Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere

Andelen sysselsatte blant innvandrere økte med 0,6 prosentpoeng fra 4. kvartal 2018 til 4. kvartal 2019. I befolkningen ellers var økningen marginal, på 0,1 prosentpoeng. I absolutte tall var det en økning på omtrent 16 600 sysselsatte innvandrere. Disse stod for over 77 prosent av den totale veksten i antall sysselsatte siste år (på til sammen 21 415).

Innvandrere fra Afrika og Asia hadde størst økning i andel sysselsatte, henholdsvis 2,6 og 1,4 prosentpoeng, mens innvandrere fra Norden og EØS-landene hadde en svak nedgang.

Store variasjoner i sysselsettingsnivå

Det er store variasjoner i sysselsettingsnivået innvandrergruppene imellom. Blant innvandrere fra Norden og EØS-landene, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingen høyest og ligger på henholdsvis 79,5 og ca. 75 prosent. Innvandrere fra Øst-Europa utenom EU, Latin-Amerika samt Nord-Amerika og Oseania befinner seg omtrent på innvandrersnittet eller like over. De øvrige to gruppene ligger et godt stykke under til tross for en viss økning i sysselsettingen: Asia (59,4 prosent) og Afrika (54 prosent). Disse nivåforskjellene har vært relativt stabile over lang tid.

Større kjønnsforskjeller blant innvandrere

Blant innvandrere har menn en sysselsettingsandel på 71 prosent, mens kvinnene har 63 prosent, dvs. en forskjell på 8 prosentpoeng. I befolkningen utenom innvandrergruppen er tilsvarende tall henholdsvis 80,4 og 76,7 prosent, m.a.o. en differanse på 3,7 prosentpoeng. De afrikanske innvandrerne har størst kjønnsforskjell. Her har menn en sysselsetting på 60,1 prosent og kvinner 46,8 prosent, noe som utgjør en forskjell på 13,3 prosentpoeng.

Lengre botid gir økt sysselsetting, men i ulik grad

Blant de med bakgrunn fra EØS-landene spiller botid mindre rolle, i og med at mange kommer som arbeidsinnvandrere. For de med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. er sysselsettingsnivået desidert lavest blant dem med botid på under 4 år, bl.a. fordi mange av de som er flyktninger (inkl. familiegjenforente) deltar i introduksjonsprogrammet og er dermed utenfor arbeidsmarkedet de første årene i Norge.

I gruppen med 4-6 års botid ser vi et markant høyere nivå både hos menn og kvinner. Dette er etableringsfasen på arbeidsmarkedet for mange med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. Blant dem med botid på 7-9 år er nivået enda høyere og mennene her ligger tett opptil gruppen fra EØS-landene.

Det er store kjønnsforskjeller i gruppene med botid på under 10 år blant dem fra Asia, Afrika etc. Disse forskjellene utjevner seg imidlertid blant dem med botid utover 10 år. Dette skyldes både økte andeler sysselsatte hos kvinnene og en synkende sysselsetting blant menn i disse botidsgruppene. Ellers ser vi en lavere andel sysselsatte i gruppen med botid på 20 år og mer hos alle innvandrere, noe som skyldes en høyere gjennomsnittsalder i denne gruppen.

Færre i heltid blant dem fra Asia, Afrika etc.

Blant dem som er lønnstakere (20-66 år) har innvandrere fra EØS etc. en noe større andel i heltidsstillinger enn befolkningen utenom innvandrere, 79,4 mot 76,6 prosent. Innvandrere fra Asia, Afrika etc. ligger derimot et stykke under med en heltidsandel på vel 66 prosent, noe som bl.a. må ses i sammenheng med at denne innvandrergruppen er overrepresentert i yrker der deltidsarbeid er mye utbredt, især i salgs- og serviceyrker. Menn har markant større andeler i heltid enn kvinner i alle tre befolkningsgrupper, og disse kjønnsforskjellene er omtrent de samme uansett innvandrerbakgrunn, dvs. om lag 20 prosentpoeng.

Justering av metode for arbeidstid

Etter fjorårets publisering har metoden som imputerer arbeidstid blitt forbedret, og alle tabeller med arbeidstid har blitt oppdatert med nye tall. Justeringen har medført at heltidsandelen i 4. kvartal 2018 for innvandrere 20-66 år økte fra 65,5 til 71,9 prosent (når både hoved- og biarbeidsforhold regnes med). For befolkningen utenom innvandrergruppen gikk heltidsandelen opp fra 73,3 til 75,8 prosent med den nye metoden. En viktig årsak til at heltidsandelen økte mer blant innvandrere, er at den nye metoden gir større utslag i næringer som overnattings- og serveringsvirksomhet samt forretningsmessig tjenesteyting. Dette er næringsgrupper der innvandrere er overrepresentert. Beskrivelse av metoden finnes i denne artikkelen.