SSB analyse 2018/05: Arbeid og pensjon

Lettere å kombinere arbeid og tidlig pensjon i privat sektor

Publisert:

Sysselsatte i pensjonsalderen kombinerer arbeid og pensjon på ulike måter. Andelen som tar ut pensjon tidlig, er større i privat enn i offentlig sektor, og større blant menn enn blant kvinner.

Pensjonering er ofte forbundet med at man slutter helt å jobbe og samtidig begynner å ta ut pensjon. Selv om dette stemmer for en del sysselsatte, er det i realiteten et mer nyansert bilde av overgangen mellom arbeid og pensjon. Etter pensjonsreformen i 2011, som skulle stimulere sysselsatte til å stå lenger i jobb, har flere fått muligheten til å kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan personer i aldersgruppen 62-66 år kombinerer arbeid og uttak av pensjon, samt hvordan dette valget varierer med alder, kjønn og sektor.

Hvem og hva studeres i artikkelen?

Artikkelen tar utgangspunkt i sysselsatte i aldersgruppen 61-65 år per 4. kvartal 2015 og ser på situasjonen deres ett år senere. Vi ser på om personene fortsatt er sysselsatt, om den avtalte arbeidstiden er redusert, og om man har tatt ut alderspensjon.

Aldersavgrensning mellom 62 og 66 år er valgt siden 62 år er laveste pensjonsalder for avtalefestet pensjon (AFP), mens 67 år har vært den vanlige alderen for å begynne å ta ut alderspensjon fra folketrygden.

Hvor er tallene hentet fra?

Tallene for registrert bosatte baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanning, trygd og andre typer av inntekter. I dette systemet finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

De viktigste datakildene i SFP er SSBs registerbasert sysselsettingsstatistikk og utdanningsstatistikk (igangværende utdanning), Det sentrale folkeregisteret (DSF) og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser.

Sysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken som er 3. uke i november, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken fastsettes ett som det viktigste. Bare personer som var bosatt i Norge i 2015, er med i analysen.

I analysedelen av denne artikkelen begrenser vi populasjonen til 4. kvartal 2015 til alderen 61-65 år. Videre kobles det på opplysninger om blant annet arbeidsforhold, stillingsprosent og uttak av pensjon året etter (4.kvartal 2016) ved hjelp av ulike registre.

Flesteparten fortsatte i samme stillingsprosent

Rundt 166 000 i aldersgruppen 61-65 var sysselsatt per 4. kvartal 2015. Året etter var 84 prosent av disse fortsatt i jobb, mens 16 prosent hadde sluttet å jobbe.

Blant dem som fortsatte å jobbe, hadde den absolutt største andelen – 91 prosent - uendret stillingsprosent i 2016, mens bare 5 prosent trappet ned i jobben. Denne fordelingen var omtrent lik uavhengig av alder, som vist i figur 1. De resterende 4 prosentene omfatter i hovedsak sysselsatte med økt stillingsprosent fra 2015 til 2016. De som øker stillingsprosenten, har vi ikke sett nærmere på videre i artikkelen. Årsaken til dette er at oppgangen vi ser for denne gruppen, trolig ikke skyldes en reell økning i stillingsprosent, men kommer av forbedringer i datagrunnlaget mellom 2015 og 2016.

Figur 1. Antall sysselsatte 61-65 år per 4.kvartal 2015, etter endring i stillingsprosent i 2016

Redusert stillingsprosent i 2016 Uendret stillingsprosent i 2016
61 år 1852 32671
62 år 1399 29433
63 år 1251 25822
64 år 1252 20286
65 år 1015 17670

Beregning av endring i stillingsprosent

Med formål å gjøre dataene om stillingsprosent mer egnet til analyse i denne artikkelen er datagrunnlaget i 2015 og 2016 gruppert på følgende måte:

-arbeidstakere med stillingsprosent på 80 og mer;

-arbeidstakere med stillingsprosent mellom 20 og 79;

-arbeidstakere med stillingsprosent under 20;

Videre antas det at arbeidstakere som befinner seg i samme gruppe i 2015 og 2016, har uendret stillingsprosent, mens arbeidstakere som skifter gruppe mellom 2015 og 2016, har fått høyere/lavere stillingsprosent. Som følge av denne antakelsen ser vi bort fra endringer i stillingsprosent innenfor hver av gruppene.

For oppdragstakere/frilansere og selvstendig næringsdrivende er informasjonen om stillingsprosent begrenset. Derfor antas det at sysselsatte som befinner seg i én av disse kategoriene både i 2015 og 2016, har uendret stillingsprosent.

Hvordan kombinerer de arbeid og pensjon?

Rundt 49 prosent av de sysselsatte i aldersgruppen 61-65 år i 2015 tok ut pensjon i 2016, mens 51 prosent ikke tok ut pensjon.

Det er klar sammenheng mellom endring i stillingsprosent og uttak av pensjon. Sysselsatte som fortsatte å jobbe med uendret stillingsprosent, tok ut pensjon i mindre grad enn de som trappet ned i jobben. 45 prosent av sysselsatte med samme stillingsprosent året etter kombinerte arbeid med pensjon, mens denne andelen lå på 63 prosent for dem som gikk ned i stilling.

