Nedgang i arbeidsstyrken

Publisert:

I 3. kvartal 2020 var 70,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeidsstyrken, ned 0,4 prosentpoeng fra samme kvartal året før. Nedgangen i arbeidsstyrken var sterkest blant menn.

Dette viser kvartalstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Kvartalsstatistikken dekker flere temaer og belyser hvordan svingninger på arbeidsmarkedet gir utslag i mer vedvarende endringer. For informasjon om mer kortvarige svingninger, se månedstallene fra AKU.

Målt i antall personer var nedgangen i arbeidsstyrken fra 3. kvartal 2019 til 2020 svært liten. Men siden vi har hatt befolkningsvekst i perioden gir dette seg utslag i en nedgang i prosentandelen personer i arbeidsstyrken. I løpet av samme periode var det svært store endringer i de to gruppene arbeidsstyrken består av, sysselsatte og arbeidsledige. Som vist i figur 1 gikk antallet sysselsatte ned og antallet arbeidsledige opp fra 3. kvartal 2019 til samme kvartal i 2020. Disse store endringene henger sammen med koronakrisen.

Figur 1. Endring i antall personer (15-74 år) fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020, etter arbeidsmarkedsstatus. Tall i 1 000

Endring
Personer i alt 17
Arbeidsstyrken i alt -5
Sysselsatte -49
Arbeidsledige 44
Personer utenfor arbeidsstyrken 23

Strømningstall fra AKU viser at svært mye av disse endringene har skjedd i løpet av 2. og 3. kvartal i 2020. Det var i hvert av disse to kvartalene en kraftig økning i antallet personer som gikk fra å være sysselsatt det foregående kvartalet til å bli arbeidsledig det neste. Fra 2. kvartal til 3. kvartal gikk 50 000 personer fra å være klassifisert som sysselsatte til å bli klassifisert som arbeidsledige. Samtidig viser strømningstallene for samme periode at 42 000 personer gikk fra å være arbeidsledige til sysselsatte. Dette svarte til om lag en tredjedel av dem som var arbeidsledige i 2. kvartal.

Sterkest ledighetsøkning blant menn

Antallet arbeidsledige personer økte fra 109 000 i 3. kvartal 2019 til 153 000 i samme kvartal 2020. Dette svarer til en arbeidsledighetsprosent på 5,4, som er relativt høyt i norsk sammenheng. Det var menn som hadde sterkest økning i arbeidsledigheten fra 3. kvartal 2019 til samme kvartal året etter, fra 3,9 til 5,6 prosent. Ledigheten blant kvinner gikk i samme periode opp fra 3,7 til 5,1 prosent.

Ikke overraskende sett i lys av koronakrisen har økningen i ledigheten nesten utelukkende kommet blant de korttidsledige. Korttidsledige er definert som at ledigheten har vart i under et halvt år. 71 prosent av de arbeidsledige i 3. kvartal 2020 hadde vært ledige i under et halvt år.

Etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars ble mange permittert. Permitterte klassifiseres og måles noe forskjellig i de ulike statistikkene. I AKU blir permitterte regnet som sysselsatte de første tre månedene av permitteringen. Siden mange ble permittert rett etter innføringen av smittevernstiltakene i mars ble de som fortsatt ikke var tilbake i jobb i 2. kvartal da klassifisert som sysselsatte og midlertidig fraværende. De som fortsatt ikke var tilbake i jobb i 3. kvartal blir derimot klassifisert som arbeidsledige.

Færre sysselsatte

I 3. kvartal 2020 var 2 706 000 personer i alderen 15-74 år sysselsatte, som tilsvarer 67,1 prosent av befolkningen i den aldersgruppen. Dette er 1,5 prosentpoeng lavere enn i samme kvartal året før. Andelen sysselsatte som var midlertidig fraværende i 3. kvartal 2020 var 27,5 prosent, omtrent på samme nivå som i 3. kvartal året før. Det midlertidige fraværet i 3. kvartal er dominert av fravær på grunn av ferie. Se visualisering av hvor mange som er midlertidig fraværende her. 

Figur 2. Sysselsatte i alt, sysselsatte på jobb samt utførte timeverk (à 37,5 timer) blant personer 15-74 år. Tall i 1 000

Sysselsatte i alt Sysselsatte på jobb Utførte ukeverk (à 37.5 timer)
3. kvartal 2006 2376 1744 1664
3. kvartal 2007 2448 1789 1696
3. kvartal 2008 2522 1822 1735
3. kvartal 2009 2495 1780 1675
3. kvartal 2010 2507 1822 1702
3. kvartal 2011 2559 1864 1743
3. kvartal 2012 2593 1914 1797
3. kvartal 2013 2619 1881 1760
3. kvartal 2014 2633 1889 1766
3. kvartal 2015 2646 1918 1786
3. kvartal 2016 2651 1947 1812
3. kvartal 2017 2658 1937 1799
3. kvartal 2018 2713 1979 1850
3. kvartal 2019 2755 1981 1837
3. kvartal 2020 2706 1963 1800

Siden antallet sysselsatte gikk ned og andelen midlertidig fraværende holdt seg stabilt gikk også antallet sysselsatte til stede på jobb og antallet utførte ukeverk noe ned. Sysselsatte til stede på jobb er definert som sysselsatte eksklusive midlertidig fraværende. Utførte ukeverk omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid, og eksklusive fravær på grunn av ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikter og lignende.

