Jobbveksten flater ut

Publisert:

Fra 4. kvartal 2018 til 4. kvartal 2019 ble det i underkant av 43 500 flere jobber. Det tilsvarer en økning på 1,5 prosent. Jobbveksten har nå avtatt to kvartaler på rad.

Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser at det i 4. kvartal 2019 var omtrent 2 950 000 jobber (arbeidsforhold). Sammenlignet med samme kvartal året før ble det 43 500 flere jobber, en økning på 1,5 prosent.  Jobbveksten har flatet ut de to siste kvartalene, etter at den var på sitt sterkeste i 2. kvartal 2019 med 2 prosent.

Samtlige sektorer hadde i 4. kvartal lavere vekst i antall jobber fra tilsvarende kvartal året før enn i 3. kvartal. I privat sektor og offentlig eide foretak økte antall jobber i 4. kvartal med 35 100, eller 1,8 prosent fra året før. I 3. kvartal var økningen i sektoren på 41 300 jobber. I kommuneforvaltningen ble det i 4. kvartal 5 900 flere jobber sammenlignet med året før. Det er omtrent en halvering fra forrige kvartal da årsveksten var i underkant av 12 000 jobber i denne sektoren.

Figur 1. Endring i antall jobber fra samme kvartal året før, etter sektor

1. kv. 2019 2. kv. 2019 3. kv. 2019 4. kv. 2019
Statsforvaltningen 3119 3414 2465 2457
Kommuneforvaltningen 6722 6555 7469 3897
Privat sektor, offentlig eide foretak 40455 41359 36121 30202
Sum alle sektorer 50296 51328 46055 36556

Veksten i antall lønnstakere har også flatet ut i løpet av året. Antall lønnstakere økte i 4. kvartal med litt over 36 500, eller 1,4 prosent fra året før. I 2. kvartal var økningen på 51 300, eller 2 prosent.

Størst økning i bergverksdrift og utvinning

Selv om veksten i antall jobber har gått ned samlet sett, er det fortsatt næringer som vokser betraktelig. I bergverksdrift og utvinning ble det i 4. kvartal i underkant av 5 200 flere jobber, hele 9,1 prosent mer enn året før. I absolutte tall var økningen i antall jobber størst i helse- og sosialtjenester. Her var det 6 900 flere jobber enn på samme tidspunkt året før, noe som tilsvarer en økning på 1,1 prosent.

I motsatt ende finner vi varehandelen som er en av få næringer der det blir færre jobber. I 4. kvartal var det i underkant av 2 700 færre jobber i næringen enn året før, en nedgang på 0,7 prosent. Varehandelen har hatt reduksjon i antall jobber fra året før gjennom hele 2019, og nedgangen har forsterket seg utover året. I 3. kvartal var nedgangen på 1 500 jobber, tilsvarende -0,4 prosent.

I underkant av 800 000 nyansettelser

I løpet av et år er det mange som starter eller slutter i jobben. Tall for arbeidskraftsstrømmer viser at det i 4. kvartal 2019 var om lag 794 000 nyansettelser, eller 27 prosent av antall jobber i 4. kvartal 2018. 750 000, eller 26 prosent, av jobbene i 4. kvartal 2018 var avsluttet i løpet av året.

Hvor vanlig det er å starte eller avslutte jobben varierer i ulike deler av arbeidsmarkedet. Industrien samt finans og forsikring er blant områdene med minst utskiftninger i arbeidsstokken. Her var mindre enn 2 av 10 jobber i 4. kvartal opprettet i løpet av det siste året. I begge næringene var 17 prosent av jobbene i 4. kvartal 2018 avsluttet i løpet av året.

Forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet er derimot preget av mange kortvarige jobber og stor utskiftning av ansatte. I 4. kvartal 2019 var mer enn 40 prosent nyansettelser i disse næringene, sett i forhold til antall jobber året før. Av jobbene i 4. kvartal 2018 var også mer enn 4 av 10 avsluttet i løpet av året.  

Figur 2. Nyansettelser og avsluttede ansettelser 4. kvartal 2019 i prosent av jobber samme kvartal året før. Utvalgte næringsområder

Andel nyansettelser Andel avsluttede ansettelser
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 46 43
77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 43 40
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 28 28
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 26 25
86-88 Helse- og sosialtjenester 26 25
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 23 23
05-09 Bergverksdrift og utvinning 20 13
64-66 Finansiering og forsikring 19 17
10-33 Industri 18 17
00-99 Alle næringer 27 26

Lønnsveksten fortsetter å øke

Selv om veksten i antall lønnstakere ikke var like høy som i foregående kvartal, fortsatte lønnsveksten. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 45 100 kroner i 4. kvartal 2019, en økning på 3,6 prosent sammenlignet med året før. I første kvartal var årsveksten på 3,2 prosent og den har økt gradvis gjennom 2019.

Ser vi på sektor, lå lønnsveksten fra 4. kvartal 2018 til 2019 på 3,6 prosent for samtlige, med unntak av statsforvaltningen, som lå noe under, med en vekst på 3,3 prosent. Innen kommuneforvaltningen har imidlertid lønnsveksten økt med 1,5 prosentpoeng siden 2. kvartal. I samme periode har lønnsveksten i statsforvaltningen avtatt med 0,7 prosentpoeng

Figur 3. Vekst i gjennomsnittlig avtalt månedslønn fra samme kvartal året før, etter sektor

1. kv. 2019 2. kv. 2019 3. kv. 2019 4. kv. 2019
Statsforvaltningen 3.9 4.0 4.1 3.3
Kommuneforvaltningen 2.1 2.1 3.0 3.6
Privat sektor, offentlig eide foretak 3.3 3.6 3.6 3.6
Sum alle sektorer 3.2 3.4 3.5 3.6

I nesten samtlige næringer har lønnsveksten vært uendret eller økt i løpet av 2019, med to unntak; finansiering og forsikring og overnattings- og serveringsvirksomhet. Lavere lønnsvekst i disse to næringene skyldes endringer i lønnsberegningen i 4. kvartal 2018.

Undervisning hadde størst økning i lønnsveksten i løpet av 2019. I 4. kvartal var veksten 3,5 prosent, nesten 1 prosentpoeng mer enn i 1. kvartal. Industrien og bygge- og anleggsvirksomhet hadde en vekst på henholdsvis 0,5 og 0,6 prosentpoeng. Næringen varehandel, reparasjon av motorvogner var derimot stabil og hadde ingen endring i lønnsveksten i perioden.

Antall arbeidsforhold og lønn

Kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på registerdata fra A-ordningen. Den omfatter alle lønnstakerforhold tilknyttet virksomheter hjemmehørende i Norge blant bosatte lønnstakere og lønnstakere på korttidsopphold, uansett alder og om man er registrert som bosatt i Folkeregisteret (forventet opphold i Norge på minst seks måneder) eller ikke. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av statistikken.

Formålet med statistikken er å belyse utviklingen i antall arbeidsforhold og lønnstakere samt lønnsnivå på nasjonalt og regionalt nivå.

Statistikken har en annen populasjon enn Arbeidskraftundersøkelsen og Sysselsetting, registerbasert, men den har i hovedsak samme populasjon som Nasjonalregnskap. Artikkelen «Ulike tall om lønnstakere» beskriver noen av forskjellene mellom de ulike statistikkene.

 

 

Faktaside

Kontakt