Sammensetningseffekter mellom næringer og veksten i gjennomsnittlig årslønn

Notatet beskriver dermed i detalj det analytiske rammeverket bak Boks 2.5 i ØA 1/2017.

Sammensetningseffekter bidro til at årslønnsveksten ble så lav som 1,7 prosent i 2016, mens rammen i lønnsoppgjøret slik det ble anslått av NHO i samråd med LO var 2,4. prosent.

Årslønn er i nasjonalregnskapet definert som den lønn en lønnstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret gitt at vedkommende jobber full tid, ikke har fravær og ikke har betalt overtid. Gjennomsnittlig årslønn er en veid sum (antall årsverk/totalt antall årsverk) av årslønn i hver enkelt næring.

Gjennomsnittlig årslønn vil øke over tid som følge av kollektive eller individuelle lønnsoppgjør, men veksten i gjennomsnittlig årslønn påvirkes også av at personer skifter jobb i og mellom næringer, at nye begynner i arbeidslivet, mens andre slutter. Endringer i omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken f.eks. etter alder, endret omfang av arbeidsinnvandring og endringer i andelen menn/kvinner, er alle endringer som normalt påvirker lønnsnivået i næringen og dermed veksten i gjennomsnittlig lønn. Når det er små sysselsettings¬endringer i og mellom næringer vil lønnsoppgjørene normalt dominere utviklingen i årslønn, selv om enkelte næringer har konjunkturelt påvirkede bonuser og ikke alle jobber i områder med tariffavtaler.

I 2016 ble veksten i gjennomsnittlig årslønn på den ene siden trukket ned av færre sysselsatte i virksomheter relatert til petroleumsnæringen, siden disse lønningene normalt er høyere enn gjennomsnittet. Årsverkene i petroleumsnæringen ble redusert med 12 prosent i 2016. Gjennomsnittlig årslønn trekkes også ned av at det er en økning i antall årsverk i næringer der lønnsnivået er lavere enn gjennom¬snittet, som for eksempel i helse- og omsorgstjenester samt i overnatting- og serveringsvirksomheten.