik mellom ARBLONN og AKU

Det er flere årsaker til at det er avvik mellom den kvartalsvise statistikken over antall arbeidsforhold (ARBLONN) og AKU:

• Den kvartalsvise statistikken Antall arbeidsforhold omfatter både lønnstakere registrert som bosatte og lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte). AKU omfatter kun lønnstakere registrert som bosatte.

• AKU avgrenses til personer mellom 15 og 74 år, mens det er ingen aldersgrense i ARBLONN. Aldersavgrensningen i AKU gir om lag 5 000–10 000 færre personer.

• For personer med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. En del personer som klassifiseres som lønnstakere i ARBLONN, blir klassifisert som selvstendig næringsdrivende i AKU. Fra 1. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017 er det hvert kvartal mellom 35 000-39 000 personer som har selvstendigforholdet som hovedarbeidsforhold i AKU og et lønnstakerforhold som biarbeidsforhold. Det tilsvarer om lag 20 prosent av de som klassifiseres som selvstendige i AKU. ARBLONN omfatter alle lønnstakere rapportert i a-ordningen, uansett om personen også har et annet arbeidsforhold som selvstendig næringsdrivende eller ikke. Basert på hva personene svarer i utvalgsundersøkelsen blir altså noen av disse klassifisert som selvstendig næringsdrivende i AKU (dvs. selvstendigforholdet blir valgt til hovedarbeidsforholdet).

• I tillegg til ordinære og maritime arbeidsforhold tar ARBLONN kun med deler av gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn, mv.). Ettersom det kun er krav om å rapportere slike arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, kan det være vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke regnes som lønnstaker i ARBLONN, men kan være inkludert i AKU avhengig av om de hadde inntektsgivende arbeid i referanseuka.

• Det er fritak for rapportering av arbeidsforhold og lønn til a-ordningen der lønnsutbetalingene er små (under kr 1 000 i løpet av kalenderåret). Unntaket fra rapporteringsplikt er noe mer omfattende for ideelle virksomheter og for arbeid i andres private hjem (under kr 10 000/6 000 i løpet av kalenderåret). AKU skal i prinsippet fange opp disse arbeidsforholdene.

• Sysselsettingstallet (lønnstakertallet) i AKU er beregnet ut fra et gjennomsnitt av alle ukene i kvartalet, mens registertallene gjelder 3. uke i midterste måneden i kvartalet (uken som inkluderer den 16.).

• AKU inkluderer også personer som er bosatte i Norge og jobber i utlandet. Dette omfatter få personer og betyr svært lite.

Avvik mellom ARBLONN og KNR

Den kvartalsvise statistikken Antall arbeidsforhold og KNR tar begge utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge. Dermed inngår alle personer som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge og som normalt mottar lønn, uavhengig av alder og om man er registrert som bosatt i Norge eller ikke, i beregningsgrunnlaget for de to statistikkene.

Selv om begge statistikkene tar utgangspunkt i etterspørselssiden i økonomien, er det allikevel forskjeller i tallene. Sentralt for ulikheten i nivåtallene er at nivået i KNR bygger på et annet informasjonsgrunnlag og en annen metodebruk. A-ordningen eksisterte ikke i 2014 da nivåene i nasjonalregnskapet ble bestemt. Ved sammenstilling av KNR-tallene og tallene fra statistikken over antall arbeidsforhold vil vi peke på følgende momenter som er relevante for differansene:

• KNR omfatter også utenlandske sjøfolk utenfor EØS-området, mens statistikken over antall arbeidsforhold kun omfatter maritime lønnstakere fra EØS-området.

• KNR omfatter trolig flere frilansere/oppdragstakere. Som tidligere nevnt, tar statistikken over antall arbeidsforhold kun med deler av gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn, mv.). Ettersom det kun er krav om å rapportere slike arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, kan det være vanskelig å identifisere perioden disse personene faktisk har vært ansatt. Det vil si at en del personer i denne gruppen inngår i KNR, men regnes ikke som lønnstaker i ARBLONN.

• KNR beregner gjennomsnitt for kvartalet, mens statistikken Antall arbeidsforhold benytter uken som inkluderer den 16. i den midterste måneden i kvartalet, som referanseperiode.