I tillegg ønsket vi å se nærmere på om det var en stor andel sysselsatte i denne aldersgruppen som gikk av med pensjon og kombinerte dette med andre typer jobb, slik som for eksempel oppdrag eller styreverv. Det er ingenting i tallene som tyder på dette. Når vi ser på tilknytningen til virksomhet/foretak i 2015 og 2016, var det bare en liten andel av sysselsatte som byttet til et annet foretak. Blant sysselsatte med uendret stillingsprosent fortsatte 98 prosent innenfor samme foretak som i 2015. Denne andelen var noe mindre blant dem som trappet ned i stilling i 2016 og utgjorde 89 prosent.

Lettere å kombinere jobb og pensjon etter reform

Med pensjonsreformen i 2011 ble det introdusert en del endringer i AFP-ordninger i både offentlig og privat sektor. Reformen hadde som formål å stimulere sysselsatte til å stå lenger i arbeid, derfor fikk flere som følge av reformen muligheten til å kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. Etter reformen har man også fått forskjellige AFP-ordninger i offentlig og privat sektor.

I privat sektor kan man ta ut AFP fra fylte 62 år, og denne ytelsen er livsvarig. AFP kan også kombineres med alderspensjon og arbeid i ønsket stillingsprosent. Det er imidlertid ikke alle virksomheter i privat sektor der AFP inngår i tariffavtalen, derfor vil det være en del ansatte i privat næringsliv som ikke har mulighet til å ta ut AFP.

Reglene for uttak av AFP er like for alle sysselsatte i offentlig sektor. Samtidig er det også noen begrensninger sammenlignet med AFP-ordningen i privat sektor. Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med AFP, og AFP reduseres ved arbeidsinntekt over 15 000 kroner i året.

Les mer om forskjellene mellom AFP-ordningene i rapporten «Yrkesaktive blant eldre før og etter pensjonsreformen, 2016»

Flere tar ut AFP i privat sektor

Forskjellene mellom AFP-ordningene har naturligvis innvirkning på hvordan arbeid og pensjon kombineres i ulike sektorer.

Vi ser først på i hvilken grad de som fortsetter å arbeide, samtidig tar ut pensjon. Vi skiller ikke her mellom AFP eller pensjonsutbetalinger bare fra folketrygden, og vi ser først på aldersgruppen 62-66 år samlet. Figur 2 viser at det blant sysselsatte med uendret stillingsprosent i 2016 var betydelig større andel som samtidig tok ut pensjon i privat sektor, enn i kommunal og statlig sektor. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning strengere regler i offentlig sektor rundt det å kunne jobbe ved siden av AFP. For sysselsatte som går ned i stillingsprosent i 2016, er forskjellene mellom sektorene små. I offentlig forvaltning er dette personer som utnytter muligheten til å ta ut delvis AFP.

Figur 2. Andel sysselsatte 61-65 år per 4.kvartal 2015 som tar ut pensjon. Etter sektor og endring i stillingsprosent i 2016

Fylkeskommunal/kommunal sektor Privat sektor Statlig sektor
Uendret stillingsprosent i 2016 30 54 35
Redusert stillingsprosent i 2016 57 66 66

40 prosent av 62-åringene tar ut pensjon

Andelen som tok ut pensjon i 2016, er minst blant 62-årige sysselsatte (40 prosent) og øker med alderen til 57 prosent for 66-åringene. I figur 3 ser vi nærmere på hvordan sysselsatte i 2015 kombinerer arbeid og pensjon året etter, fordelt på ettårige aldersgrupper. Vi undersøker også om stillingsprosenten er endret fra året før. Det er en del forskjell i uttak av pensjon avhengig av alder, men bare for sysselsatte som fortsatte i samme stillingsprosent året etter. For disse øker andelen som tar ut pensjon med alderen.

Samtidig blir differansen mindre til sysselsatte med redusert stillingsprosent og ikke-sysselsatte. Blant sysselsatte som gikk ned i stilling eller sluttet å jobbe, var andelen som tok ut pensjon ganske lik, uavhengig av alder.

Figur 3. Andel syselsatte 61-65 år per 4.kvartal 2015 som tar ut pensjon. Etter alder og endring i stillingsprosent i 2016

Uendret stillingsprosent Redusert stillingsprosent Ikke sysselsatt i 2016
62 år 33 64 67
63 år 43 62 63
64 år 48 62 64
65 år 51 64 60
66 år 55 65 60

For 62-åringene har endringen i stillingsprosent størst betydning for uttak av pensjon. I 2016 begynte 33 prosent av 62-åringene med uendret stillingsprosent å ta ut pensjon. Denne andelen var om lag dobbelt så stor blant de som gikk ned i stillingsprosent eller sluttet å jobbe. Hovedgrunnen til denne differansen er mest sannsynlig begrensningene rundt det å kombinere arbeid og uttak av avtalefestet pensjon (AFP).

