Økt sysselsetting blant eldre i årene etter pensjonsreformen

På grunn av endringene i datagrunnlaget i 2015 (se boks «Endringer i datagrunnlaget i 2015» for detaljer) har vi sett på utviklingen i antall sysselsatte delt opp i to perioder: 2010–2014 og 2015–2017.

De første fire årene etter pensjonsreformen

Figur 1 viser utviklingen i sysselsettingsandelen i årene 2010–2014 for tre femårige aldersgrupper mellom 57 og 71 år. Aldersavgrensning mellom 62 og 66 år er valgt siden 62 år er laveste pensjonsalder for avtalefestet pensjon (AFP), mens 67 år har vært den vanlige alderen for å begynne å ta ut alderspensjon fra folketrygden.

I årene etter pensjonsreformen var det økning i antall sysselsatte i alle aldersgruppene. Imidlertid hadde denne økningen ulike årsaker i de ulike gruppene. Blant 57–61-åringer var den faktiske utviklingen nesten den samme som om sysselsettingsandelen fra 2010 var lagt til grunn. Det samme gjelder aldersgruppen 67–71 år.

Det har med andre ord blitt flere personer i disse to gruppene, mens det bare var liten økning i sysselsettingsandelene i denne perioden. Veksten i sysselsettingsandelen for disse to gruppene henger sammen med veksten i utdanningsnivået samt at yngre alderskohorter av kvinner har en noe høyere deltakelse i arbeidsmarkedet. I aldersgruppen 57–61 år økte antall sysselsatte med om lag 14 tusen i perioden 2010–2014, av disse bidro økningen i den gjennomsnittlige sysselsettingsandelen med nesten 3 tusen sysselsatte. Også i aldersgruppen 67–71 år var bidraget fra økt sysselsettingsprosent beskjedent.

Antall sysselsatte i alderen 62–66 år økte med nesten 13 000 fra 2010 til 2014. Til forskjell fra veksten i de andre aldersgruppene skjedde denne økningen utelukkende på grunn av økningen i sysselsettingsandelen, slik figur 1 viser. Andelen i arbeid i denne aldersgruppen økte fra 49 til 54 prosent i perioden 2010–2014, som det fremgår av figur 2. Hadde sysselsettingsandelen vært uendret siden 2010, ville man fått nedgang på om lag 2 000 ansatte blant 62–66-åringer.

Tallene i figurene 1 og 2 viser at pensjonsreformen hadde størst effekt på sysselsetting blant 62–66 åringer i perioden 2011–2014. Dette er ikke overraskende siden pensjonsreformen gjorde det mulig for personer fra 62 år å kombinere arbeid og pensjon i større grad enn tidligere.

Fra og med 2011 ble det mulig for 62–66-åringer å ta ut alderspensjon fra folketrygden i kombinasjon med arbeid uten at pensjonen avkortes. Men det var særlig endringer i AFP-ordningene i privat sektor som stimulerte eldre til å stå lenger i arbeid.

Hvis man fordeler 62–66-åringer i ettårige aldersgrupper, er det tydelig at pensjonsreformen hadde størst effekt på de som fylte 62 år da reformen trådte i kraft. For dette årskullet økte sysselsettingsandelen med 3 prosentpoeng¹ i 2011 og lå på dette høyere nivået også i de påfølgende årene.

Til sammenlikning økte andelen sysselsatte 63-åringer i 2011 med litt over 1 prosentpoeng¹, og effekten var enda mindre blant 64–66-åringer. Mange av disse hadde allerede sluttet å arbeide i 2011, og det var da mindre aktuelt å gå tilbake til jobb.

¹ Ordet er endret fra prosent til prosentpoeng.

Utviklingen fra og med 2015

Figur 3 viser utviklingen i sysselsettingsandelene blant eldre siden 2015. Vi ser at det er en liten økning i sysselsettingen blant 67- og 68-åringer.

Det er årskullet som var 62 år i 2011, som ligger bak dette. Når disse i årene framover vil pensjonere seg fra arbeidsmarkedet, vil effekten av pensjonsreformen i 2011være utløpt blant de eldre. Men andelen sysselsatte vil bli liggende på et høyere nivå enn før 2011.

Nye revisjoner av pensjonsordningene samt endringer i lov- og avtalebestemte aldersgrenser for rettigheten til å stå i jobb, vil imidlertid kunne påvirke deltakelsen i arbeidsmarkedet for de eldre framover.