Ny månedlig statistikk om jobber

Dette viser tall fra en ny eksperimentell månedsstatistikk fra SSB. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall lønnstakere, antall jobber (arbeidsforhold) og kontantlønn. Mer informasjon om statistikken helt nederst i artikkelen.

Tallene i denne artikkelen er foreløpige og basert på månedstall fra a-ordningen. I de foreløpige tallene er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen til a-ordningen, men som vil inngå i endelige tall. Dette er nærmere forklart i boks helt nederst i artikkelen. Foreløpige tall vil derfor være mer usikre enn endelige tall, og endringstall og nivåtall i denne eksperimentelle statistikken vil være forskjellige fra endringstall og nivåtall vi får i endelige tall. Inntil videre er kilden for endelige tall fra a-ordningen kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Antall jobber økte med nesten 26 000

De foreløpige tallene viser at det var nesten 26 000 flere jobber i mars 2020 enn i mars 2019. Dette svarer til en økning på 0,9 prosent og er en svakere 12 måneders vekst enn vi har hatt de andre månedene siste år, men bare 0,1 prosentpoeng lavere enn for januar. Det er her viktig å understreke at de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset ble gjennomført fra 13. mars, slik at halve mars er upåvirket av disse tiltakene. Figur 1 viser utviklingen i antallet jobber siden januar 2018 basert på foreløpige tall.

I tillegg til at halve mars er upåvirket av koronakrisen spiller det også inn at mange har jobbet i mars og blir regnet som sysselsatt (her: lønnstaker i tråd med sysselsettingsdefinisjonen) selv om man senere i måneden kan ha blitt permittert eller arbeidsledig. I tillegg skal midlertidig fraværende regnes som sysselsatte i henhold til internasjonale definisjoner. Det innebærer blant annet at personer som er helt permitterte (omtales lenger ned i artikkelen) i inntil tre måneder og personer som er sykemeldte blir regnet som sysselsatte. Det siste gjelder også der NAV har overtatt utbetalingen av sykepenger.

Svak økning i antall lønnstakere

I tillegg til jobber (arbeidsforhold) gir denne nye statistikken også tall for antall personer som er lønnstakere. Forskjellen mellom tallene for lønnstakere og jobber er at det siste også inkluderer alle biarbeidsforhold. Antallet lønnstakere økte fra om lag 2 580 000 i mars 2019 til litt over 2 597 000 i mars 2020, altså en økning på omtrent 17 000 og 0,7 prosent. Som for antall jobber utgjør dette også en svakere vekst enn vi har hatt de andre månedene siste år. Blant personer i alderen 40-54 år gikk antallet lønnstakere ned med 0,1 prosent i mars 2020 sammenlignet med mars året før, blant dem under 25 år økte antallet med 0,2 prosent.

Sektorfordelte tall viser små endringer i antall jobber og lønnstakere i kommuneforvaltningen når vi sammenligner mars 2020 med mars 2019. I statsforvaltningen var det derimot en klar økning i både antall jobber og lønnstakere i denne perioden, på henholdsvis 1,9 og 1,7 prosent. I privat sektor og offentlig eide foretak var jobbveksten på 1 prosent og økningen i antall lønnstakere på 0,7 prosent.

Nedgang i forretningsmessig tjenesteyting

I forretningsmessig tjenesteyting gikk antall jobber ned med 1,9 prosent fra mars 2019 til mars i år. Denne næringen inkluderer blant annet utleie av arbeidskraft. Det var også nedgang i varehandelen på 0,5 prosent i samme periode.

I bergverksdrift og utvinning økte antallet jobber med 8,1 prosent fra mars 2019 til mars 2020. Deretter fulgte informasjon og kommunikasjon med en jobbvekst på 4,8 prosent. Som tidligere nevnt er halve mars «normal» siden de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset ble gjennomført fra 13. mars.

Dempet vekst i kontantlønnen

Figur 2 viser at veksten i kontantlønn fra mars 2019 til mars 2020 er mer dempet sammenliknet med veksten i månedene før. Endringer i kontantlønn vil påvirkes av hvilke grupper som får redusert utbetaling og i hvilken grad etterbetalinger av overtid og andre lønninger fra tidligere måneder er blitt utbetalt. De siste årene har vært preget av stigende lønnvekst, etter nedturen som fulgte av oljeprisfallet i 2014.