Færre kvinner enn menn tar ut pensjon tidlig

Menn i aldersgruppen 62-66 år kombinerer arbeid og pensjon i betydelig større grad enn kvinner i tilsvarende alder. I alt tok 36 prosent av kvinnene ut pensjon i 2016, mens tilsvarende andel blant menn lå på nesten 60 prosent. Figur 4 viser at denne ubalansen gjelder uavhengig av sektoren man var sysselsatt i. Blant de sysselsatte var andelen som kombinerer arbeid og pensjon, størst i privat sektor for begge kjønn. I privat sektor var det også størst forskjell mellom andelen menn og kvinner som tok ut pensjon.

Figur 4. Andel sysselsatte 61-65 år etter kjønn og sektor i 2015, som tar ut pensjon i 2016

Menn Kvinner
Kommunal sektor 47 26
Privat sektor 62 36
Statlig sektor 42 33

Det kan være flere grunner til disse forskjellene:

  • Færre kvinner har rett til å ta ut pensjon tidlig, for eksempel fordi de har gjennomsnittlig dårligere opptjening av rettigheter enn menn
  • Kvinner er overrepresentert i virksomheter i privat sektor som ikke har tariffestet AFP

Uførepensjon nest vanligste inntektskilde for dem som slutter å jobbe

56 prosent av de som sluttet jobben, tok ut pensjon i 2016. Blant disse ble om lag hver syvende registrert med en annen status i SFP-registeret i tillegg til uttak av pensjon, for eksempel som helt arbeidsledige eller mottakere av helserelaterte ytelser, slik som uførepensjon og arbeidsavklaringspenger.

De resterende 44 prosent sluttet å jobbe uten å ta ut pensjon.

For dem som ikke tok ut pensjon fra folketrygden, spilte forskjellige inntekter inn:

- 55 prosent mottok helserelaterte ytelser

- 15 prosent fikk utbetalt pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden

- 7 prosent var registrert som arbeidsledige eller under utdanning

- 23 prosent hadde ukjent status i SFP-registeret.  

Har tidligere jobb betydning for uttak av pensjon?

Videre ser vi nærmere på hvor i arbeidslivet de ikke-sysselsatte i 2016 var året før, og hvilken betydning dette hadde for uttak av pensjon.  

88 prosent var lønnstakere i 2015, 10 prosent var selvstendig næringsdrivende, mens resten jobbet som frilansere/oppdragstakere.

Blant lønnstakerne hadde stillingsprosenten året før betydning for uttak av pensjon og helserelaterte ytelser i 2016, slik figur 5 viser. Arbeidstakere med stillingsprosent over 80 i 2015 mottok helserelaterte ytelser i betydelig mindre grad enn lønnstakere med lavere stillingsprosent. Arbeidstakere jobber ofte i redusert stilling av helsemessige årsaker, og fortsetter med uttak av helserelaterte ytelser også etter at de pensjonerer seg.

Figur 5. Andel arbeidstakere som slutter å jobbe og tar ut pensjon eller helserelaterte ytelser i 2016, etter stillingsprosent året før

Stillingsprosent på 80 eller mer Stillingsprosent mellom 20 og 79 Stillingsprosent under 20
Mottar helserelaterte ytelser i 2016 13 33 43
Tar ut pensjon i 2016 62 49 37

Fordelingen etter sektor viser at blant dem som sluttet å jobbe i 2016, var 62 prosent sysselsatt i privat sektor og 38 prosent i offentlig sektor året før. Denne fordelingen var om lag den samme som den totale fordelingen for sysselsatte i aldersgruppen 62-65 år i 2015. Hvilken sektor man jobber i, har altså mest sannsynlig ingen betydning for hvor stor andel som slutter.

Sektoren man hadde vært ansatt i, hadde derimot betydning for hvilke ordninger man benyttet seg av etter at man sluttet å jobbe, slik figur 6 viser. I offentlig sektor var det større andel av de ikke-sysselsatte som tok ut AFP. Samtidig var andelen som tok ut alderspensjon, eller mottok helserelaterte ytelser, større i privat sektor.

Figur 6. Andel av de ikke sysselsatte som tar ut pensjon eller helserelaterte ytelser i 2016, etter sektor i 2015

Privat sektor Offentlig sektor
Mottar helserelaterte ytelser i 2016 24 21
Tar ut AFP-pensjon i 2016 36 48
Tar ut alderspensjon i 2016 16 10

Med andre ord ser vi at forskjellene mellom AFP-ordninger i offentlig og privat sektor har betydning for hvilke ordninger man benytter seg av. I privat sektor velger man i større grad å kombinere AFP med arbeid, mens de som slutter, i større grad tar ut alderspensjon fra Folketrygden. I offentlig sektor er det mindre gunstig å kombinere arbeid og AFP, mens andelen som benytter seg av offentlig AFP når de slutter å jobbe, er stor.

Nordby, P. & Næsheim, H. (2017).  Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2016. (Rapporter 2017/05). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/302659

Nerland, S., Aurdal, P. & Horgen, E. H. (2011). System for persondata - versjon 9. Dokumentasjon av årgangene 2008-2009. (Notater 2011/47).Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_201147/notat_201147.pdf

Kontakt