Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Flere innvandrere i arbeid

Publisert:

Over 400 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2017. Disse utgjorde 65 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 77,7 prosent.

Andelen sysselsatte blant innvandrere økte med 1 prosentpoeng fra 4. kvartal 2016. I befolkningen ellers var økningen på 0,5 prosentpoeng. I absolutte tall var det en økning på over 17 000 sysselsatte innvandrere.

Ny aldersinndeling, 20–66 år

Fra og med 4. kvartal 2017 er det alderspopulasjonen 20-66 år som belyses i tabellene, mens 15–74 år ble benyttet tidligere. De mer marginale aldersgruppene på arbeidsmarkedet holdes nå utenfor statistikkgrunnlaget, men det er noen tall for aldersgruppen 15–74 år i statistikkbanktabellene.

Den eldste aldersgruppen, 66–74 år, har for øvrig en svært ulik fordeling blant innvandrere og resten av befolkningen, hhv. 3,3 mot 11,6 prosent. Den relativt store andelen alderspensjonister i majoriteten bidrar dermed til å trekke sysselsettingsnivået noe ned i denne gruppen når 74 år er øvre aldersgrense.

Figrur 1. Befolkningen 15-74 år etter innvandrerbakgrunn og alder. 4. kvartal 2017

15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-54 år 55-66 år 66-74 år
Befolkningen ekskl. innvandrere 8.7 9.0 23.9 26.9 19.9 11.6
Innvandrere 5.0 6.7 43.1 30.8 11.1 3.3

Med den nye aldersinndelingen er denne skjevheten borte, men vi kan fortsatt konstatere en større andel i den yrkesaktive aldersgruppen 25–39 år blant innvandrere enn i resten av befolkningen, 47 mot 30 prosent.

Når det gjelder den eldste gruppen, 55–66 år, er størrelsesforholdet omvendt. Her er andelene 12 prosent for innvandrere mot 25 prosent for befolkningen ellers.

Figur 2. Befolkningen 20-66 år etter innvandrerbakgrunn og alder. 4. kvartal 2017

20-24 år 25-39 år 40-54 år 55-66 år
Befolkningen ekskl. innvandrere 11.3 30.0 33.7 25.0
Innvandrere 7.3 47.0 33.6 12.1

Store variasjoner i sysselsettingsnivå

Det er imidlertid store variasjoner i sysselsettingsnivået innvandrergruppene imellom.

Blant innvandrere fra EØS-området, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingen naturlig nok høyere enn i andre grupper. I 4. kvartal 2017 var sysselsettingsandelen i alderssjiktet 20–66 år blant dem fra Norden på 79,3 prosent, mens de fra EØS-landene både i vest og i øst lå like under 74 prosent.

Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania samt Øst-Europa utenom EU lå ganske likt, på litt over 67 prosent. Gruppen fra Sør- og Mellom-Amerika lå nært opptil med 65,8 prosent sysselsatte, mens de fra Asia hadde lavere sysselsetting, 56,1 prosent. Som i foregående år hadde innvandrere fra Afrika lavest andel i arbeid med 48,6 prosent.

Kjønnsforskjellen er større blant innvandrere

Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 68,6 prosent og kvinner 61 prosent, en forskjell på 7,6 prosentpoeng. Tilsvarende differanse i befolkningen ellers var 3,1 prosentpoeng (menn: 79,2 og kvinner: 76,1 prosent).

- Betrakter vi de ulike nasjonalitetene, finner vi imidlertid grupper der kjønnsforskjellene er langt større enn gjennomsnittet for innvandrere. Dette gjelder blant annet dem fra Pakistan, Afghanistan, Somalia og Tyrkia. På den annen side har innvandrere blant annet fra Bosnia-Hercegovina, Iran, Myanmar og Serbia kjønnsforskjeller omtrent på nivå med hele befolkningen.

Figur 3. Sysselsatte innvandrere 15-74 år etter utvalgte fødeland og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2017

Kvinner Menn
Syria 10.7 25.5
Sudan 26.6 40.3
Somalia 28.7 48.2
Pakistan 35.2 69.6
Afghanistan 38.7 70.2
Irak 41.6 53.1
Marokko 41.8 56.7
Eritrea 42.9 48.8
Tyrkia 42.9 64.0
India 52.8 72.7
Etiopia 53.8 59.9
Iran 54.9 59.1
Kosovo 56.4 66.8
USA 60.4 70.4
Vietnam 60.8 66.4
Chile 64.6 69.9
Russland 64.6 64.0
Storbritannia 65.2 75.4
Myanmar 65.7 69.4
Romania 66.6 71.8
Sri Lanka 67.5 76.5
Thailand 67.5 66.3
Bosnia-Hercegovina 68.2 72.0
Filippinene 68.2 79.7
Kroatia 69.7 76.9
Latvia 70.1 70.7
Polen 70.7 77.4
Litauen 72.4 76.2
Danmark 74.5 78.3
Serbia 75.5 79.6
Tyskland 75.9 80.0
Sverige 81.9 82.7
Innvandrere i alt 61.0 68.6
Befolkningen ekskl. innvandrere 76.1 79.2

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde litt under 24 000 sysselsatte (i alderen 20–66 år) i 4. kvartal 2017.

Ser vi på de to mest yrkesaktive aldersgruppene blant dem, 25–29 år og 30–39 år, var henholdsvis 73,2 og 76,3 prosent sysselsatt. Dette er henholdsvis 6,4 og 8,9 prosentpoeng under nivået i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. På den annen side ligger sysselsettingen hos norskfødte med innvandrerforeldre 12,3 og 7,2 prosentpoeng over innvandrerne i de to nevnte aldersgruppene.

Sysselsatte (20–66 år), etter innvandrerkategori, verdensregion og alder. 4. kvartal

Til tabellen

Akershus hadde høyest sysselsetting blant innvandrere

Innvandrere bosatt i Akershus hadde høyest sysselsetting i 4. kvartal 2017 med en andel på 70,5 prosent. Dernest kom Troms og Sogn og Fjordane, begge fylker med litt over 68 prosent. Aust-Agder hadde det laveste sysselsettingsnivået blant innvandrere, 58,1 prosent, mens Telemark og Vest-Agder lå i underkant av 59 prosent.

Nesten alle landets fylker hadde økning i sysselsettingen blant innvandrere. Østfold var fylket med sterkest økning, 1,8 prosentpoeng. Kun to fylker hadde uendret sysselsetting, Aust-Agder og Finnmark.

Sysselsatte (20–66 år), etter todelt landgruppe og bosted. 4. kvartal

Til tabellen

Økning blant lønnstakere på korttidsopphold

Det var i alt en økning på 4 440 lønnstakere på korttidsopphold fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Økningen fant i hovedsak sted blant dem fra EU-landene i Øst-Europa (fortrinnsvis Polen og Litauen).

Blant lønnstakere fra nordiske land var det derimot en nedgang på 2 100 personer. I alt var det registrert 82 579 lønnstakere på korttidsopphold i 4. kvartal 2017.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag (a-ordningen) fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte.

Det er to hovedendringer i statistikken fra og med 2015: a) Nytt datagrunnlag; A-ordningen (se nettsiden for a-ordningen for mer informasjon) og b) Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) brukes ikke lenger for å bestemme totalnivået for antall lønnstakere. Dette innebærer at årgangene fra og med 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger.

Bruddet i statistikken er nærmere omtalt i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

 

Nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

 

 

Kontakt