• Ansatte i utenlandske virksomheter som i løpet av siste 12 måneder har flyttet med sin virksomhet fra utlandet til Norge for gjennomføring av oppdrag, skal ikke inngå blant sysselsatte i nasjonalregnskapet, men vil inngå i ARBLONN.

• Det er fritak for rapportering av arbeidsforhold og lønn til a-ordningen der lønnsutbetalingene er små (under kr 1 000 i løpet av kalenderåret). Unntaket fra rapporteringsplikt er noe mer omfattende for ideelle virksomheter og for arbeid i andres private hjem (under kr 10 000/6 000 i løpet av kalenderåret). KNR skal i prinsippet fange opp disse arbeidsforholdene.

• Personer som er underlagt NAVs programmer for varig tilrettelagt arbeid og mottar oppmuntringspenger knyttet til deltakelse i produksjonsvirksomheten under programmet, skal klassifiseres som lønnstakere i KNR, men de inngår ikke som lønnstakere i ARBLONN.

• En del personer som klassifiseres som lønnstakere i ARBLONN blir klassifisert som selvstendig næringsdrivende i KNR. ARBLONN omfatter alle lønnstakere rapportert i a-ordningen, uansett om personen også har et annet arbeidsforhold som selvstendig næringsdrivende eller ikke. Dersom en person har flere arbeidsforhold og et av disse er et selvstendig forhold, velges det selvstendige forholdet som hovedarbeidsforholdet i KNR når inntekten (driftsresultatet) fra næringsvirksomheten er størst. I dette tilfellet inngår personene som lønnstaker i arblonn, mens de altså ikke inkluderes i lønnstakertallet fra KNR.

Forskjeller i utviklingen mellom statistikkene

Det er flere årsaker til at AKU kan vise en annen utvikling enn kvartalsstatistikken over antall arbeidsforhold og nasjonalregnskapet. Figur 3 viser utviklingen for 1.–3. kvartal 2017 sammenlignet med de respektive kvartalene året før. Merk at tidsserien er kort og endringene derfor må tolkes med forsiktighet.

AKU er en utvalgsundersøkelse, og dermed er det utvalgsusikkerhet knyttet til endringstallene (+/- 18 000 personer på landsnivå). I tillegg inngår som nevnt lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte) i KNR og statistikken over antall arbeidsforhold. Dette er personer med en svakere tilknytning til det norske arbeidsmarkedet. I høykonjunktur kan det være en sterk økning i denne gruppen, mens det kan være en sterk nedgang i lavkonjunktur. Dette vil kunne slå ut i en noe forskjellig utvikling når man sammenligner med AKU, som kun omfatter personer registrert som bosatte i Norge.

Når det gjelder KNR, utnyttes data fra a-ordningen på en litt annen måte enn i statistikken Antall arbeidsforhold. I KNR fremskrives antall lønnstakere fra det siste året det foreligger endelige nasjonalregnskapstall for med utviklingen i antall hovedarbeidsforhold blant ordinære og maritime jobber. Arbeidsforhold klassifisert som oppdragstaker/frilanser, mv. i a-ordningen er ikke inkludert i framskrivningsgrunnlaget, men inngår i ARBLONN.

Utvalgsusikkerheten i AKU, klassifisering av sysselsatte i kategoriene lønnstakere/selvstendige i AKU, og utviklingen i lønnstakere på korttidsopphold fører altså til ulik utvikling mellom AKU og de to andre statistikkene.

Den viktigste forklaringen på forskjellen i nivåtallene mellom statistikken over antall arbeidsforhold og AKU er altså at AKU ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold. I figur 4 nedenfor har vi derfor tatt bort lønnstakere på korttidsopphold fra kvartalsstatistikken over Antall arbeidsforhold. Dermed består begge disse statikkene av kun bosatte lønnstakere. Siden vi ikke har mulighet til å justere KNR-tallene for lønnstakere på korttidsopphold, omfatter lønnstakertallene fra KNR både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere.

Vi ser av figur 4 at nivåforskjellene i antall lønnstakere mellom kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og AKU nå er mindre enn i figur 2. Figur 5 viser imidlertid at det fremdeles er noe ulik utvikling mellom AKU og statistikken over antall arbeidsforhold. Dette antyder at det i perioden som vi ser på, ikke har vært en annen utvikling i lønnstakere på korttidsopphold som kan forklare forskjellene man observerer i utviklingen.