Økt usikkerhet i sysselsettingstallene

Det er to hovedkilder som danner grunnlag for produksjon av statistikk over antall sysselsatte/lønnstakere:

1. data rapportert i a-ordningen, der virksomhetene rapporterer en rekke forhold knyttet til arbeidsforhold og lønn til det offentlige

2. den personbaserte intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Disse kildene er utgangspunkt for flere ulike statikker: blant annet AKU, den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn (basert på a-ordningen), Antall arbeidsforhold og lønn (basert på a-ordningen) og Nasjonalregnskapet (basert på begge kildene). Forskjellige tilnærminger (befolkningens deltakelse på arbeidsmarkedet vs. virksomhetenes bruk av arbeidskraft) og ulike målemetoder medfører at tallet på sysselsatte/lønnstakere blir noe forskjellig i statistikkene. Koronasituasjonen påvirker også tallene og vi ser at det er noe større sprik/forskjeller enn normalt mellom ovennevnte statistikker. Det er flere mulige årsaker til dette som er relevant å trekke frem.

Den første årsaken er at statistikkene har ulike referansetidspunkt. AKU dekker alle ukene i kvartalet, statistikken Antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i kvartalets midtmåned som referansetidspunkt mens den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn har 3. uke i den aktuelle måned som referansetidspunkt. Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU, Nasjonalregnskapet og den eksperimentelle månedsstatistikken enn i Antall arbeidsforhold og lønn. For mer informasjon om forskjellene på statistikkene se artikkelen Ulike tall om lønnstakere.

Den andre årsaken er at AKU og statistikker basert på a-ordningen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen, mens de blir regnet som lønnstakere i AKU de første 90 dagene uansett. For mer informasjon se artikkelen Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken.

En tredje årsak gjelder forskjellene i målemetode. Rapporteringen til a-ordningen har vært god i månedene med korona, men det har vært et noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. I tillegg kan enkelte ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik at de blir regnet som sysselsatte i AKU.

Disse forholdene er med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene fra og med 2. kvartal 2020. Usikkerheten i tallene er derfor større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Når det gjelder rapportering til a-ordningen er det lite som tyder på at frafall har påvirket tallene i særlig grad. Svært mye av nedgangen i jobber/lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen har kommet i eksisterende virksomheter og ikke som følge av at virksomheter som tidligere har vært med i datagrunnlaget ikke lenger rapporterer. Nedgangen i antallet jobber/lønnstakere henger i stor grad sammen med nedgang i tilgangen av jobber og virksomheter. Dette underbygges også av statistikken over ledige stillinger, som har vist et stort fall i 2. kvartal.

Ny forordning for AKU trer i kraft januar 2021

Før årsskiftet vedtok EU-parlamentet en ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk som også Norge har sluttet seg til. Den nye forordningen trer i kraft fra 2021. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. I innledningen til forordningen fremheves det at bedre og mer samordnet statistikk på dette området er grunnlaget for bærekraftig utvikling, jobbskaping, bekjempelse av fattigdom, og likebehandling.

De ulike statistikkene som inngår i den vedtatte rammeverksforordningen innebærer enkelte endringer i enkeltstatistikkene. De viktigste endringene i Arbeidskraftundersøkelsen er at aldersgruppen utvides fra 15 – 74 år i dag til 15 – 89 år fra 2021. Videre vil informasjon om lønn og om husholdningen komme til som ny informasjon. I den nye rammeverksforordningen ligger det nye krav til aktualitet. For Norge betyr det spesielt endringer i de månedlige ledighetstallene. Utviklingen av dette vil ta noe tid og vil ikke komme samtidig med de andre endringene.

Visualisering av midlertidig fraværende etter kvartal

I denne visualiseringen vises sysselsatte midlertidig fraværende, det vil si sysselsatte som ikke er på jobb men har vært fraværende hele undersøkelsesuken.

I utgangspunktet viser diagrammet tallene i prosent, begge kjønn, 3. kvartal og midlertidig fraværende i alt, men disse variablene kan endres i valgboksene til høyre.

Visualiseringen fungerer best på større skjermer, klikk her for fullversjon.

Visualiseringen ble oppdatert med tall for 3. kvartal 2020 torsdag 22. oktober.

Kontakt