Ser vi nærmere på sektorene er utbetalingen mer dempet i privat sektor med en vekst i kontantlønn fra mars 2019 til mars 2020 med 2 prosent mot 4,1 prosent og 3,3 prosent i kommunal og statlig forvaltning. De to siste nevnte sektorene vil også påvirkes mindre av permitteringer, konkurser og oppsigelser enn privat sektor.

Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, alle tillegg både faste og uregelmessige, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Til denne eksperimentelle statistikken har vi valgt å trekke frem en måling av lønn som gir et mer direkte bilde av endringen i arbeidsmengde i løpet av måneden og følgelig størrelsen på utbetalte ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstakere. Kontantlønn i denne statistikken er nesten identisk med det som presenteres i lønnssummene, der den viktigste forskjellen er at vi i denne statistikken ser på en avgrenset del av måneden og i tillegg fordeler den utbetalte kontantlønna på alle jobbene. I motsetning til å måle hvor mye man får per time eller per heltidsekvivalent, slik vi gjør i lønnsstatistikken ellers, måler vi her hvor mye man faktisk får utbetalt.

Hvor mye vi får utbetalt for en avtalt tidsenhet endres som oftest lite eller ingenting, har vi 100 kroner timen er det som oftest fortsatt 100 kroner timen måneden etter, unntatt ved en lønnsøkning. Dersom jobben reduseres helt eller delvis grunnet for eksempel permittering vil utbetalt lønn reduseres tilsvarende, men fortsatt 100 kroner timen. Det er altså en forskjell på lønnsnivå og utbetalt lønn. Reduksjon av arbeidstid og tilhørende lønn påvirkes også av hvor lenge arbeidsgiver er pliktig å betale lønn fra permitteringens start og når i måneden permitteringen startet. Nå som den pliktige perioden for utbetaling av lønn fra arbeidsgiver er redusert og mange permitteres vil samlet utbetaling fra arbeidsgiver reduseres.

Virkningen på sammensetningen av arbeidsmarkedet, omfanget av permittering vil ikke fullt ut kunne sees i denne statistikken fordi mars i år bare delvis er påvirket.

Svært mange innrapporterte permitteringer i mars

Foreløpige tall viser at det via a-ordningen er rapportert inn om lag 207 200 permitteringer med startdato i mars for jobber som er omfattet av denne statistikken, se boks med forklaring nedenfor. I all hovedsak ble disse rapportert inn med startdato fra midten av måneden og utover. For tall over permitteringer som også inkluderer de som ikke er rapportert inn gjennom a-meldingen samt de som er kommet inn i andre måneder enn mars, viser vi til NAV sin ukentlige statistikk over søknader om dagpenger.

I SSB sine registerbaserte sysselsettingsstatistikker, der a-ordningen er datagrunnlaget, blir permitteringer under tre måneder uten lønn regnet som sysselsetting. Hvis permitteringen går over tre sammenhengende måneder blir personen regnet som ikke sysselsatt. Dette er i tråd med hvordan sysselsetting er definert internasjonalt og med definisjonene i Arbeidskraftundersøkelsen.

Koronakrisen har medført sterk økning i antallet midlertidig fraværende sysselsatte, særlig permitterte. For å måle effekten av koronakrisen kan det derfor være hensiktsmessig å se på sysselsatte i arbeid (altså eksklusive midlertidig fraværende), samt faktisk utført arbeid. Dette er informasjon som ikke er tilgjengelig i data fra a-ordningen, men ifølge Arbeidskraftundersøkelsen var det i mars en kraftig nedgang i sysselsatte i arbeid og i utførte ukesverk.

Tabeller: Lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel) 

Videre publisering

SSB vil framover publisere månedlig statistikk basert på data fra a-ordningen om lag 4 uker etter måleperioden. Publiseringene vil bli forhåndsvarslet i SSB sin kalender over planlagte publiseringer. Inntil videre blir denne eksperimentelle statistikken publisert som artikkel med figurer og vedleggstabeller.